Redigerer Barbra Streisand (avsnitt)

== Stemmestil ==
[[Fil:Hello Dolly! (cropped).jpg|mini|Streisand synger med [[Walter Matthau]] i filmmusikalen ''[[Hello, Dolly! (film)|Hello, Dolly!]]''.]]

Streisand er en [[mezzosopran]] som kan synge tre [[oktav]]er og to [[note]]r fra B<sub>2</sub> til D<sub>6</sub>.<ref>Pleasants, H. (1985). ''The Great American Popular Singers''. Simon and Schuster.</ref>{{Sfn|Pohly|2000|s=74}} Whitney Balliett fra ''[[The New Yorker]]'' beskrev henne imidlertid som «en [[kontraalt]] med et par [[oktav]]er ved sin side, og hun imponerer lytterne med sin smarte dynamikk (...), sin dyktige klatringsevne, sin rullende [[vibrato]] og den enslige Streisand-hjemlige [[Nasal vokal|nasalkvaliteten]] ved stemmen sin – en stemme som gjenkjennes umiddelbart, på samme måte som [vi kan gjenkjenne] [[Louis Armstrong]]s».<ref>{{Cite web|url=http://www.newyorker.com/magazine/1994/06/20/barbra-streisand|title=Barbra Streisand profile|date=20. juni 1994|accessdate=14. februar 2016|work=[[The New Yorker]]|last=Balliett|first=Whitney}}</ref> Linda Pohly, som skrev boken ''The Barbra Streisand Companion: A Guide to Her Vocal Style and Repertoire'', skrev at lettheten og fleksibiliteten til stemmen minner mer om en [[sopran|lyrisk sopran]].{{Sfn|Pohly|2000|s=74}}

Barbra Streisand er hovedsakelig en [[popmusikk|popartist]], men Stephen Holden fra ''[[The New York Times]]'' kalte stemmen «[[opera]]aktig» på grunn av styrken og tonekvaliteten.<ref name="nytimes1">{{Cite news| url=http://www.nytimes.com/2012/10/13/arts/music/a-sentimental-and-glorious-brooklyn-homecoming-for-streisand.html?_r=0|work=[[The New York Times]]|first=Stephen|last=Holden|title=Barbra Streisand at Barclays Center, a Homecoming|date=12. oktober 2012|accessdate=14. februar 2016}}</ref> Hun er kjent for evnen til å holde på relativt høye toner med sterk intensitet, både med høyt og lavt toneleie. Pianisten [[Glenn Gould]] kalte seg selv en «Streisand-frik» på grunn av denne kvaliteten.<ref>{{Cite web|url=http://barbra-archives.com/bjs_library/70s/high_fidelity_1976.html|title=High Fidelity|publisher=Barbra Archives|accessdate= 14. februar 2016}}</ref> Hun er også kjent for å legge til små [[Ornament (musikk)|ornamenter]] på melodien.<ref>{{Cite web|url=http://articles.chicagotribune.com/2012-10-28/entertainment/ct-ent-1029-barbra-streisand-review-20121028-7_1_barbra-streisand-streisand-return-funny-girl|title=Barbra Streisand at 70|date=28. oktober 2012|accessdate=19. juni 2016|work=''[[Chicago Tribune]]''|last=Reich|first=Howard}}</ref>

Musikkforfatteren Allegra Rossi, som skrev boken ''Barbra: A Retrospective'', skrev at Streisand skaper ferdige komposisjoner i hodet sitt: «Selv om hun ikke kan lese eller skrive musikk, hører Barbra melodier som ferdige komposisjoner i hodet sitt. Hun hører en melodi og tar det inn, hun lærer det raskt. Barbra utviklet evnen til å holde på lange toner fordi hun ville. Hun kan forme en melodi som ingen andre kan; hun kan synge mellom sang og tale, holde seg i takt, [og] bære rytme og mening.»<ref name="Rossi">Rossi, Allegra. ''Barbra: A Retrospective'', Sterling Publishing, [[New York]] (2012) s. 176-179</ref>

I senere tid har flere musikkritikere lagt merke til at stemmens styrke har blitt redusert, og fått en tidvis hes lyd. Holden mener at Streisands unike tone og musikalske instinkter holdes intakt, og at hun fortsatt «innehar evnen til å formidle en primitiv menneskelig lengsel i én vakker lyd».<ref name="nytimes1" /> Paul Taylor fra ''[[The Independent]]'' skrev at artisten har fått en mer «skrapete og frynsete» stemme, men at hun bruker en «suveren teknikk» til å overvinne disse utfordringene.<ref>{{Cite web|url=http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/reviews/music-review-barbra-streisands-unparallelled-vocal-gifts-were-in-awesome-evidence-at-the-o2-8641790.html|title=Music review: Barbra Streisand's unparallelled vocal gifts were in awesome evidence at the O2|date=3. juni 2013|accessdate=14. februar 2016|website=[[The Independent]]|publisher=independent.co.uk|last=Taylor|first=Paul}}</ref> Gil Naveh fra ''[[Haaretz]]'' beskrev stemmen som «fløyelsaktig, klar og kraftig ... og årene som har gått har gitt den en fascinerende dybde og råhet».<ref>{{Cite web|url=http://www.haaretz.com/life/music-theater/.premium-1.616032|title=Come rain and not shine: Barbra Streisand's 'Partners' is pretentious kitsch|date=16. september 2014|accessdate=14. februar 2016|website=Haaretz|publisher=Haaretz Daily Newspaper Ltd|last=Naveh|first=Gil}}</ref>