Redigerer Endurance-ekspedisjonen (avsnitt)

=== Rosshavsgruppen ===
{{Hovedartikkel|Rosshavsgruppen}}
[[Fil:Aeneas Mackintosh crop 3.jpg|thumb|[[Aeneas Mackintosh]], leder for [[Rosshavsgruppen]]]]
«Aurora» avgikk fra [[Hobart]] julaften 1914 etter å ha blitt forsinket av økonomiske og organisatoriske problemer i Australia. Ankomsten i McMurdo-sundet 15. januar var senere på sesongen enn det som var planlagt. Aeneas Mackintosh som var gruppens leder, la straks planer for en tur med depotlegging på Rossbarrieren. Han mente at Shackleton ville forsøke en kryssing fra Weddellhavet allerede den første sesongen.<ref>Fisher, s. 397–400</ref> Verken mennene eller hundene var akklimatisert og ekspedisjonsmedlemmene hadde generelt svært liten erfaring med polare forhold. Den første, hastige ferden på isen resulterte i tap av ti av gruppens 18 sledehunder, ett enkelt og mangelfullt depot. Ikke minst var kostnaden et forfrossent og demoralisert mannskap.<ref>Tyler-Lewis, s. 69–105</ref>

«Aurora» ankret opp ved hovedleiren ved [[Cape Evans]] 7. mai, men slet seg fra fortøyningene under en storm og var ikke i stand til å gå inn igjen på grunn av isforholdene. «Aurora» forble innefrosset i isen fram til 12. februar 1916, etter å ha tilbakelagt en distanse på 1600 kilometer før hun kom løs og gikk til New Zealand.<ref>Shackleton, s. 307–33</ref> Hun hadde med seg mesteparten av landgruppens drivstoff, matrasjoner, bekledning og utstyr, men slederasjonene for depotene hadde blitt losset. For å kunne fullføre sitt oppdrag var den skipbrudne landgruppen nødt til å samle sammen gjenlagte forsyninger fra tidligere ekspedisjoner. Dette gjaldt først og fremst fra [[Robert Falcon Scott|Scotts]] [[Terra Nova-ekspedisjonen|Terra Nova-ekspedisjon]] som hadde hatt tilhold ved Cape Evans noen år tidligere.

Depotleggingen den andre sesongen startet som planlagt i september 1915.<ref>Tyler-Lewis, s. 128–44</ref> I løpet av de påfølgende månedene ble de nødvendige depotene opprettet. Intervallene mellom depotene var én breddegrad fra over Rossbarrieren til foten av [[Beardmorebreen]].<ref>Tyler-Lewis, s. 145–75</ref> På tilbakeferden fra isbreen begynte mannskapet å plages av [[skjørbuk]]; Arnold Spencer-Smith som var ekspedisjonens prest og fotograf, kollapset og døde på barriereisen. Resten av gruppen nådde tilfluktsstedet på [[Hut Point]] og kom seg til hektene igjen der.<ref>Tyler-Lewis, s. 176–92</ref> Den 8. mai 1916 bestemte Mackintosh og Victor Hayward seg for å krysse den ustabile sjøisen til Cape Evans. De ble overrasket av en snøstorm og forsvant.<ref>Tyler-Lewis, s. 195–97</ref> De sju overlevende måtte vente under tøffe forhold i ytterligere åtte måneder. Den nyreparerte «Aurora» vendte tilbake 10. januar 1917 for å transportere dem tilbake til sivilisasjonen.<ref>Tyler-Lewis, s. 234–43</ref> Shackleton var om bord i «Aurora» som [[surnumerær]] offiser etter å ha blitt nektet kommandoen av myndighetene i New Zealand, Australia og Storbritannia. Disse statene organiserte i fellesskap bergingen av Rosshavsgruppen.<ref>Tyler-Lewis, s. 231</ref>