Redigerer Biom (avsnitt)

=== Boreale skoger ===
[[Fil:Вид с горы Нуорунен.jpg|mini|[[Boreal barskog]] eller taiga i Paanajärvi National Park i Russland]]

[[Boreal barskog]], eller taiga, dekker over 11 % av verdens landareal. Dette biomet fines bare på den nordlige halvkule, hvor en finner det fra breddegrad 50° til 65°. Den boreale barskogen starter i [[Skandinavia]], går gjennom den europeiske delen av [[Russland]], over Sibir, videre gjennom de sentrale delene av [[Alaska]] og [[Canada]]. Skogen er i sør avgrenset av enten temperert skog eller steppe, i nord av [[tundra]]. I Sibir er skogbeltet 5800&nbsp;km langt og 1280&nbsp;km bredt, og omtalt som den sibirske [[taiga]]en. I nord er de boreale skogene avgrenset av regioner med tundra.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=32–35}}{{sfn|Fimreite|1997|p=173–174}}{{sfn|Woodward|2009|p=8–9}}

De boreale barskogene har klimasoner med for lange vintre og for korte somrer til at temperert løvskog kan etablere seg. Innenfor dette svært store biomet er klimaforskjellene store. De mest ekstreme temperatursvingningene der boreal skog trives, finner en i sentrale deler av Sibir, hvor vintertemperaturen kan komme ned til -70&nbsp;°C og om somrene opp til 30&nbsp;°C. Nedbøren er imidlertid moderat, med variasjon mellom 200 og 600&nbsp;mm. Graden av fordampning er lav og tørke skjer bare unntaksvis. Når tørke opptrer er brann vanlig.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=32–35}}{{sfn|Fimreite|1997|p=173–174}}

Jordsmonnet i boreale skoger er av typen [[podsoljord]].{{sfn|Fimreite|1997|p=173–174}} Den er næringsfattig, tynn og sur. Lav temperatur og surt miljø gir treg nedbryting av organisk materiale og sakte oppbygging av jord. Næringen finnes derfor i et tykt lag av planterester på skogbunnen. Trærne har derfor et omfattende rotsystem som tar næringen sin fra dette laget. Det øverste jordlaget under laget med planterestene, er tynt.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=32–35}} Om vinteren kan [[Tele (jord)|telen]] gå dypt ned i bakken, men der det er mye nedbør om vinteren vil snøen danne et isolerende lag som isolerer mot dyp frost.{{sfn|Fimreite|1997|p=173–174}}

I de boreale skogene vokser bartrær som [[gran]], noen steder [[furu]] og i de mest ekstreme klimatiske forholdene i Sibir vokser [[lerk]]. [[Osp|Asp]] og [[Bjørkeslekten|bjørk]] vokser spredt, men kan dominere i områder hvor det har vært skogbrann. Undervegetasjonen består av flere arter av [[lyng]], som [[røsslyng]]. Der jordsmonnet er mer næringsrikt vokser det [[urt]]er. Derimot vokser det knapt noe på skogbunnen der barskogen står tett. Typiske dyr i boreale skoger er [[rein]], [[hjort]], [[elg]] og [[bison]]. Predatorer er typisk [[ulv]] og bjørn, men også [[gaupe]], [[jerv]], [[bever]], mår, [[sobel]] og [[piggsvin]].{{sfn|Molles & Sher|2019|p=32–35}}{{sfn|Fimreite|1997|p=173–174}} I de vestlige nordamerikanske skogene forekommer også [[tykkhornsau]], [[snøgeit]], hjortedyr som [[Wapiti]] og [[Mulhjort]], samt [[puma]].{{sfn|Woodward|2009|p=8–9}} I tillegg finnes mindre dyr som [[hare]], [[ekorn]] og forskjellige gnagere, samt mange fuglearter om sommeren. Det er imidlertid få [[standfugl]]er.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=32–35}}{{sfn|Fimreite|1997|p=173–174}}

I tropisk regnskog kan det være 300 treslag bare på et hektar, mens den boreale skogen består av bare rundt fem typer.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=32–35}} Typisk kan store områder være dominert av bare to eller tre treslag.{{sfn|Woodward|2009|p=5–6}} En annen kontrast er at alle trær i boreal skog blir pollinert ved hjelp av vind, dessuten vokser det ingen frukter på trærne. Antallet dyr er svært lavt i forholdt til det en finner i regnskog.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=32–35}} Produktiviteten i boreal skog er stor, hovedsakelig fordi de eviggrønne bartrærne har lang vekstsesong. Lite av den produktive vegetasjonen går videre til konsumenter, det meste dør og blir dekomponert. Opphopning av organisk materiale er vanlig, spesielt i form av råhumus ([[humus]] som ikke brytes ned på grunn av lave temperaturer).{{sfn|Fimreite|1997|p=173–174}}