Redigerer Kärnten (avsnitt)

=== Andre verdenskrig og tiden etterpå (1940−) ===
Kärnten ble lenge spart for krigens brutaliteter, men mot slutten av 1943 fikk de allierte kontroll over flyplassen i Friuli, og utførte bombetokt. Klagenfurt ble noe skadet, mens Villach fikk store skader under bombeangrepene.<ref>[http://www.villach.at/inhalt/29371_60960.asp Kopie von Als bei uns die Bomben fielen...] {{Wayback|url=http://www.villach.at/inhalt/29371_60960.asp |date=20140305212208 }} - Villach.at, 1. april 2005, hentet 25. februar 2014</ref> Før krigens formelle slutt hjalp nasjonalsosialistene til med å overføre makten til kristendemokrater og sosialdemokrater. 

Etter Tysklands kapitulasjon gikk [[den jugoslaviske folkehæren]] (tidligere [[partisaner (Jugoslavia)|partisaner]] inn i Kärnten og proklamerte jugoslavisk militær kontroll. Britiske styrker gikk også inn, og fra 20. mai hadde britene militær kontroll. Jugoslavia gjorde formelt krav på Kärnten etter krigen, fram til 1948 med støtte av [[Sovjetunionen]]. Kravet ble endelig avvist ved konferansen i Paris i juni 1949.<ref name="AlliedOcc" />

Mange flyktninger fra Jugoslavia søkte tilflukt i Kärnten, blant dem soldater fra Kroatia og Slovenia som hadde kjempet mot partisanene og ønsket å overgi seg til britene. Britene avviste dem, og de ble overgitt til Jugoslavia eller på annen måte hjemsendt ved tvang. Dette førte til [[Bleiburg-massakren]], hvor folkehæren summarisk henrettet et stort antall mennesker. Massakren har fått sitt navn etter grensebyen [[Bleiburg]], hvor de fleste tvangsutsendelsene og de første henrettelsene fant sted.<ref>[http://ktnv1.orf.at/stories/193628 Kroatiens Präsident "verwundert"] - ORF, 17. mai 2007, hentet 25. februar 2014</ref><ref name="AlliedOcc" />

Etter at den allierte okkupasjonen av Østerrike tok slutt i 1955, var det relativt få problemer i Kärnten. I 1964 fikk Østerrike sin første og, per 2014 eneste, forbundskansler fra Kärnten i [[Josef Klaus]]. Han startet flere reformer, men tapte valget i 1970.

==== Høyrebølge og tilbakeslag ====
[[Fil:Jörg Haider 28082008.jpg|thumb|[[Jörg Haider]] var lenge en dominerende skikkelse på høyresiden i Kärnten.]]
Det anstrengte forholdet mellom slovensktalende og tysktalende i Kärnten fra andre verdenskrig ble bedre, om enn det var en markant nedgang i antall slovensktalende mellom 1951 og 1961 (se [[#Demografi|demografi]]). I 1972 skjedde et systematisk hærverk på veiskilt i Kärnten, omtalt som «Ortstafelsturm», etter at det ble bestemt at alle informasjonsskilt skulle stå på tysk og slovensk, noe som var svært lite populært sør i Kärnten.<ref>[http://www.minorityrights.org/?lid=1884&tmpl  Slovenes of Carinthia and Styria] - Minority Rights, hentet 25. februar 2014</ref> I tillegg er organisasjonen Kärntner Heimatdienst blitt kritisert både for aktiv deltakelse i fjerning av disse skiltene, og generelt for antislovenske holdninger.<ref>Martin Bolkovac: [http://www.trend.infopartisan.net/trd1102/t081102.html Die slowenischen Partisanen in Kärnten] - Infopartisan.net, udatert (sannsynligvis 2002), hentet 20. mai 2014</ref> FPÖ og ÖVP stemte imot forslaget om å innføre tospråklige skilt i den østerrikske riksdagen. Om forholdet mellom slovensktalende og tysktalende østerrikere er bedret, er det likevel slik at fremmedfiendtlighet ble regnet som en av grunnene til at Jörg Haiders høyrepopulistiske parti BZÖ ble populært.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/sterrikerne-gruer-seg-5566801.html Østerrikerne gruer seg] - Aftenposten</ref> 

FPÖ markerte seg først i 1989, da i tredje året under ledelse av [[Jörg Haider]]. Ti år senere, i 1999, begynte Kärnten særlig med en sterk dominans av partier på ytre høyreside. FPÖ under Jörg Haiders populistiske politikk vant frem i et Kärnten som var økonomisk utdatert.<ref name="guardian" /> Under det nasjonale valget i 1999 ble FPÖ så stort at de gikk inn i regjeringssamarbeid med ÖVP. Dette skapte store kontroverser i Europa, og året etter gikk Haider av for å blidgjøre kritikerne.<ref>[http://www.theguardian.com/world/2000/feb/29/austria.comment No way out] - The Guardian, 29. februar 2000, hentet 13. mars 2014</ref> Nettopp Haider fastholdt på at skilt ikke skulle stå på slovensk i tillegg til tysk, og enda den østerrikske høyesteretten anså det for i strid med grunnloven, fortsatte Haider å nekte slovenske skilt. FN anklaget i 2008 Kärnten for fremmedfrykt.<ref>[http://www.austriantimes.at/?c=1&id=8237 UN slams Austria's 'xenophobia'] {{Wayback|url=http://www.austriantimes.at/?c=1&id=8237 |date=20140228193506 }} - Austrian Times</ref> 

