Redigerer Hurum (avsnitt)

==Historie==
Hurum kommune ble oppretta i 1837 da [[formannskapslovene]] trådte i kraft, med samme grense som Hurum prestegjeld. Kommunegrensa har vært uforandra siden etableringa. Tettstedet Holmsbu fikk status som [[ladested]] i 1847, men ble ikke en egen kommune.

=== Administrative forhold ===
I forhistorisk tid var Hurum tinglag sannsynligvis del av fylket ''[[Vingulmark]]''. I middelalderen ble Hurum en del av [[Oslosysla]]. På 1500-tallet ble Hurum, sammen med Lier og Røyken, del av Bragernes len (seinere Bragernes fogderi) under Akershus hovedlen (seinere Akershus stiftamt). Mellom 1662 og 1699 utgjorde Hurum og Røyken et eget fogderi. Fra 1699 var Hurum del av Buskerud fogderi, fra 1760 Buskerud amt, som fra 1919 ble kalt Buskerud fylke.<ref name="nb.no">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8c723cab53997960535f65968313b4a5?searchText=hurum%20herred&page=35|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-01-28|verk=www.nb.no}}</ref>

==== Juridisk embetskretstilhørighet ====
I tidlig middelalder tilhørte Hurum [[Borgartinget|Borgartingslagen]]. Mellom 1604 og 1797 hørte Hurum inn under Oslo lagtings jurisdiksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/borgarting-lagmannsrett/om-borgarting-lagmannsrett/om-domstolen/Historikk/Lagting-og-lagsogn-frem-til-1797/|tittel=Lagting og lagsogn frem til 1797|besøksdato=2020-01-28|etternavn=Share|etternavn2=Print|språk=no|verk=Norges Domstoler}}</ref> Denne ble videreført til Kristiania Overret mellom 1797 og 1890, og videre til Borgarting lagmannsrett fra og med 1890.<ref>{{Kilde www|url=https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/borgarting-lagmannsrett/om-borgarting-lagmannsrett/om-domstolen/Historikk/Lagmannsretten-1890-1936/|tittel=Lagmannsretten 1890-1936|besøksdato=2020-01-28|etternavn=Share|etternavn2=Print|språk=no|verk=Norges Domstoler}}</ref> Mellom 1936 og 1995 ble embetskretsen kalt Eidsivating lagmannsrett, mens en reform i 1995 igjen førte til at Hurum ble underlagt Borgarting lagmannsrett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/borgarting-lagmannsrett/om-borgarting-lagmannsrett/om-domstolen/Historikk/Lagmannsretten-av-1936/|tittel=Lagmannsretten av 1936|besøksdato=2020-01-28|etternavn=Share|etternavn2=Print|språk=no|verk=Norges Domstoler}}</ref>

På underrettsnivå var Hurum underlagt Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri mellom 1591 og 1991. I 1991 ble sorenskriveriet nedlagt, og Hurum herredsrett ble slått sammen med Drammen byrett (fra 2002 Drammen tingrett).<ref>{{Kilde www|url=https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/drammen-tingrett/om-nn-tingrett/historikk/|tittel=Historikk|besøksdato=2020-01-28|fornavn=Del|etternavn=siden|fornavn2=Skriv|etternavn2=ut|språk=no|verk=Norges Domstoler|arkiv-dato=2020-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200128154744/https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/drammen-tingrett/om-nn-tingrett/historikk/|url-status=død}}</ref>

==== Geistlig inndeling ====
I middelalderen tilhørte hele Hurum Hovs kirkesogn. Etter reformasjonen ble navnet endra til Hurum sogn. Fra de eldste tider var dette sognet en del av Oslo bispedømme og Oslo prosti. I 1947 ble Hurum overført til det nyoppretta Tunsberg bispedømme og Drammen prosti (fra og med 1999 Lier prosti). I nyere tid er Hurum delt i to kirkesogn, som fra og med 2020 er underlagt Asker prosti i Oslo bispedømme. Hurum kirke og Kongsdelen kirke er sognekirker i Nordre Hurum sogn, og Holmsbu kirke og Filtvet kirke er sognekirker i Søndre Hurum sogn.<ref>{{Kilde www|url=https://kirken.no/askerfellesrad|tittel=Asker kirkelige fellesråd|besøksdato=2021-07-28|språk=nb-NO|verk=Asker kirkelige fellesråd}}</ref>

