Redigerer Filippinene (avsnitt)

=== Under Spania ===
[[Spania|Spanjolene]] tok herredømmet på [[1500-tallet]], og kalte i 1535 øyene ''Islas Filipinas'' etter sønnen til den spanske kong [[Karl I av Spania|Karl I]], den senere [[Filip II av Spania|kong Filip II]]. [[Den katolske kirke|Katolisismen]] ble raskt innført, uten store problemer i det meste av de sentrale og de nordlige områder. Men fra muslimene på Mindanao og blant noen stammer i høylandet på Luzon var det motstand. I århundrer herjet også sjørøvere fra Mindanao, kalt ''[[moroer]]'' (etter det spanske ordet for maurerne i Nord-Afrika) langs kystene særlig i øygruppa [[Visayas]], og tok også slaver der. Det pågår fortsatt strid mellom muslimske separatister og den kristne majoriteten, men den er hovedsakelig av en kulturell og nasjonal karakter. I de følgende tre århundrer brøt det stadig ut opprør mot den spanske kolonimakten, spesielt i kystbefolkningen. Området ble styrt fra [[Mexico|Nye Spania]]. Handel med omverdenen blomstret opp på [[1700-tallet]]. 

I 1781 opprettet [[liste over generalguvernører på Filippinene|guvernøren]] [[José Basco y Vargas]] ''Det økonomiske samfunn av venner av landet'', og erklærte Filippinene som en selvstyrt koloni, uavhengig av Nye Spania. 

På [[1800-tallet]] oppsto en ny filippinsk middelklasse, med [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] ambisjoner. Den besto av innfødte filippinere, filippinsk-fødte spanjoler og [[kreol]]er, spanske ''mestizos'' og kinesiske ''mestizos'' som på det tidspunkt var under sterkt økonomisk press. Dette skulåle føre til slutten for det spanske kolonistyret, da en uavhengighetsbevegelse raskt oppsto og fikk stor oppslutning. I 1896 startet det hemmelige forbundet [[Katipunan]] [[den filippinske revolusjon]]. Noen måneder etter ble [[José Rizal]], den fremste talsmannen for uavhengighet, henrettet for undergravingsvirksomhet.