I 2004 konsentrerte Haider seg om politikk på delstatsnivå, og hjalp til med å få stor støtte av velgerne. I 2005 dannet Haider [[Bündnis Zukunft Österreich]] (BZÖ) som del av en splittelse i FPÖ.<ref>[http://kaernten.orf.at/news/stories/2607005/ Die bewegte Vergangenheit des BZÖ] - ORF Kärnten, 2. oktober 2013, hentet 13. mars 2014</ref> BZÖ rakk ikke å stille til delstatsvalget i 2005. I perioden frem til 2008 hadde Haider skaffet stor lokal oppmerksomhet rundt BZÖ, men han døde i en bilulykke 11. oktober samme år.

FPÖ mistet ved valget i 2009 svært mange stemmer til BZÖ. Imidlertid meldte alle representantene for BZÖ seg ut av partiet og dannet et eget parti, [[Die Freiheitlichen in Kärnten]] (opprinnelig delstatsavdelingen til FPÖ, inaktivt en stund), i desember 2009 som resultat av uenigheter med moderpartiet. De ville gå lenger til høyre, de mislikte den økonomiske politikken og skandalene som kom i kjølvannet av nasjonaliseringen av banken Hypo Alpe Adria.<ref>[https://archive.today/20120707034422/http://austrianindependent.com/news/Politics/2010-01-18/414/BZ%D6_to_stay_in_Carinthia_despite_FPK_'revolt' BZÖ to stay in Carinthia despite FPK 'revolt'] - Austrian Independent (arkiv), 18. januar 2010, hentet 16. februar 2014</ref>

Den lokale banken Hypo Alpe Adria hadde gjort en del investeringer på 1990-tallet og blitt stor. Imidlertid sank den kraftig på 2000-tallet, og det kom frem en del bemerkelsesverdige ting rundt bankens aktiviteter. Den var anklaget for å ha finansiert våpensalg under krigene i [[Kroatia]] og [[Bosnia-Hercegovina]] på 1990-tallet, for å ha drevet med narkotikasmugling, og betalt Jörg Haider og andre politikere for å åpne dører for dem i Kroatia.<ref>[http://www.economist.com/node/16996984 Carinthian capers] - The Economist, 9. september 2010, hentet 16. februar 2014</ref> På tross av investeringene var banken nær konkurs, og måtte nasjonaliseres i 2010, noe som kostet svært mange penger. Da banken først ble solgt til en bayersk bank, ble flere politikere anklaget for innsidehandel. Undersøkelser kom frem som anså at Haider hadde brukt banken som en egen sparegris.<ref name="legacy" /> Dette var ikke den eneste av skandalene som dukket opp rundt slutten av Haiders liv, men det var den mest dominerende.<ref name="legacy" />

FPK valgte nærere bånd med FPÖ. Slik ble FPÖ, via FPK, igjen det mest innflytelsesrike partiet i Kärnten. Dette medførte store krangler mellom BZÖ og FPÖ foran valget i 2013.<ref name="swamp" />

I juni 2013 formaliserte FPK sammenslåingen med FPÖ.<ref>Elisabeth Steiner: [http://derstandard.at/1371171020641/973-Prozent-stimmen-fuer-Wiedervereinigung-von-FPK-und-FPOe "Kärnten ist wieder freiheitlich und ungeteilt"] Der Standard, 28. juni 2013, hentet 16. februar 2014</ref> Da hadde imidlertid SPÖ vunnet valget og tatt over styringen i landet i samarbeid med ÖVP og Die Grüne. 

ÖVP, som tidligere dannet regjering med FPÖ, selv er et konservativt høyre-sentrum-parti, men valgte å samarbeide med sosialdemokratene. ÖVP ble selv også berørt av skandalene rundt Hypo Alpe Adria.<ref name="swamp" /> Blant annet ble en av deres ledere fengslet for korrupsjon.<ref name="guardian" /> Likevel gikk det ikke like hardt utover dem. 

Det er tegn til forandring hva gjelder fremmedfrykt, ettersom lederen for delstatsregjeringen uttalte den 13. desember 2011 at han håpet å følge Steiermarks eksempel og tillate ikke-østerrikske statsborgere inn i brannvesenet.<ref>[http://www.austriantimes.at/news/General_News/2011-12-13/38173/Migrants_officially_allowed_in_the_fire_service Migrants officially allowed in the Fire service] {{Wayback|url=http://www.austriantimes.at/news/General_News/2011-12-13/38173/Migrants_officially_allowed_in_the_fire_service |date=20140228192948 }} - Austrian Times</ref> I august 2011 ble også skiltene i enkelte byer tospråklige.<ref>[http://austriantimes.at/news/General_News/2011-08-16/35582/Bilingual_place-name_signs_erected_in_Carinthia Bilingual place name signs erected in Carinthia] {{Wayback|url=http://austriantimes.at/news/General_News/2011-08-16/35582/Bilingual_place-name_signs_erected_in_Carinthia |date=20140228193630 }} - Austrian Times, 16. august 2011, hentet 25. februar 2014</ref>