==== Militær inndeling ====
I tida da [[Leidang|leidangen]] fungerte, var området rundt Oslofjorden inndelt i [[Skipreide|skipreider]]. Skipreideinndelinga i Indre Oslofjord er noe usikker. Asker og Røyken utgjorde trolig ett skipreide. Sannsynligvis utgjorde Hurum et eget skipreide, og Strømmens sogn på vestsida av Drammensfjorden var trolig en del av dette skipreidet.<ref>Ødegaard, Marie. 2015. Tingsted og territorium. Organisering av rettslandskapet i Viken i jernalder og middelalder. Avhandling for graden philosophiae doctor. Universitetet i Bergen (s. 159).</ref> I dansketida ble Hurum del av det Akershusiske regiment, og fra og med 1718 det første Akershusiske infanteriregiment. Til dette hørte også et dragonkompani (det Lierske) og et artillerikompani. Siden ble Hurum del av Numedals bataljon under den 2. Akershusiske brigade.<ref name="nb.no"/>

=== Forhistorisk tid ===
[[Fil:Gravhaug på Inglingstad i Hurum - ID-70813.jpg|miniatyr|Gravhaug fra jernalderen på Inglingstad.]]
Bosetninga på Hurumlandet i [[Mesolitikum|eldre steinalder]] var knytta til sjøen. De eldste spor etter mennesker i Hurum er funn av flint ved Nåbyvann, 163 moh.<ref>C.50214 og C.51531.</ref> Det er registrert ei rekke lokaliteter fra alle underperioder av eldre steinalder i kommunen, men særlig tallrike er funna fra nøstvetfasen. I 1997 ble sju boplasser ved Drøbaksundet utgravd i forbindelse med anlegget av [[Oslofjordforbindelsen]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Oslofjordforbindelsen. Arkæologiske undersøgelser ved Drøbaksundet|etternavn=Ballin|fornavn=Torben B.|utgiver=Universitetets Oldsakssamling|år=1998|isbn=82-7181-149-5|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Også fra [[yngre steinalder]] er det gjort mange funn i kommunen. Mest kjent er dyssegravene på Rødtangen fra ca. 3400–3300 f. Kr., som er blant de ytterst få megalittgravene av [[traktbegerkulturen]]s type som er funnet i Norge.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=En dysse på Holtenes i Hurum. Nytt lys over østnorsk traktbegerkultur|publikasjon=Viking|url=|dato=1985|forfattere=Einar Østmo|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> Den ene av disse nevnes av og til som «Norges eldste stående byggverk». Det er også gjort funn av skjeletter i [[hellekiste]]r fra den yngste delen av yngre steinalder i sandtaket på Verket.<ref>{{Kilde bok|tittel=Krigergraver : en dokumentarisk studie av senneolittiske hellekister i Norge|etternavn=Østmo|fornavn=Einar|utgiver=Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=88-108|kapittel=|sitat=}}</ref>

