Redigerer Formuesskatt (avsnitt)

====Kan redusere kapitaltilgangen====
Formuesskatt er normalt utformet som en residensskatt. En investor hjemmehørende i et land med formuesskatt vil da skattlegges for hele sin formue, uansett hvor i verden den er plassert (globalprinsippet). Formuesskatten vil dermed ikke påvirke investorens valg mellom å investere i et land med formuesskatt eller i et land uten formuesskatt.<ref>[[#refSkatteutvalget|NOU 2003: 9 Skatteutvalget]], avsnitt 12.3.2.3</ref> Tilsvarende er personlige inntektsskatter også normalt utformet som en residensskatt. En investor hjemmehørende i et land uten formuesskatt vil da skattlegges for all sin inntekt, uansett hvor i verden den er opptjent (globalprinsippet). Formuesskatten vil derfor ikke påvirke investorens valg mellom å investere i et land med formuesskatt eller i et land uten formuesskatt.<ref>[[#refSkatteutvalget|NOU 2003: 9 Skatteutvalget]], avsnitt 12.3.2.3</ref> Dersom alle skatter ilegges etter residensprinsippet, vil investoren velge de prosjektene som gir høyest avkastning før skatt uavhengig av i hvilket land prosjektene er lokalisert. Forventet avkastning før skatt i opprinnelseslandet vil dermed være det avgjørende for lokaliseringen av investeringen. I dette tilfellet vil formuesskatten ikke påvirke kapitaltilgangen for selskapene.<ref>[[#refSkatteutvalget|NOU 2003: 9 Skatteutvalget]], avsnitt 12.3.2.3</ref>

Globalprinsippet er imidlertid ikke gjennomført fullt ut i praksis. Enkelte skatteavtaler med andre land begrenser hjemlandet adgang til å beskatte enkelte faste eiendommer og anlegg i utlandet. Dermed kan høy kapital- og formuesbeskatning føre til at kapital omplasseres til fast eiendom og faste anlegg i utlandet. Dette kan føre til reduserte investeringer i et land med formuesskatt.<ref>[[#refSkatteutvalget|NOU 2003: 9 Skatteutvalget]], avsnitt 12.3.2.3</ref>

Investorene kan også ha en tilbøyelighet til å investere i prosjekter lokalisert i nærheten av det stedet de selv er hjemmehørende, selv om disse prosjektene skulle ha en lavere forventet avkastning enn prosjekter lokalisert lenger borte.<ref>[[#refFrench|French og Poterba (1991)]]</ref> Dette fenomenet omtales som «home (country) bias» og kan blant annet skyldes at investorene har mindre kjennskap til prosjekter lokalisert lenger borte eller at de oppfatter prosjekter lokalisert lenger borte som mer risikable. Siden formuesskatten gir skattytere i formuesskatteposisjon et insentiv til flytte fra land med formuesskatt, kan formuesskatten bidra til å redusere investeringene i land med formuesskatt.