Redigerer Akilles (avsnitt)

== Akilles og Patroklos ==
[[Fil:Achilles bandaging Patroclus's wounded arm. Ink drawing afte Wellcome V0015941.jpg|miniatyr|Akilles bandasjerer Patroklos' arm. Tusjtegning etter attisk kopp, ca. 500 f.Kr.]]
Det nøyaktige innholdet i Akilles’ forhold til Patroklos har vært et diskusjonsemne siden antikken. I Homers ''Iliaden'' synes det å framstå som en rollemodell for et særdeles dyptfølt og lojalt vennskap. Homer antyder ikke at Akilles og hans nære venn Patroklos var noe annet enn nære venner.<ref>Fox, Robin (2011): ''The Tribal Imagination: Civilization and the Savage Mind''. Harvard University Press. ISBN 9780674060944. s. 223. Sitat: «There is certainly no evidence in the text of the Iliad that Achilles and Patroclus were lovers.»</ref><ref name="Martin 2012">Martin, Thomas R. (2012): ''Alexander the Great : the story of an ancient life''. Cambridge University Press. ISBN 0521148448. pp. 99–100. Sitat: «The ancient sources do not report, however, what modern scholars have asserted: that Alexander and his very close friend Hephaestion were lovers. Achilles and his equally close friend Patroclus provided the legendary model for this friendship, but Homer in the Iliad never suggested that they had sex with each other. (That came from later authors.) If Alexander and Hephaestion did have a sexual relationship, it would have been transgressive by majority Greek standards... »</ref> Til tross for at det er ingen direkte bevis i ''Iliadens'' tekst at Akilles og Patroklos var elskere, har denne teorien blitt uttrykt av senere forfattere.<ref name="Martin 2012" /> Kommentatorer i [[klassisk tid]] og fram til [[moderne tid]] har jevnlig fortolket deres forhold i henhold til deres egen samtids kultur og briller. I Athen på 400-tallet f.Kr. ble det intense vennskapsbåndet ofte sett på i lys av den greske skikken med ''paiderasteia''. I Platons [[Symposion (Platon)|Symposium]] har deltagerne en dialog om kjærlighet hvor de antar at Akilles og Patroklos var kjærester; Faidros argumenterer at Akilles var den yngste og den vakreste av dem, og derfor var han den som ble elsket og Patroklos var elskeren.<ref>Platon: [[Symposion (Platon)|Symposium]], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Plat.+Sym.+180a 180a]; Akilles’ skjønnhet var et emne allerede i Homer: ''Iliaden'', Andre sang, 673–674.</ref> Men antikkens grekere hadde ingen ord som skilte mellom [[Heterofili|heteroseksuelle]] og [[Homofili|homoseksuelle]],<ref>Dover, Kenneth (1978, 1989): ''Greek Homosexuality'', Harvard University Press, s. 1 et passim.</ref> og det ble antatt at en mann kunne både begjære en kjekk ung mann og dessuten ha [[sex]] med kvinner. Selv om det ikke hadde noen formell eksistens av slike forhold i de homeriske epos, synes de som om forhold mellom menn utviklet seg fra slutten av 600-tallet f.Kr. som et aspekt av den greske homososiale kulturen.<ref>Hubbard, Thomas (2006): «Pindar's Tenth Olympian and Athlete-Trainer Pederasty» i: Verstraete, Beerte C. et al.: ''Same–Sex Desire and Love in Greco-Roman Antiquity'', Routledge, s. 143 og 163 (note 37), med advarsel mot betegnelsen «homososial» fra Percy, William A. (1996): ''Pederasty and Pedagogy in Archaic Greece''. University of Illinois Press, s. 49, note 5.</ref>