Redigerer Adolf Hitler (avsnitt)

==== Jødeforfølgelsene ====
[[Fil:Anti-Semitismus 1933.jpg|thumb|upright|left|Antisemitten [[Julius Streicher]] ledet nazistenes [[boikott]] av jødiske forretninger [[1. april]] [[1933]]. Bildet viser en [[Sturmabteilung|SA]]-mann utenfor en butikk merket med jødenes [[davidstjerne]].]]
<!-- At Hitler tolket [[den russiske revolusjon]] som et [[jødisk]] prosjekt, var ikke uvanlig. [[Churchill]] og [[Woodrow Wilson]] tenkte det samme. En [[korrespondent]] i ''[[Times]]'' beskrev jødene som ledende i [[bolsjevik]]enes verdensrevolusjon. Det uvanlige ved Hitler var hans [[konklusjon]]: At Tyskland kunne oppnå verdensherredømme ved å utslette [[Østeuropa]]s jøder og styrte deres påståtte tilfluktssted i [[Sovjetunionen]]. Dette beskrev han som selvforsvar, for hvis kommunismen seiret, mente han det ville bety det tyske folks tilintetgjørelse. I direkte konfrontasjon anså han det som mulig å eliminere den jødiske [[trussel]]en, for utslettelse av sovjetiske jøder ville ifølge ham få Sovjetunionen til å kollapse som «et korthus». Slavernes motstand ville bli som [[indianer]]nes, en tapt kamp.-->Som den hvite mann i [[Amerika]] ville tyskerne opprette et nytt Amerika i Østeuropa. Hitler formulerte det slik at «vårt [[Mississippi]] må være [[Volga]], ikke [[Niger]]».<ref>[[Timothy Snyder]]: ''Sort jord'' (s. 35), Gyldendal 2015, ISBN 978-82-05-41843-1</ref>

I ''Mein Kampf'' fra 1924 antydet han et ønske om å utrydde alle jøder.{{tr}} Etter maktovertakelsen viste NSDAPs [[antisemittisme]] seg først som åpen diskriminering av jøder og konfiskering av deres eiendom, og førte i løpet av andre verdenskrig til den såkalte ''[[Den endelige løsning|Endlösung]]'' som kostet rundt seks millioner europeiske jøder livet.

Bare dager etter sin store seier i riksdagen forordnet han en endags [[boikott]] av alle jødiske forretninger ([[1. april]] 1933) som svar på den angivelige utenlandske jødiske skrekkpropagandaen. Deretter fulgte forordninger og nye lover som innskrenket jødenes borgerrettigheter alt mer, og degraderte dem til annenklasses borgere. En tidlig lovendring forordnet at alle jøder i embetsverket ble oppsagt. Jødiske leger fikk kun ha jødiske pasienter, og noen yrker ble de utelukket fra.

«[[Nürnberglovene]]» fra [[1935]] avskaffet jødenes statsborgerlige rettigheter helt. Blant annet ble [[ekteskap]] mellom jøder og ikke-jøder forbudt, og kjønnslig omgang mellom jøder og andre ble definert som «[[raseskjending]]» og var straffbart. Stat og politi fremmet såkalte [[arianisering]]er, dvs. overdragelse av jødiske foretak til ikke-jøder på vilkår som var særdeles gunstige for de nye eierne. Utvandringsvillige jøder ble pålagt en «[[riksfluktsskatt]]», der de måtte gi fra seg mesteparten av det lille de måtte sitte igjen med etter arianiseringen av deres eiendom. I førkrigstiden kulminerte jødeforfølgelsene med «[[krystallnatten]]» mellom [[9. november|9.]] og [[10. november]] [[1938]], iscenesatt av Goebbels på oppdrag av Hitler, angivelig aom «spontane uttrykk for folkets harme». Det resulterte i overfall på jøder, jødiske [[menighet]]er, [[synagoge]]r og andre jødiske institusjoner i Tyskland.

Etter [[Felttoget i Polen i 1939|krigsutbruddet]] i [[1939]] gikk Hitler-regimet gradvis over fra marginalisering og fordrivelse av jødene til en tilintetgjørelsespolitikk. Det var ikke lenger mulig for tyske jøder å utvandre, og etter [[Operasjon Barbarossa|den tyske invasjonen i Sovjet]] rykket ''[[Einsatzgruppen]]'' inn og [[massakre]]rte mer enn en million jøder.<ref>{{Kilde www |url=https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/bakgrunn/aktorer/einsatzgruppen-mobile-drapsgrupper-pa-ostfronten.html |tittel=''Einsatzgruppen'' |besøksdato=2020-11-05 |arkiv-dato=2021-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210304030442/https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/bakgrunn/aktorer/einsatzgruppen-mobile-drapsgrupper-pa-ostfronten.html |url-status=yes }}</ref> Fra [[1. september]] [[1941]] ble alle jøder som var fylt seks år tvunget til å bære en gul [[davidsstjerne]] godt synlig på klærne. Det tilkom også en lang rekke nye diskriminerende og [[sjikane|sjikanøse]] tiltak som forbud mot å benytte offentlig transport og å eie bil, [[radio]] og husdyr. Det kom egne benker for jøder i parkene.<ref>[https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/photo/park-bench-marked-only-for-jews Benk for jøder]</ref>

Etter hvert ble jødene i tyskokkuperte områder i Østeuropa tvunget inn i [[ghetto]]er eller sendt til [[konsentrasjonsleir]]er; i [[Vesten]] var [[Amsterdam]] den eneste byen der tyskerne vurderte å opprette en ghetto, og planen ble frafalt etter protester fra Amsterdams byråd og den nederlandske regjering.<ref>Timothy Snyder: ''Sort jord'' (s. 269)</ref> Men i det tyskokkuperte Polen ble det fra 1942 opprettet rene [[tilintetgjørelsesleir]]er under [[Aksjon Reinhardt]].

Hitlers direkte ansvar for disse tiltakene er etter krigen benektet eller betvilt av [[Holocaust-benektelse|holocaust-benektere]], ettersom det ikke finnes noe dokument undertegnet av Hitler med forordning om jødeutryddelse. Men dette argumentet strander i lys av de mange offentlige, og klart dokumenterte, uttalelser fra Hitler (noen av dem nevnt ovenfor), som viser at den tilintetgjørelsespolitikk som hans regjering bedrev var i pakt med hans personlige holdninger og målsettinger. Disse ble ikke bare uttrykt i ''Mein Kampf'', men også i hans tale i Riksdagen den [[30. januar]] 1939 med en åpen trussel om at han - i tilfelle krig - ville sørge for «en tilintetgjørelse av den jødiske rase i Europa». Uansett er referatet fra [[Wannsee-konferansen]] bevart.

Hitlers kammertjener [[Heinz Linge]] og hans [[adjutant]] [[Otto Günsche]] sa umiddelbart etter krigen, mens de satt i sovjetisk fangenskap, at Hitler hadde interessert seg «personlig» for utviklingen av [[Gasskammer|gasskamrene]]. Han skulle til og med ha godkjent modeller og tegninger han fikk forelagt av [[Heinrich Himmler]], og forordnet at konstruktørene skulle gis «omfattende støtte».{{tr}}