Fra [[Bronsealderen i Norge|bronsealderen]] er det gjort funn av fem bronsegjenstander i Hurum. De fleste av de mange [[gravrøys]]ene langs sjøen, og på kollene i innlandet, stammer trolig også fra denne tida. Ved Arnestøa mellom Holmsbu og Rødtangen ligger det et felt med [[skålgroper]] på et svaberg.<ref>{{Kilde bok|tittel=Tillaløkka 6 - Skålgroper. 08/1247, Hurum kommune.|etternavn=Pedersen|fornavn=Ellen Anne|utgiver=Buskerud fylkeskommune. Utviklingsavdelingen.|år=2016|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Funna fra [[Jernalderen i Norge|eldre jernalder]] i kommunen er få, men ei rekke [[kokegrop]]er og [[Dyrkingslag|dyrkningslag]] på Klokkarstua<ref>{{Kilde bok|tittel=Reguleringsplan Hovtun. 2012/1977, Hurum kommune.|etternavn=Halvorsen|fornavn=Sunniva W.|utgiver=Buskerud fylkeskommune. Utviklingsavdelingen|år=2013|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> og Storsand<ref>{{Kilde bok|tittel=Kulturhistorisk registrering. Hurum kommune. Storsandprosjektet. Rapport Storsand og Grønsand. Saksnr.:08/1207, 08/157108/1571|etternavn=Grindkåsa|fornavn=Line|utgiver=Buskerud fylkeskommune. Utviklingsavdelingen.|år=2009|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Undersøkelse av bosetningsspor, 14-16 november 2000. Slottet 54/1 i Hurum, Buskerud|etternavn=Aannestad|fornavn=Hanne Lovise|utgiver=Universitetets kulturhistoriske museer. Oldsakssamlingen.|år=2000|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> er datert til denne tida. Hurums største bevarte [[gravhaug]], som ligger på Inglingstad på Klokkarstua, stammer trolig også fra denne tida, fordi det er funnet fragmenter av ei hårnål av bein fra [[Romersk jernalder|romertida]] i haugen.<ref>C.28235</ref> På gravfeltet Vannsbrekka på Storsand undersøkte antikvar Nicolay Nicolaysen 24 gravhauger i 1890, og mange av disse ble trolig bygd i eldre jernalder.<ref>{{Kilde bok|tittel=Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring. Aarsberetning 1890.|etternavn=Nicolaysen|fornavn=Nicolay|utgiver=|år=1891|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=54-60|kapittel=|sitat=}}</ref>

Fra [[yngre jernalder]] er det gjort tallrike funn i kommunen. Gravfelt med gravhauger finnes i nærheten av gårdstuna til de fleste av gårdene som vi kjenner omtalt i kilder fra middelalderen. På gården Hov ble det tidlig på 1800-tallet funnet ei båtgrav fra vikingtida.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=78|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I kirkegårdsporten til Hurum kirke, som ligger på Hov, er det også funnet et stolpehull som er datert til tida 770-880 e. Kr.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurum kirke 3 - 2010. Arkeologisk overvåkning av grøft for sprinkleranlegg. Hurum kirke, Buskerud (ID 84662). NIKU Oppdragsrapport 179/2010.|etternavn=Lorvik|fornavn=K.|utgiver=Norsk institutt for kulturminneforskning|år=2010|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Alle gravfunn som hittil er kjent fra vikingtida i Hurum er branngraver.

=== Middelalder ===
[[Fil:Hurum_middelalderkirke.jpg|miniatyr|Hurum kirke fotografert tidlig på 1900-tallet.{{Byline|H. C. Neupert/Riksantikvaren}}]]
Gårdshistoriske undersøkelser har vist at det trolig fantes snaut 100 gårdsbruk i Hurum før 1350. Folketallet kan ha ligget på rundt 600-700 mennesker. I nærheten av dagens gårdstun er det på mange gårder gjort funn av diverse smågjenstander fra middelalderen, som spinnehjul, vektlodd og mynter. [[Hurum kirke]] ble trolig bygd en gang i løpet av andre halvdel av 1100-tallet<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=147|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>, og på den gamle kirkegården er det gjort funn av et skjelett av en ung mann som er datert til mellom 1030 og 1160.<ref>{{Kilde bok|tittel=Skjelettfunn fra middelalder og nyere tid fra Hurum kirke, Hurum k., Buskerud. Rapport NIKU Osteoarkeologiske undersøkelser 286/2011|etternavn=Sellevold|fornavn=B.|utgiver=|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det tyder på at det sto ei eldre stavkirke på stedet før den nåværende steinkirka ble bygd. 

[[Svartedauden]] i 1349/1350 ramma også Hurum hardt. Rundt 40 % av gårdsbruka i bygda ble lagt øde.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=152|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I seinmiddelalderen etablerte adelsfamilien [[Bolt (adelsslekt)|Bolt]] seg i Hurum, da storgården [[Tronstad Gård|Tronstad]] kom i Agmund Bolts eie på 1390-tallet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=156|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Ved siden av jordbruket var saltkoking den viktigste næringsveien i Hurum i middelalderen. Gårdenes landsskyld ble oppgitt i salt. Ei rekke stedsnavn minner fortsatt om saltkokinga, så som ''Saltskjær'' i Drammensfjorden, ''Saltbustø'' ved Skyttelvik, og ''Saltbodvollen'' på Storsand.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=128-130|kapittel=|sitat=}}</ref>

Fra middelalderen stammer trolig inndelinga av bygda i fire [[fjerding]]er: Kirkebygda, Tronstadfjerdingen, Rødsbygda og Sandsbygda.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=100|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Oldtidsveien [[Sandsstien]] er nevnt ved navn i [[biskop Eysteins jordebok]] allerede på 1390-tallet, og var en viktig veiforbindelse mellom Drøbaksundet i Oslofjorden og Svelviksundet i Drammensfjorden.

