Redigerer Annie Besant (avsnitt)

== Teosof ==
[[Fil:Besant Olcott und Judge in London.jpg|thumb|Annie Besant, Henry Steel Olcott og William Quan Judge i London, like etter Blavatskys død i 1891]]
I 1889 ble Annie Besant bedt om å skrive en bokomtale av ''The Secret Doctrine'', et tobindsverk av [[Helena Petrovna Blavatsky]], for London-avisen ''Pall Mall Gazette''.<ref>Lutyens: ''The Years of Awakening'', 1975, s. 13</ref> Etter å ha lest verket, oppsøkte hun forfatterinnen for å få istand et intervju, og møtte Blavatsky i [[Paris]]. Møtet gjorde et momentant og sterkt inntrykk på henne. Hun ble umiddelbart interessert i Teosofisk samfunn.

Under intervjuet ba [[Helena Petrovna Blavatsky]] henne om å lese gjennom ''Hodgon-rapporten'', som beskyldte Blavatsky for grov svindel. Annie Besant hevdet at rapporten bygde på utsagn fra to erklærte svindlere &ndash; ''Emma'' og ''Alexis Coulumb''. Opp mot anklagerne stilte hun «den stolte og fryktløse ærligheten fra HPBs klare, blå øyne.»

Som medlem av [[Fabian Society]] hadde hun alltid søkt etter åndelige alternativer til det politiske systemet. I 1890 opphørte hennes medlemskap i [[Fabian Society]], og hun brøt samtidig sine forbindelser med [[marxist]]ene.

[[Friedrich Engels]] kommenterte dette på en syrlig måte, og nevnte [[Herbert Burrows]] i en [[parafrase]] av [[Heinrich Heine]]s dikt ''Die Lorelei'':

{{Sitat|Vet du at Moder Besant har sluttet seg til teosofene til Bestemor Blowatsky (Blamatsky). På hennes hageport, 19, Avenue Road, står det nå med store gull-bokstaver: ''Theosophical Head Quarters''. [[Herbert Burrows]] har forårsaket dette gjennom hans kjærlighet.<ref>Brev til Karl Kautsky, [[Stuttgart]], 30. april 1891, Marx-Engels Werke, bind 38, s. 88, Berlin, Dietz, [[1967]].</ref>|}}

Da Blavatsky døde i 1891, ble Annie Besant en ledende skikkelse innenfor Teosofisk samfunn. I 1893 holdt Annie Besant en tale på vegne av Teosofisk samfunn under ''Verdensutstillingen i Chicago''.

I 1893 reiste hun sammen med oberst Olcott til [[Adyar (Tamil Nadu)|Adyar]] i [[India]]. Hun forklarte senere at dette «var som å komme hjem». I India studerte hun [[sanskrit]] og [[hindi]]. I 1905 utga hun en engelsk oversettelse av [[Bhagavad Gita]]; hun publiserte også en forkortet utgave av Indias nasjonalepos [[Mahabharata]].

=== Maktkamp og splittelse ===
[[Fil:Annie Besant in 1897.JPG|thumb|Annie Besant i 1897]]
Etter [[Helena Petrovna Blavatsky|Blavatskys]] død i [[1891]] ble den esoteriske seksjonen i Teosofisk samfunn delt i to, etter ønske fra [[William Quan Judge]], en irsk emigrant som hadde deltatt i samfunnets grunnleggelse i [[New York]] i 1875. Denne esoteriske, indre kjerne var blitt opprettet av Blavatsky for å beskytte bevegelsen mot infiltrasjon. Judge ble nå leder for seksjonen i [[USA]], mens Annie Besant ledet seksjonen i [[Asia]] og [[Europa]]. 

Judge ble også visepresident for bevegelsen globalt, og hevdet å finne belegg i de såkalte ''Mahatma-brevene'' for sin påstand om at han var den rettmessige arvtager til bevegelsens lederskap. Annie Besant på sin side anklaget Judge for å forfalske brevenes innhold. 

