Redigerer Augustus (avsnitt)

== Død og etterfølger ==
Augustus' sykdom i 23 f.Kr. brakte problemet med hans etterfølger fremst på bordet for de politiske saker og for folket. For å sikre stabilitet trengte han å peke ut en arving til sin unike posisjon i det romerske samfunn og regjering. Det ble oppnådd på en udramatisk måte som ikke skremte opp senatets frykt for gjeninnføring av monarkiet.<ref name="ccaa 50"/> Om noen skulle etterfølge hans uoffisielle posisjon, måtte de fortjene det gjennom sine egne offentlige beviste fortjenester.<ref name="ccaa 50">Gruen (2005), s. 50.</ref> En del historikere har argumentert for at det var antydninger som pekte mot hans søsters sønn [[Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti)|Marcellus]], som i all hast hadde blitt gift med Augustus' datter [[Julia den eldre|Julia]].<ref name="eck 114 115">Eck (2003), ss. 114–115.</ref> Andre historikere har bestridt dette på grunn av at Augustus' testamente ble lest høyt i senatet mens han fortsatt var meget syk i 23 f.Kr.,<ref name="eck 115">Eck (2003), s. 115.</ref> noe som isteden pekte på en preferanse for Marcus Agrippa og som var Augustus' nestkommanderende og uten tvil den eneste av hans kolleger som kunne ha kontrollert legionene og holde riket sammen.<ref name="ccaa 44"/> Etter at Marcellus døde i 23 f.Kr. giftet Augustus bort sin datter til Agrippa. Denne dynastiske unionen resulterte i fem barn, tre sønner og to døtre: [[Gaius Cæsar]], [[Lucius Cæsar]], [[Julia den yngre|Vipsania Julia]], [[Agrippina den eldre]], og [[Agrippa Postumus|Postumus Agrippa]], den yngste ble navngitt slik ettersom han var født etter at Marcus Agrippa var død. Kort tid etter den andre avtalen ble Agrippa gitt en femårig posisjon med å administrere den østlige halvdelen av riket med de samme maktposisjonene i form av et ''imperium'' av prokonsul ''tribunicia potestas'' som ble gitt til Augustus, hans regjeringssete ble etablert på [[Samos]] i det østlige [[Egeerhavet]].<ref name="ccaa 44">Gruen (2005), s. 44.</ref><ref name="eck 58">Eck (2003), s. 58.</ref> Selv om denne forfremmelsen ville ha vist Augustus' favorisering av Agrippa, var det også en måte å tilfredsstille medlemmer av hans eget cæsarianske parti ved å tillate en av deres egne å dele en betydelig andel makt sammen med seg selv.<ref name="eck 58"/>

Augustus' ønske om å gjøre Gaius og Lucius Cæsar til sine arvinger var åpenbar da han adopterte dem som sine barn.<ref>Syme (1939), ss. 416–417.</ref> Han ble konsul i 5 og 2 f.Kr. slik at han personlig kunne lede dem inn i deres politiske karrierer,<ref>Scullard (1982), s. 217.</ref> og de ble nominert for konsulembetet i årene [[1]] og [[4]] e.Kr.<ref>Syme (1939), s. 417.</ref> Augustus viste også gunst til sine stesønner, Livias barn fra hennes første ekteskap, [[Nero Claudius Drusus Germanicus]] (heretter referert til som Drusus) og [[Tiberius|Tiberius Claudius]] (heretter Tiberius) ved å gi dem militære kommandoer og offentlige embeter, skjønt han synes å ha favorisert Drusus. Etter at Agrippa døde i 12 f.Kr. ble Tiberius beordret til å skille seg fra sin egen hustru Vipsania og gifte seg med Agrippas enke, Augustus' datter Julia — så snart sørgeperioden for Agrippa var avsluttet.<ref name="eck 116">Eck (2003), s. 116.</ref> Mens Drusus' ekteskap til Antonia ble betraktet som en ubrytelig affære, var Vipsania «kun» datteren av den avdøde Agrippa fra hans første ekteskap.<ref name="eck 116"/>

[[Fil:Augustuksen mauseleomi.JPG|miniatyr|[[Augustus' mausoleum]]]]