=== Tidlig nytid ===
[[Fil:Tronstad_in_Hurum.jpg|miniatyr|Hovedbygningen på Tronstad slik den ble gjenoppbygd etter brann i 1753. Bildet er tatt før 1888, da huset ble revet.{{Byline|Riksantikvaren}}]]
Utover på 1500-tallet begynte antallet gårdsbruk i Hurum å øke igjen, etter å ha vært på et minumum i seinmiddelalderen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=167|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Bygdas beliggenhet mellom Oslofjorden og Drammensfjorden, samt den rike tilgangen på tømmer, gjorde at Hurums bønder tidlig benytta seg av mulighetene for trelasthandel som [[oppgangssag]]a gav. Sagbruksvirksomheten var stor fram til omkring 1700, og brakte enkelte bønder stor velstand. Da var skogen så uthogd at bjelkehogst tok over som viktigste tilvirkningsmåte.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=302|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I forbindelse med trelasthandelen ble det oppretta et tollsted på Storsand omkring 1600, kalt ''Sands tollsted''. I 1711 ble tollboden flytta til Drøbak.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=188-192|kapittel=|sitat=}}</ref>

Adelsfamilien [[Huitfeldt]] etablerte seg i Hurum i 1582, da Anders Huitfeldt gifta seg med arvingen til storgården Tronstad. Han og etterkommerne samla et stort jordegods i bygda. Tronstadgodset gikk i oppløsning da enka etter sjøhelten Iver Huitfeldt døde i 1750, og Hurum-greina av familien døde ut i 1807. 

Få bygninger fra før 1800 er bevart i Hurum. Hovedbygningene på Selvik søndre og Jaren mellom stammer fra henholdsvis første og tredje kvartal av 1600-tallet, og ble freda i 1923.<ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86515|tittel=Kulturminnesøk|besøksdato=2020-03-01|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=kulturminnesok.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86514|tittel=Kulturminnesøk|besøksdato=2020-03-01|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=kulturminnesok.no}}</ref> Freda er også ei dør i barokkstil fra tredje kvartal av 1600-tallet i hovedbygningen på Holm.<ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86514|tittel=Kulturminnesøk|besøksdato=2020-03-01|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=kulturminnesok.no}}</ref> 

Den første industrien i Hurum ble etablert allerede i 1781, da det ''[[Schimmelmanns glassverk|Schimmelmannske glassverk]]'' ble anlagt på Verket, som et ledd i myndighetenes merkantilistiske politikk. Rester etter anlegget finnes fortsatt på Bakkeløkka på Verket. Glassverket produserte stort sett buteljer, vindusglass og mindre ting av brunt og grønt glass. Verket var lenge som et eget lite samfunn i Hurum, og bygdas første faste skole ble oppretta her i 1789. I hele sin driftsperiode hadde glassverket dårlig økonomi, og det ble nedlagt i 1832.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind I. Bygdehistorie inntil 1807.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=|år=1963|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=325-336|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Tidlig moderne tid før industrialiseringa (1814–1875) ===
Folketallet i Hurum vokste på 1800-tallet, og før 1870-tallet foregikk den største økninga i folkemengden mellom 1835 og 1845. Dette framgår av tabellen nedenfor:
{| class="wikitable"
|+Folkemengde i Hurum 1801-1875<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurum herred. En historisk-topografisk beskrivelse.|etternavn=Johnsen|fornavn=Oscar Albert|utgiver=Alb. Cammermeyers forlag|år=1903|utgivelsessted=Kristiania|side=43}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie. Bind II: Bygdehistorie 1807-1940.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=Hurum bygdeboknemnd, Buskerud.|år=1969|utgivelsessted=Hurum|side=152}}</ref>
!År
!Folkemengde
|-
|1801
|1260
|-
|1815
|1199
|-
|1825
|1699
|-
|1835
|1832
|-
|1845
|2228
|-
|1855
|2540
|-
|1865
|2964
|-
|1875
|2912
|}
Utvandringa til Amerika fra Hurum var størst rundt midten av 1800-tallet. Mellom 1841 og 1868 emigrerte minst 98 voksne og 65 barn fra bygda.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums Historie. Bind II: Bygdehistorie 1807–1940.|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred L.|utgiver=Hurum bygdeboknemnd, Buskerud|år=1969|utgivelsessted=Hurum|side=156}}</ref>

