Redigerer George B. McClellan (avsnitt)

== Etter krigen ==
Etter krigen reiste McClellan og familien hans på en lengre reise til Europa (fra 1865 til 1868), og han deltok ikke i politikken i denne perioden.<ref>Sears, ''Controversies'', s. 5.</ref> Da han dro tilbake, uttrykte Det demokratiske partiet noe interesse i å nominere ham som presidentkandidat igjen, men da det ble klart at Ulysses S. Grant ville bli republikanernes kandidat, døde denne interessen. McClellan arbeidet på ingeniørprosjekter i [[New York City]] og ble tilbudt stillingen som president i det nydannede [[University of California]].<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 388–92.</ref>

McClellan ble utnevnt som sjefsingeniør i New York City Department of Docks i 1870. Denne stillingen krevde tydeligvis ikke hele hans oppmerksomhet, fordi fra 1872 tjenestegjorde han også som president i [[Atlantic and Great Western Railroad]]. Han og hans familie returnerte til Europa igjen fra 1873 til 1875.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 393.</ref>

McClellan ble i mars 1877 nominert av guvernør [[Lucius Robinson]] til å bli den første overoppsynsmann for offentlige arbeid, men ble avslått i delstaten New Yorks senat som «inkompetent til stillingen».<ref>[http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?_r=1&res=9E04E5D61431EF34BC4F52DFB566838C669FDE ''New York Times''], March 16, 1877 (nomination), [http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?res=9503E1DD113AE63BBC4D53DFB7668383669FDE ''New York Times''], January 5, 1878 (rejected).</ref> 

I 1877 ble han nominert av demokratene som guvernør i New Jersey, en nominasjon som overrasket ham fordi han ikke hadde uttrykt interesse for en slik stilling. Han ble valgt og tjenestegjorde i en termin fra 1878 til 1881. Hans tid som guvernør ble preget av forsiktig konservativ styring og minimalt politisk fiendskap. Slutten på hans politiske karriere var hans sterke støtte i valget av [[Grover Cleveland]] i 1884. Han håpet å bli utnevnt til krigsminister i Clevelands regjering, en stilling han kunne ha passet godt til, men politiske rivaler fra New Jersey klarte å blokkere hans nominasjon.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 397–99.</ref>

Hans siste år ble brukt på reiser og forfatterskap. Han rettferdiggjorde sin militære karriere i ''McClellan's Own Story'' som ble publisert etter at han døde i 1887. Han døde uventet i en alder av 58 år i [[Orange (New Jersey)|Orange]] i [[New Jersey]] etter å ha hatt brystsmerter i noen uker. Hans siste ord, kl. 03.00 den 29. oktober 1885, var «jeg har det godt nå. Takk skal du ha.» Han er gravlagt ved Riverview Cemetery i Trenton i New Jersey.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 400–01.</ref>

McClellans sønn, [[George B. McClellan jr]] (1865–1940), var født i [[Dresden]] i [[Tyskland]] under familiens første reise til Europa. Han var kjent i familien som Max og var også politiker og tjenestegjorde som representant fra delstaten New York og som [[borgermester i New York City]] fra 1904 til 1909. McClellans datter, Mary («May») (1861–1945), giftet seg med en fransk diplomat og tilbrakte mye av sitt liv i utlandet. Hans kone, Ellen, døde i [[Nice]] i [[Frankrike]], mens hun besøkte May i «Villa Antietam». Hverken Max eller May gav McClellan barnebarn.<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 404.</ref>