Redigerer Økologi (avsnitt)

==== Sosiale dyr ====
[[Fil:Bonnet macaques with young ones from Aziyar Anamalai Tiger Reserve JEG7913 (Cropped).jpg|mini|Aper er eksempel på sosiale dyr, her ''Macaca radiata'' i Anamalai Tiger Reserve, Tamil Nadu {{byline|P. Jeganathan}}]]

Spesielt avanserte relasjoner finner en blant individer av arter som lever i [[Koloni (biologi)|kolonier]], [[flokk]]er og [[stim]]er. I slike grupper foregår det samarbeid, som oftest ved utveksling av ressurser mellom individer eller forsvar mot angrep fra predatorer. En kaller dette for sosialisering. Blant sosiale arter kan det dreie seg om å hjelpe hverandre med stell av pels, beskytte ungdyr og blant de mest avanserte sosiale artene som maur og [[termitter]], har en endog klassedelte samfunn. Denne avanserte formen for sosial evolusjon kalles ''[[eusosialitet]]''. Eusosialitet kjennetegnes av at individer fra flere generasjoner lever samme, samarbeid om å stelle unge individer og inndeling av individer i [[Sterilitet|sterile]] og reproduktive grupper (kaster).{{sfn|Molles & Sher|2019|p=172–195}}

Mange individer blant sosiale arter har tilsynelatende færre muligheter til å få avkom, sammenlignet med individer blant ikke-sosiale arter. Innenfor atferdsøkologi har en studert sosiale arter inngående, fordi en skulle tro at slik oppførsel er så lite fordelaktig at individer med slike tendenser ville bli eliminert (dø). Imidlertid har for eksempel [[bier]] og [[maur]] eksistert i millioner av år, dermed antar atferdsøkologer at under visse forhold må fordelen som kolonien gir, være større enn kostnadene. Slike arter er undersøkt ved å gjennomgå regnskapet for kostnader og gevinster, for å se om fordelene er større enn ulempene.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=172–195}}

Individer av arter som hjelper til med oppfostring av andres avkom kan få fordeler ved at de øker sine egne geners sannsynlighet for å bringes videre. Selv om noen investerer tid og energi på å oppfostre andres avkom, så kan de allikevel ha genetiske likheter med dem selv som lever videre, for eksempel at de er søsken, søskenbarn, tremenninger og så videre. En annen årsak er at de som hjelper til med oppfostring av unger på sikt kan få fordeler med senere reproduksjon. Det kan være at de får kunnskaper om stell av unger som kommer til nytte senere. Et annet forhold er mangel på gode revirer, dermed kan hjelpere få mulighet til selv en gang i fremtiden å arve et godt område. Det er rundt 100 fuglearter der stell av andres avkom er vanlig, dessuten er det vanlig blant pattedyr som [[ulv]], [[villhund]]er, afrikanske [[løve]]r, [[surikat]] og flere andre.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=172–195}}