Det kommunale sjølstyret i 1837 førte gradvis til utvikling av flere lokale samfunnsinstitusjoner i Hurum. Fattigvesen og skolevesen var de viktigste kommunale oppgavene den første tida. Faste skoler ble oppretta i Holmsbu i 1844 (ny skole bygd i 1865), på Langbråtan i Kirkebygda i 1858, på Verket i 1862, på Selvikstranda ved Drammensfjorden i 1863, på Sundby i Sandsbygda i 1865, på Folkestad i Tronstadfjerdingen i 1867, på Filtvet i Rødsbygda i 1869 og på Grytnes ved Sætre i 1872.

I 1862 ble Hurum sparebank oppretta, med kapital fra det gamle kornmagasinet som var blitt bygd på prestegården Berg i 1809 under Napoleonskrigene. Sparebanken fikk stor betydning for bygdas innbyggere, og de fleste innskuddene kom fra småsparere.

Bygdas første meieri ble anlagt på Liltvet i 1867. Det ble nedlagt etter noen år, og et nytt meieri var i mellomtida bygd på Hov. Det gikk opp og ned med økonomien til meieriet, som ikke var i kontinuerlig drift. 
[[Fil:Hurum_meieri_1919.jpg|miniatyr|Hurum meieri på postkort datert 1919.{{Byline|Hurum lokalhistoriske arkiv}}]]
Mange huringer livnærte seg av sjøfart, og fram til 1870-tallet ble det bygd en god del større seilskuter på verft i bygda. Det var også tradisjon for å bygge mindre småbåter. Særlig kjent er den såkalte ''Knivsvikprammen'' eller ''[[Holmsbupram]]men'', som er godt tilpassa de sterke strømforholda i Svelvikstrømmen.

[[Isdrift]] ble ei viktig binæring for mange bønder fra omkring 1850 og utover. I den forbindelse ble det bygd mange isdammer rundt omkring i bygda, som fortsatt finnes i dag.

Utover på 1800-tallet begynte også foreningslivet i bygda så smått å komme i gang. På 1840-tallet ble det etablert et almuebibliotek (folkeboksamling) etter initiativ fra sognepresten. I 1841 ble det stifta ei avholdsforening, som kun ble kortvarig. Kortvarig, men merkbar, ble også ''[[Thranebevegelsen|Thranitterbevegelsen]]'' i bygda. Hurums første arbeiderforening ble stifta den 30. juni 1850. Etter arrestasjonen av Marcus Thrane i 1851 ble kåra for foreninga vanskeligere, og den opphørte etter utgangen av 1851. Rodeformann Gullik Jensen, som var husmann på prestegården, ble arrestert, tiltalt og dømt sammen med Thrane.

=== Moderne tid fram til 1940 ===
[[Fil:Hurum_fabrikker.jpg|miniatyr|Hurum fabrikker ble bygd i 1907. Dette fotografiet er tatt få år etter at fabrikken sto ferdig.{{Byline|Hurum lokalhistoriske arkiv}}]]
I 1875 anla Nitroglycerin Compagniet AS en sprengstoffabrikk på Engene ved Sætre. Det ble begynnelsen på den moderne industrien i Hurum. Framstillinga av nitroglyserin baserte seg på [[Alfred Nobel]]s metode. I tilknytning til anlegget ble det bygd en fabrikk for produksjon av ballistitt på 1890-tallet, og en fabrikk for produksjon av svovelsyre rett etter 1. verdenskrig. Det var to store eksplosjonsulykker på sprengstoffabrikken: første gang den 19. mai 1919 med åtte døde, andre gang den 6. oktober 1934 med fire døde.

