Redigerer Gjesvål (avsnitt)

== Hage ==
[[Fil:Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0011 (cropped).jpg|thumb|left|150px|Hagen i 1938{{Byline|H. Vreim}}]]
[[Fil:Gjesvål hop garden II.JPG|miniatyr|Rester av humlehagen (2014){{Byline|A. Stokka}}]]Det var vanlig å anlegge forseggjorte hage- eller parkanlegg i tilknytning til de store [[Lystgård|lystgårdene]] og paleene på 1700-tallet. På Gjesvål lå forholdene godt til rette for en hage, med det store flate området vest for hovedbygningen.

Vreim skrev at hovedbygningen opprinnelig hadde hatt en dør mot vest, og at dette tydet på at det hadde ligget en hage på vestsiden av hovedlåna.<ref name=":3" /> Han viser ikke til noen kilde for disse opplysningene, og verken en slik dør eller hage er omtalt i samtidige rapporter eller vist på eksisterende [[Prospekt (topografisk bilde)|prospekter]] fra 1800-tallet.

Ettersom Schiødt måtte forlate gården få år etter byggingen på grunn av økonomiske problemer, er det ikke trolig at han kom så langt som til utforming av noe hageanlegg. Etter hans tid var det ulike eiere til hele eller deler av gården. Lensmann Mæhlum hadde ikke midler til å anlegge en stor hage, (se tidslinjen under avsnittet [[Gjesvål#Noen hendelser i Gjesvåls historie frem til 1843|Historie]]), og da han solgte i 1803/1807 var 1700-tallets mote med store, symmetriske barokkhager over.

På fotografier fra 1938 vises en liten hage med stakitt rundt, mellom hovedbygningen og en kornåker, som tilhørte kirken.
=== Humlehagen ===
Den eneste «hagen» det finnes rester av i dag (2022) er en gammel humlehage sør for hovedbygningen. [[Humle (plante)|Humle]] hadde helt fra middelalderen vært ansett som et utmerket ølkrydder, og husbrygging av øl var alminnelig. På 1400-tallet, mens Gjesvål hørte inn under erkebiskopen, var hver [[leilending]] pliktig å rydde jord og hvert år plante ti humleplanter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/nytteplanter-i-norge/utvalgte-kulturminneplanter/nytteplanter-fra-naturen/humle-til-olbrygging-i-1000-ar|tittel=Humle - til ølbrygging i 1000 år|besøksdato=2022-07-12|etternavn=Publisert: 28.08.2020|språk=no|verk=Nibio|arkiv-dato=2022-07-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220712133528/https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/nytteplanter-i-norge/utvalgte-kulturminneplanter/nytteplanter-fra-naturen/humle-til-olbrygging-i-1000-ar|url-status=yes}}</ref> Bakgrunnen kan både ha vært ønske om høyere [[Tiende|tiende-inntekter]] og tanken om å gjøre landet selvforsynt med humle.<ref name=":12" />

[[Landkommisjonen av 1661]] som skulle registrere alt jordegods i Norge, kunne også gi påbud om at det skulle plantes «humelhauge».<ref>{{Kilde bok|tittel=Eigedomsavhending i norsk rettshistorie|etternavn=Sandnes Nygård|fornavn=Mons|utgiver=Universitetsforlaget|år=1977|isbn=8200016064|side=94|kapittel=Landkommisjonen 1661}}</ref><ref name=":12">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Humle|tittel=Leksikon:Humle – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2022-07-12|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref> Det ble dyrket stadig mer humle utover 1700-tallet. Humlehagen på Gjesvål er nevnt i befaringsrapportene fra 1766 og 1772.<ref name=":1" /> Utover 1800-tallet gikk humledyrkingen tilbake, etter hvert som kommersielle bryggerier ble etablert, og mange humlehager forfalt.<ref name=":12" /><ref>Skrondal (1966), flere steder i omtale av gårdene</ref>