Redigerer Den nederlandske gullalderen (avsnitt)

==== Litteratur ====
I [[renessansen]] utviklet det seg en humanisme preget av [[reformasjonen]]. Den sterke innflytelsen fra de klassiske diktere, især [[Tacitus]] viser ''Nederlandsche histooriën'' fra 1642–54 av historikeren [[P.C. Hooft]], som med sine dikt brakte fransk og italiensk [[lyrikk]] til Nederlandene og i tillegg skrev hyrdespill og dramaer etter [[Aristoteles]]' prinsipp om enheten av sted, tid og handling.

[[Fil:J vondel.jpg|thumb|[[Joost van den Vondel]], nederlandsk lyriker og dramatiker. 1665.<br />{{Byline|[[Philips de Koninck]]|type=Malt av}}]]

Med sine bibelske og patriotiske dramaer er [[Joost van den Vondel]] i klassisk tradisjon. Hans mest kjente verk er ''Gijsbrecht van Aemstel'' fra 1637 og ''Lucifer'' fra 1654, som fremdeles blir utgitt og oppført. [[Gerbrand Adriaenszoon Bredero]] ble verdsatt både som lyriker og komediedikter med blant annet ''De Spaanse Brabander'' fra 1617.

Av andre betydningsfulle forfattere var moralisten [[Jacob Cats]], diplomaten [[Constantijn Huygens]], kobberstikkeren [[Jan Luyken]], den ledende samtidige dikter i det nederlandske syd [[Justus de Harduwijn]], den religiøse lyrikeren [[Jacob Revius]], hvis statsbibel kom ut i 1637, dikteren og dramatikeren [[Willem Godschalk van Focquenbroch]], dikteren og illustratøren [[Jan Luyken (1649–1712)|Jan Luyken]], hvis verker delvis har blitt utgitt til i dag, [[Karel van Mander (1548–1606)|Karel van Mander]], som blant annet skrev ''Schilderboeck'', en bok om maleri, såvel som komedieforfatteren [[Thomas Asselijn]].

Også den universallærde [[Hugo Grotius|Grotius]] må nevnes som litterat. Hans hovedverk er den juridiske studien ''De Jure Belli ac Pacis libri tres'', hvor han rettferdiggjør krig når det ikke er andre midler til å håndtere en konflikt og hvor han gir et grunnlag for [[folkeretten]]. I studiet ''Mare Liberum'' erklærer han havet for internasjonalt farvann som ikke kan tilhøre noen bestemt. Dette verk ble et grunnlag for [[havrett]]en.

Det mest berømte verk av den nederlandske filosofen [[Spinoza]], ''Ethica, ordine geometrico demonstrata'' ble utgitt [[posthumt]] i 1677. Ved hjelp av matematikk forente han den jødisk-mystiske tradisjon og den fornuftpregede, vitenskapelige tenkning i en altomfattende visjon. Med [[Descartes]] og [[Voltaire]] var Spinoza en av grunnleggerne av [[opplysningstiden]].

Inntil slutten av 1900-tallet ble 1600-tallet ansett som et av de [[bibliografi]]sk sett verste århundrer. Én grunn var lange titler som gjorde gode oppslagsord vanskelig, en annen var [[sensur]]en som medførte at mye ble utgitt anonymt uten mulighet for tilordning til en lokalitet eller et forlag. Det gjaldt ikke i samme omfang for Nederlandene og derfor kunne forfattere i vid utstrekning publisere fritt og var ikke nødt til å tilsløre bibliografiske opplysninger. Det medvirket til at selv berømte utenlandske forfattere søkte hit.<ref>Hans Zotter: ''Bibliographie der Frühdrucke.'' – [http://ub.uni-graz.at/sosa/pdf/skripten/skriptum_bibliographie_fruehdrucke.pdf Online] {{Wayback|url=http://ub.uni-graz.at/sosa/pdf/skripten/skriptum_bibliographie_fruehdrucke.pdf |date=20220506180035 }} (pdf-format) er uvirksom august 2010, men kunne sees via Google [http://www.google.com/search?source=ig&hl=da&rlz=&=&q=http%3A%2F%2Fub.uni-graz.at%2Fsosa%2Fpdf%2Fskripten%2Fskriptum_bibliographie_fruehdrucke.pdf&aq=f&aqi=&aql=&oq=&gs_rfai= «Hurtig visning»]</ref>