Til søndre Hurum kom industrien med anlegget av Tofte Cellulosefabrik AS i 1897, og cellulosefabrikken Hurum Fabriker AS på Sagene like ved i 1907. Initiativtaker til bygginga av begge fabrikkene var forretningsmannen [[Anthon B. Nilsen]] fra Svelvik. 

Både på Tofte/Sagene og Sætre utvikla det seg en sterk arbeiderkultur, og fra 1920 var Arbeiderpartiet det største partiet i kommunen.

Foruten industrien var næringslivet i bygda fortsatt dominert av jordbruk. Fra Holmsbu foregikk det en del fiske. Holmsbu ble også kjent som en kunstnerkoloni av malere tilknytta kretsen rundt Henrik Sørensen, etter at hans venn Oluf Wold Thorne hadde feriert der i 1911. Mange kunstnere oppholdt seg i Holmsbu om sommeren fram til Sørensen døde i 1961. Interiøret i Holmsbu kirke er rikt dekorert av ulike kunstnere som har oppholdt seg på stedet.

=== 2. verdenskrig i Hurum ===
[[Fil:Krigsfangeleir_på_Sætreskauen_i_Hurum_1945.jpg|miniatyr|Krigsfangeleiren på Sætreskauen fotografert etter frigjøringa i 1945.{{Byline|Hurum lokalhistoriske arkiv}}]]
Den 9. april 1940 hadde huringene orkesterplass ved den tyske invasjonen av Norge. Krysseren [[«Blücher»|Blücher]] ble senka ved Oscarsborg i Drøbaksundet, rett utenfor Storsand, og på gården Slottet gikk en udetonert granat fra festningens kanonstillinger ved Drøbak rett gjennom stueveggen. Forøvrig bød ikke krigen i Hurum på de helt store dramatiske begivenheter. Det tyske nærværet ble best merka på fabrikkanleggene i kommunen, som alle fikk utplassert tyske vaktstyrker. Nord for Mørkvannet på Sætreskauen ble det i 1943 anlagt en fangeleir for russiske krigsfanger.

Av Hurums åtte jøder klarte to å flykte til Sverige, mens seks ble arrestert den 26. oktober 1942, og omkom i [[Auschwitz]]. Milorg gjennomførte et par sabotasjeaksjoner mot fabrikkanlegg som produserte ting tyskerne kunne ha bruk for. En aksjon ble gjennomført mot ovnene til svovelsyrefabrikken i Verpen den 28. juni 1944. Den 21. august samme år ble en oljetank ved Volden på Verket sprengt. Mest dramatisk var imidlertid sprenginga av spritfabrikken ved cellulosefabrikken på Tofte den 13. april 1945, som førte til en stor eksplosjon, dog uten at noen ble alvorlig skadd. 
[[Fil:Sabotasjeaksjon_på_Tofte_Cellulosfabrikk_1945.jpg|miniatyr|Spritfabrikken på Tofte etter sabotasjeaksjonen i 1945.{{Byline|Hurum lokalhistoriske arkiv}}]]