I 1895 brøt den amerikanske fraksjonen ut, dannet [[Teosofisk samfunn (Pasadena)|Det teosofiske samfunn i Amerika]], og beslagla alle eiendelene til Teosofisk samfunn i [[USA]]. Forholdet mellom de to fraksjonene var anspent. Dette kom blant annet til uttrykk i at [[Katherine Tingley]], i den amerikanske fraksjonen, delte ut fiendtlige flygeblader på steder for Besant og Leadbeater holdt foredrag.

De fleste medlemmer i Europa og Asia sluttet seg til oberst Olcott og Annie Besants Teosofiske samfunn, med hovedkvarter i [[Adyar (Tamil Nadu)|Adyar]], [[India]]. En av dem var [[Rudolf Steiner]].

=== Charles Leadbeater utløser mer kontrovers ===
I 1906 ble Teosofisk samfunn rammet av en skandale. [[Charles Webster Leadbeater]], som hadde et frynset rykte som [[Homofili|homofil]], anbefalte unge gutter å [[onani|onanere]]. Utsagnet var i tråd med [[Sigmund Freud]]s [[psykologi]], men front-kolliderte med samfunnsnormene i [[viktoriansk tid|viktoriatidens England]]. Det ble ansett som kontroversielt og skandaløst, og sjokkerte teosofer i [[England]] og [[USA]]. I [[Australia]] medførte det splittelse i bevegelsen.

Samme år trakk Leadbeater seg fra Teosofisk samfunn.

Både Annie Besant, [[Curuppumullage Jinarajadasa]] (som var blitt oppdratt av Leadbeater), og andre teosofer, forsvarte likevel hans rett til å mene hva han ville om onani.

Dette skyldtes ikke minst et nært vennskap gjennom mange år. Besant møtte Leadbeater i [[London]] i april 1894, og hevdet at han var klarsynt.<ref>Jinarajadasa: ''Occult Investigations'', s. 2</ref> I et brev fra Leadbeater til Francisca Arundale, datert 25. august 1895, hevdet Leadbeater at Besant hadde utviklet klarsynte evner.<ref>The Theosophist: ''Dr. Besant's First Use of Clairvoyance'', oktober 1932, s. 11</ref> Gjennom mange år samarbeidet Besant og Leadbeater om det som ble betegnet som klarsynt forskning av atomenes struktur. De hevdet også at menneskers tanker var synlige for klarsynte som «tankeformer», og samarbeidet om publikasjonen av en bok om emnet i 1901.

=== Teosofisk samfunns andre president ===
[[Fil:New Vishwanath Temple at BHU 2007 (2).jpg|thumb|Banaras Hindu University]]
Etter oberst [[Henry Steel Olcott]] død i 1907, ble Annie Besant bevegelsens andre president. Under Besants vinger vendte Leadbeater tilbake i 1908. Samtidig ble [[hinduisme|hinduistiske]] synspunkter fremmet i større grad enn tidligere.

Oberst Olcott la ned et stort arbeide i å opprette buddhistiske skoler i India, under navnet ''Maha Bodhi Society''. Blavatsky  bygde sitt verk ''The Secret Doctrine'' på esoterisk [[jainisme]] som var «eldre enn Rigveda», og fordømte kastevesenet. I så måte representerte Annie Besant et paradigme-skifte, med vekt på aktivitetene i «Aryavarta» (det sentrale India).

Sammen med [[Bhagwan Das]] grunnla Annie Besant en ny skole for gutter, ''Central Hindu College'', senere omdøpt til ''Benares Hindu University'', i Kamachha, [[Varanasi]]. Dens formål var å bygge opp et nytt og fremtidig lederskap for India. Guttene levde som munker og brukte 90 minutter daglig til bønn og studier av [[hinduisme|hinduistiske tekster]], i tillegg til å studere moderne vitenskap. Det tok tre år å samle inn penger til universitetet. De fleste pengene kom fra indiske prinser.

