Redigerer Carl von Linné (avsnitt)

== Linnés betydning for ettertiden ==
[[Fil:Uppsala Cathedral - Epitaph of Linnaeus.jpg|thumb|Gravminne i Upsala domkirke]]
Ingen enkeltperson har satt større preg på den biologiske systematikken enn Linné. Hans store betydning skyldes fremfor alt at han rakk over samtlige [[organisme]]r som var kjent i hans tid. De systematiske reglene som Linné fant opp, var ikke de eneste tenkelige, og heller ikke nødvendigvis de beste. Men Linné hadde med sin utrettelige arbeidsinnsats beskrevet samtlige arter etter ett gjennomført regelsett. Dette har ingen andre klart, verken før eller senere. Derfor ble det bestemt at Linnés arbeider skulle danne startpunktet for det internasjonale systematiske regelverket som &ndash;&nbsp;med noen modifikasjoner&nbsp;&ndash; fremdeles er i bruk. Nærmere bestemt utgjør Linnés bok ''[[Species plantarum]]'' (1753) den første publikasjonen med gyldige [[artsbeskrivelse|beskrivelser]] av planter, mens den tiende utgaven av ''[[Systema naturae]]'' (1758) er den første publikasjonen med gyldige beskrivelser av dyr.

Ved siden av utallige artsnavn er det noen av Linnés regler som har blitt bevart:
* Alle arter har et [[nomenklatur (biologi)|vitenskapelig navn]] med to ledd (slektsnavn pluss artsepitet).
* Alle nye arter må beskrives i en trykt publikasjon med angivelser av diagnostiske egenskaper, funnsted, en generell beskrivelse med mere.
* Alle beskrivelser av nye arter skal angi en [[Type (biologi)|type]], det vil si et konservert eksemplar, som oppbevares på et angitt sted (vanligvis en naturhistorisk samling ved et [[museum]]), slik at det kan undersøkes av andre systematikere.
* Alle arter klassifiseres i høyere [[kategori (biologi)|kategorier]].

Det er på det siste punktet at den største forandringen har skjedd. De fem kategoriene som Linné innførte, var som sagt arten, slekten, ordenen, klassen og riket. Senere har man tilføyd flere kategorier (som «[[familie (biologi)|familie]]» mellom slekt og orden, eller «[[rekke (biologi)|rekke]]» mellom klasse og rike). Dette systemet var nyttig for å systematisere organismer, det vil si «putte dem i bås». Det bygget imidlertid på en før-[[evolusjon]]ær tenkemåte, nemlig overbevisningen om at klassifiseringen til syvende og sist måtte være vilkårlig. Siden utgivelsen av [[Charles Darwin|Darwins]] bok ''[[Artenes opprinnelse]]'' i [[1859]] vet man derimot at arter er beslektet med hverandre. I dag er man derfor enig om at et [[system (biologi)|system]] bør gjengi det [[slektskap (evolusjon)|evolusjonære slektskapet]] artene imellom. Kategorier er imidlertid svært dårlig egnet til dette formålet, og brukes derfor i stadig mindre grad av systematikere. Det jobbes også med utkast av regelverk som ikke benytter seg av kategorier (se [[kategori (biologi)|kategori]] og [[Biologisk systematikk|systematikk]]).

Spesielt Linnés plantesystematikk ([[seksualsystem]]et) var [[gruppe (biologi)#naturlige og kunstige grupper|kunstig]], da det var basert på noen veldig få, vilkårlig utvalgte egenskaper. Det er derfor forlatt fullstendig i dag. Linnés dyresystematikk inneholder derimot flere grupperinger som er sammenfallende med dagens [[gruppe (biologi)|slektskapsgrupper]]. I en annen sammenheng er også deler av seksualsystemet i bruk i dag, nemlig i [[bestemmelsesnøkkel|bestemmelsesnøkler]]. Her er Linnés enkle kriterier fremdeles svært nyttige.

Ved siden av systematikk lå Linnés viktigste bidrag spesielt i [[botanikk]]en. Nesten samtlige botaniske fagbegreper går tilbake til Linné. Videre var Linné en habil [[geologi|geolog]], og han får også æren for å ha innført [[celsiusskalaen]]. Det var likevel fenomener han ikke kunne forklare, og som han noterte ned i ''Divina nemesis'' (= [[Gud]]s hevn),<ref>http://books.google.no/books?id=QQ8cs4kOBlAC&dq=divina+nemesis+linne&printsec=frontcover&source=bl&ots=rRjldBz85g&sig=pQy-sTIhXw2ChjKcoWAL3H69xnQ&hl=no&ei=dqd2SpiFHcqrjAfxyYCoBg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4#v=onepage&q=divina%20nemesis%20linne&f=false</ref> som ikke ble utgitt i sin helhet før i [[1968]]. Her skriver han om den natten professor Dahlmans datter døde, samme natt som det spøkte på hans egne døtres soverom så de skrek av redsel. Han ordnet slike historier etter de syv dødssyndene, i håp om å finne et overordnet prinsipp også her - at de onde ble dødssyke og de ugudelige gale.<ref>Erling Sandmo: «En spøkelseshistorie», ''Noen spor'' (s. 190-1), Universitetsforlaget, Oslo 2004, ISBN 82-15-00656-6</ref> Men han oppgav å forklare skrittene som vekket hans kone natt til 23. juli 1765 - skritt han gjenkjente som tilhørende Carl Clerck, som han siden fikk vite døde den natten, i Stockholm 6 mil unna.<ref>http://books.google.no/books?id=QQ8cs4kOBlAC&pg=PA105&lpg=PA105&dq=dahlman+daughter+linn%C3%A9&source=bl&ots=rRjlhvGfdl&sig=2Bo2bPSqAn90dOb9TK0j5vAyj8w&hl=no&ei=__V7SuTjFcWMjAfunKCIBw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1#v=onepage&q=&f=false</ref>

I Sverige utgis bokverket [[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna]] som er et arbeide i Linnés ånd, å undersøke, kartlegge og gi artene (svensk) navn. Verket skal, på en populær, men vitenskapelig måte, beskrive landets 50&nbsp;000 [[Norden|nordiske]] arter av [[dyr]], [[sopper|sopp]] og [[planter]]. Minst 30&nbsp;000 blir beskrevet utførlig i tekst og bilder. Aldri tidligere har et så omfattende bokverk blitt utgitt, Nationalnyckeln blir en referanse over en hel nasjons arter.