=== Etterkrigstida ===
Industrien fortsatte å være viktig i Hurum i etterkrigstida, og nådde et høydepunkt i 1960, da 60 % av kommunens sysselsatte hadde arbeid i industrien. Etter det begynte industrisektoren å stagnere. Fra 1955 fram til 1970 hadde også kommunen negativ befolkningsvekst. Moderniseringa av jordbruket, skogbruket og fisket førte til at det ble færre arbeidsplasser i primærnæringene, og den tjenesteytende sektoren vokste ikke raskt nok til å sørge for sysselsetting til alle.
{| class="wikitable"
|+Folkemengde i Hurum 1890-2001
!År
!Folkemengde
|-
|1890
|3123
|-
|1900
|3549
|-
|1910
|4595
|-
|1920
|5726
|-
|1930
|6487
|-
|1946
|6576
|-
|1950
|6916
|-
|1960
|6830
|-
|1970
|6338
|-
|1980
|7470
|-
|1990
|7941
|-
|2001
|8554
|}
Fra begynnelsen av 1970-tallet ble nordre Hurum trukket inn i Oslo-områdets bolig- og arbeidsmarked. På Sætre ble det anlagt store boligfelt, hvor tilflyttinga av unge folk var stor. De fleste pendla ut av kommunen for å arbeide. Sætre fikk et drabantbypreg, og nedbemanning på fabrikkene på stedet førte til at stedet ikke lenger bar preg av å være et ensidig industristed. På Tofte/Sagene varte industriens epoke lenger. En ny og stor sulfatmassefabrikk på Tofte ble bygd i 1979/1980, og var i drift fram til den ble nedlagt av sine svenske eiere i 2013. Hurum fabrikker kom tidligere ut for økonomiske problemer, og de siste rester av industrien her ble nedlagt i 2008.
[[Fil:Tofte_Cellulosefabrikk.jpg|miniatyr|Tofte cellulosefabrikk. Fabrikken ble nedlagt i 2013.{{Byline|Hurum lokalhistoriske arkiv}}]]
I 1967 ble forslaget om å legge en ny hovedflyplass for Østlandsområdet til Hurum for første gang framsatt. Etter mange utredninger og behandlinger av diverse utvalg konkluderte Luftfartsverket i 1986 med at enten Hurum eller Gardermoen burde bli valgt som sted for den nye flyplassen. I Hurum var meningene om lokaliseringa sterkt delte. Delt var også Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Den 8. juni 1988 vedtok Stortinget å legge en ny hovedflyplass til Hurum. Nye rapporter, utredninger og politisk spill fulgte, og etter regjeringsskiftet i 1989 var Hurum-alternativet svekka. Den 1. juni 1990 vedtok Stortinget å avslutte utredninga av flyplass på Hurum, og i stedet utrede Gardermoen som alternativ.

På 1990-tallet ble kommunesammenslåing for første gang tema i Hurum. I juni 1999 ble det holdt ei folkeavstemning om sammenslåing med Røyken kommune. 88 % av huringene (snaut halvparten av de stemmeberettiga avga stemme) stemte da nei til sammenslåing.

På 1990-tallet og 2000-tallet har samferdselspolitikk stått sentralt i den politiske debatten i Hurum. Med åpninga av [[Oslofjordtunnelen]] i 2000 (vedtatt bygd i 1996) ble Hurum knytta til Rv 23, og etter dette har antallet pendlere ut av kommunen økt kraftig. Trafikkøkninga på veien vokste raskere enn forutsatt. I 2012 ville Statens vegvesen starte planlegginga av nok et tunnelløp under fjorden, parallelt med det første. Dette har avfødt en diskusjon om hvorvidt det heller burde bygges ei bru over Oslofjorden, og hvor denne i så fall burde ligge. Tilhengerne av ei bru har argumentert med trafikksikkerhet, mens motstanderne har argumentert med at ei bru er økonomisk urealiserbar, vil ta mye lenger tid å få på plass, og vil få store konsekvenser for natur, miljø og Oslofjorden som rekreasjons- og friluftsområde. Per andre kvartal 2018 er konklusjonen fra samferdselsdepartementet at det skal bygges en ny tunnel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Blir nytt tunnelløp under Oslofjorden {{!}} Statens vegvesen|avis=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/oslofjordforbindelsen/Nyhetsarkiv/blir-nytt-tunnellop-under-oslofjorden|besøksdato=2018-07-25|språk=no|arkiv-dato=2018-07-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180725153434/https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/oslofjordforbindelsen/Nyhetsarkiv/blir-nytt-tunnellop-under-oslofjorden|url-status=død}}</ref>