=== Tankeformer ===
I [[1901]] publiserte Annie Besant og Leadbeater boken «Tankeformer». Der presenterte de sine studier av hvordan tankformer ser ut for klarsynte, illustrert av den britiske kunstneren ''John Varley''. Boken påvirket [[nonfigurativ kunst]] og inspirerte kunstnerne [[Piet Mondrian]], [[Vasilij Kandinskij]] og indirekte også [[Edvard Munch]]. Også komponistene ''Alexander Scriban'', [[Gustav Holst]] og ''Cyrill Scott'' brukte teosofiske forestillinger i sin kunst.
<gallery>
At a street acident - Annie Besant Thought Form - Project Gutenberg eText 16269.PNG|Tankeformer observert ved åstedet til en bilulykke
Greed for alcohol - Annie Besant Thought Form - Project Gutenberg eText 16269.PNG|Begjær etter alkohol. Tankeform skapt av en mann på vei inn i et brennevinsutsalg
Sudden fright - Annie Besant Thought Form - Project Gutenberg eText 16269.PNG|Plutselig frykt
Music of Gounod - Annie Besant Thought Form - Project Gutenberg eText 16269.jpg|Tankeform til musikk av Gounod
Annie Besant Thought Forms - Project Gutenberg etext 16269.jpg|Tankeform til musikk av Wagner
Annie Besant Thought Forms Mendelssohn - Project Gutenberg etext 16269.jpg|Tankeform til musikk av Mendelssohn
</gallery>

=== Krishnamurti-affæren ===
{{Utdypende artikkel|Ordenen Stjernen i Øst}}
I 1889 fortalte Blavatsky en gruppe studerende innenfor Teosofisk samfunn at bevegelsens hensikt var å forberede menneskeheten på en fremtidig verdenslærer, som skulle vende tilbake til jorden. I [[1896]], fem år etter Blavatskys død, ble utsagnet gjort offentlig av Annie Besant.<ref>Lutyens: ''Krishnamurti: The Years of Awakening'', side 12</ref> Verdenslærerens navn var [[Maitreya]].

I april 1909 utløste dette utsagnet fatale konsekvenser, med [[Charles Webster Leadbeater]] i sentrum for begivenhetene. På en badestrand nær bevegelsens hovedkvarter i [[Adyar (Tamil Nadu)|Adyar]], hadde han studert to unge gutter. Da han prøvde å studere dem gjennom klarsyn, kom han frem til at den eldste av dem &ndash; [[Jiddu Krishnamurti]], var bestemt for å bli «legemet for den nye verdenslæreren, Herren Maitreya».

Denne påstanden fikk han Annie Besant til å tro på, og i 1911 opprettet hun ordenen «Stjernen i Øst» for å forberede den nye verdenslærerens kommen.

[[Katherine Tingley]] i den amerikanske fraksjon anklaget Besant og Leadbeater for å pervertere Blavatskys budskap, og betvilte Leadbeaters motiver på grunn av hans homofile legning. I flere år pågikk det rettssaker om foreldreretten over de to guttene. Det endte med at den ble overdratt til Annie Besant, og de ble sendt på en skole i England.

Lederen av den tyske seksjon av Teosofisk samfunn, [[Rudolf Steiner]], reagerte også på det sterkeste. På årsmøtet til den tyske seksjonen i 1913 ble det, mot fem stemmer, vedtatt at medlemskap i ordenen «Stjernen i Øst» var uforenelig med medlemskap i den tyske seksjon. Da Annie Besant skriftlig ba om en forklaring, erklærte Steiner at det ikke lenger eksisterte noen tysk seksjon. Han brøt ut og dannet [[Antroposofisk selskap]].

Det hele munnet ut i et antiklimaks i 1929, da [[Jiddu Krishnamurti]] på et møte i [[Nederland]] oppløste ordenen, frasa seg tittelen «verdenslærer» og brøt all kontakt med Teosofisk samfunn. 

Krishnamurti erklærte sannheten som «et veiløst land», som ikke kan finnes i noen religion, men bare i menneskets indre. Allerede året før, kom han med følgende utsagn:
{{Sitat|Ikke adlyd. Hvorfor skulle du adlyde? Hvorfor skal du underkaste deg andre? Fordi du har lyst til å godta det, skaper du autoriteter, og det er den giftige kilden, det frøet du må ødelegge.|}}