Tiberius delte Augustus' posisjon som tribun i 6 f.Kr., men kort tid deretter pensjonerte han seg, etter sigende ønsket han ingen videre rolle i politikken og han bosatte seg langt unna på [[Rhodos]].<ref name="ccaa 46">Gruen (2005), s. 46.</ref> Selv om det ikke er oppgitt noen bestemt årsak for at han trakk seg tilbake, kan det ha vært en kombinasjon av flere grunner, inkludert et mislykket ekteskap med Julia,<ref name="ccaa 46"/> foruten også en følelse av misunnelse over at Augustus åpenbart foretrakk sine yngre stesønner Gaius og Lucius, som ble medlem av prestefakultetet i ung alder, ble presentert for tilskuere i et fordelaktig lys, og ble introdusert for hæren i Gallia.<ref name="eck 117 118">Eck (2003), ss. 117–118.</ref><ref name="ccaa 46 47">Gruen (2005), ss. 46–47.</ref> Etter de tidlige dødsfallene til både Lucius og Gaius i henholdsvis år [[2]] og [[4]] e.Kr., og det tidligere dødsfallet til broren Drusus (år 9 f.Kr.), ble Tiberius tilbakekalt til Roma i 4 e.Kr. hvor han ble adoptert av Augustus på den betingelse at han på sin side adopterte hans nevø [[Germanicus]].<ref name="eck 119">Eck (2003), s. 119.</ref> Dermed fortsatte tradisjonen med å presentere minst to generasjoner med arvinger.<ref name="eck 116"/> I det året ble Tiberius også gitt makten til tribun og prokonsul, sendebud fra utenlandske konger måtte vise sin respekt for ham og i år [[13]] ble han belønnet med sin andre triumf og hans rike oppnådde nivå som ''imperium'', den samme som den til Augustus selv.<ref name="eck 119 120">Eck (2003), ss. 119–120.</ref> Den eneste andre mulige kandidat som arving var [[Agrippa Postumus|Postumus Agrippa]], som hadde blitt forvist av Augustus i [[7]] e.Kr., hans forvisning ble gjort endelig av en forordning i senatet, og Augustus bebreidet ham offisielt.<ref name="ccaa 49"/> Han mistet helt tydelig Augustus' velvilje og posisjon som arving; historikeren Erich S. Gruen har oppgitt flere samtidige kilder som hevder at Postumus Agrippa var en «vulgær ung mann, brutal og rå, og av fordervet vesen.»<ref name="ccaa 49">Gruen (2005), 49.</ref> Postumus Agrippa ble myrdet i sin landflyktighet enten kort tid før eller etter at Augustus døde.

Den [[9. august]] [[14]] døde Augustus mens han besøkte stedet hvor hans far hadde dødd i [[Nola]], og Tiberius — som var sammen med Livia ved Augustus' dødsleie — ble utropt som etterfølger.<ref name="eck 123">Eck, s. 123.</ref> Begge de forholdsvis samtidige historikerne [[Tacitus]] og [[Cassius Dio]] skrev at Livia sto bak Augustus' død ved å forgifte friske [[Ekte fiken|fikener]], skjønt denne anklagen har aldri blitt bevist.<ref>Tacitus: ''Annals'' 1.5</ref><ref>Cassius Dio 55.22.2; 56.30</ref> Augustus' berømte siste ord var i henhold til [[Suetonius]] ''ecquid iis videretur mimum vitae commode transegisse'', «Har jeg spilt min rolle vel i livets komedie?», ''ei de ti echoi kalos to paignion, kroton dote kai pantes hemas meta charas propempsate'', «Da jo forestillingen har vært så bra, kan de nå klappe i hendene. Applaudere oss dere alle.» Han døde i Livias armer, og sa: ''Livia, nostri coniugii memor vive, ac vale!'', «Livia, glem aldri vår forening så lenge du lever – farvel!»<ref>Suetonius: ''Vita divus Augusti'', 99</ref> Offisielt ble hans siste ord framstilt som «Se, jeg fant Roma på leire, og jeg etterlater henne til deg på marmor.» En enorm gravprosesjon av sørgende reiste med Augustus' legeme fra Nola til Roma og på dagen for hans begravelse ble alle offentlige og private forretninger stengt.<ref name="eck 123"/> Tiberius og hans sønn Drusus framsa lovprisningen av den døde mens de sto på toppen av to ''[[rostra]]''.<ref name="eck 124"/> Augustus' legeme ble kremert på et likbål ved siden av hans [[Augustus' mausoleum|mausoleum]]. Det ble proklamert at Augustus hadde blitt opptatt hos gudene som en del av den romerske panteon.<ref name="eck 124"/> I [[410]], under herjingen og plyndringen av Roma, ble mausoleet ødelagt av [[gotere]] og hans aske spredt.

Historikeren D.C.A. Shotter har hevdet at Augustus' politikk med å favorisere familien [[Julia (gens)]] over [[Claudia (gens)]] kan ha gjort det umulig for Tiberius å vise åpen forakt for Augustus etter hans død; istedet var Tiberius alltid raskt ute for å gjendrive de som kritiserte Augustus.<ref>Shotter (1966), s. 210–212.</ref> Shotter antyder at Augustus' guddommeliggjøring, koblet til Tiberius' «ekstreme konservative» holdning overfor religion, forpliktet Tiberius seg til å undertrykke enhver åpen krenkelse som han kan ha fått.<ref name="shotter 211">Shotter (1966), s. 211.</ref> Historikeren R. Shaw-Smith har pekte på brev fra Augustus til Tiberius som viser hengivenhet mot Tiberius og stor respekt for hans militære meritter.<ref name="shaw-smith 213">Shaw-Smith (1971), s. 213.</ref> Shotter hevder at Tiberius fokuserte sitt sinne og kritikk på [[Gaius Asinius Gallus]] (for å ha giftet seg med Vipsania etter at Augustus tvang Tiberius til å skille seg fra henne) foruten også på de to ynge Cæsarene Gaius og Lucius, framfor på Augustus, den virkelige arkitekten bak han hans skilsmisse og hans keiserlige degradering.<ref name="shotter 211"/>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*