Utover på 2000-tallet førte svekkelsen av de tradisjonelle industriarbeidermiljøene i kommunen, samt økt tilflytting av pendlere til nordre Hurum, til endringer i det politiske landskapet i kommunen. Arbeiderpartiets valgoppslutning har vært synkende siden 1983, da partiet fikk 50,7 % av stemmene i kommunevalget. Etter kommunestyrevalget i 2007 måtte Arbeiderpartiet søke samarbeid med Fremskrittspartiet for å sikre seg flertall. Etter kommunestyrevalget i 2011 ble Høyre for første gang siden før mellomkrigstida kommunens største parti, med 40,8 % - ei økning fra forrige valg på hele 17,1 prosentpoeng. Arbeiderpartiet gikk tilbake fem prosentpoeng, og fikk 30 % av stemmene.<ref>{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/buskerud/hurum?type=ko&year=2011|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-07-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180723003609/https://valgresultat.no/buskerud/hurum?type=ko&year=2011|url-status=yes}}</ref> Ved valget i 2015 gikk Høyre tilbake til 31,6 %, mens Arbeiderpartiet fortsatte å falle - til 28,7 %.<ref>{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/buskerud/hurum?type=ko&year=2015|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-07-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180723003559/https://valgresultat.no/buskerud/hurum?type=ko&year=2015|url-status=yes}}</ref>

=== Kommunereformen og nedlegging av Hurum kommune i 2020 ===
Den 9. mai 2016 ble det holdt ei rådgivende folkeavstemning om kommunesammenslåing i Hurum. Det var ei valgoppslutning på 36,73 %. Av de som avga stemme var 63,68 % positive til sammenslåing, og 34,88 % negative.<ref>{{Kilde www|url=https://hurum.kommune.no/aktuelt/ja-til-kommunesammenslaing/|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180723005036/https://hurum.kommune.no/aktuelt/ja-til-kommunesammenslaing/|arkivdato=2018-07-23|url-status=død}}</ref> Ikke siden flyplassaken på 1980-tallet har bygda vært så splitta i et politisk spørsmål. Den 21. juni samme år vedtok kommunestyret i Hurum at kommunen skal sammenslås med Røyken og Asker kommuner. Vedtaket ble fatta med 21 mot åtte stemmer, der H, Frp, Ap og Krf stemte for, mens V, Sp, Sv, Mdg og en uavhengig representant stemte mot.<ref>{{Kilde www|url=http://195.18.204.138/eInnsyn/Utvalg/UtvalgmoeteDetail?UmoeteId=649|tittel=Hurum kommunestyre - Utvalgsmøter|besøksdato=08.09.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Det var Arbeiderpartiets stemmer som sikra flertall for sammenslåing, etter at partiet, til manges overraskelse, skifta standpunkt i saken. Partiets kommuneprogram for 2015-2019 gikk inn for at Hurum skulle bestå som en selvstendig kommune, og dette standpunktet ble gjentatt under 1. mai-talene 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://hurum.arbeiderpartiet.no/nyheter/pr-i-dag-er-det-ingenting-som-tilsier-at-hurum-ap-skal-endre-sitt-syn-i-kommunereformsaken/|tittel=Pr. i dag er det ingenting som tilsier at Hurum Ap skal endre sitt syn i kommunereformsaken|besøksdato=2018-09-08|språk=nb|verk=Arbeiderpartiet|arkiv-dato=2018-09-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180908164836/https://hurum.arbeiderpartiet.no/nyheter/pr-i-dag-er-det-ingenting-som-tilsier-at-hurum-ap-skal-endre-sitt-syn-i-kommunereformsaken/|url-status=yes}}</ref> Den 12. mai hadde partiet ombestemt seg.<ref>{{Kilde www|url=https://hurum.arbeiderpartiet.no/nyheter/etter-folkeavstemmingen-ja-til-kommunesammenslaing/|tittel=Etter folkeavstemmingen - Ja til kommunesammenslåing|besøksdato=2018-09-08|språk=nb|verk=Arbeiderpartiet|arkiv-dato=2018-09-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180908202330/https://hurum.arbeiderpartiet.no/nyheter/etter-folkeavstemmingen-ja-til-kommunesammenslaing/|url-status=yes}}</ref>

Sammenslåinga ble stadfesta og vedtatt av Stortinget 8. juni 2017. Den nye kommunen skulle hete Asker og ha administrasjonssentrum i Asker. Sammenslåinga fant sted 1. januar 2020, og Hurum kommune opphørte da å eksistere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.budstikka.no/nyheter/kommunesammenslaing/hurum/da-er-det-klart-asker-royken-og-hurum-blir-asker/s/5-55-331360|tittel=Da er det klart: Asker, Røyken og Hurum blir Asker|besøksdato=2016-06-21|dato=2016-06-21|verk=Budstikka}}</ref>