Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

====Patriotisk-katolsk brudd med Roma (1957)==== 
{| class="wikitable" align="right" style="text-align:center; width:30%"
|+ ''Tabell over katolske bispevielser pr. år i Folkerepublikken Kina 1.10.1949-1963''<ref>Etter 1955 opphørte paven å utnevne biskoper til Folkerepublikken Kina, og det ble sannsynligvis ikke bispeviet noen hemmelige biskoper av romtro biskoper før på 1970-tallet; etter 1963 var det ikke før i 1979 før nye ordinasjoner av «patriotiske» biskoper, under kulturrevolusjonen ble også de fleste «patriotiske» biskoper forfulgt.</ref><ref>Utnevnt av paven - Anthony S.K. Lam: The Catholic Church in Present-Day China: Through Darkness and Light, Holy Spirit Study Centre, Hongkong 1997, s. 27-32, justert for to mindre feil. Utnevnelser/ordinasjoner av noen få utenlandske biskoper ikke medtatt, de ble uansett raskt utvist.</ref><ref>Viet uten pavens ja - Anthony S.K. Lam: ''The Catholic Church in Present-Day China: Through Darkness and Light, Holy Spirit Study Centre, Hongkong 1997'', s. 226-229, justert for en mangel.</ref>
! År !! Utnevnt av paven !! Viet uten pavens ja !! Annet  
|-
| 1949 || 3 ||  || <small>Alle utnevnt 6. juni 1949, én valgt til president for [[Den kinesiske patriotiske katolske forening|Den katolske patriotiske forening]] 1957 og 1962, [[Ignatius Kung Pin-Mei|en annen]] ble kardinal. Den siste døde i 2001.</small> 
|-
| 1950 ||   ||  || 
|-
| 1951 || 8 ||  || <small>To utnevnt juni 1949 og henrettet 1971, én utnevnt februar 1949 og ble visepresident for den patriotiske forening 1957. En ble vise-generalsekretær for foreningen s.å. Den siste døde i 1997.</small> 
|-
| 1952 || 1 ||  || <small>Døde i fengsel i 1961.</small> 
|-
| 1953 || 1 ||  || <small>Døde i 1972.</small> 
|-
| 1954 ||  ||  ||
|-
| 1955 ||  ||  || <small>En hemmelig utnevnt av paven, men døde ikke bispeviet i fengsel 1957.</small>  
|-
| 1956 ||  ||  ||
|-
| 1957 ||  ||  ||
|-
| 1958 ||  || 24 || <small>21 bispeviet av paveutnevnte (to første av biskop Li Daonan som hovedkonsekrator, ti av [[Ignatius Pi Shushi|Pi Shushi]], syv av Zhao Zhenzheng, en av Wang Wenzheng, en av Yi Xuanhua<ref>,[http://www.tboyle.net/Catholicism/CCCP_Yi_Hsuan_hua.html] The Consecrations of the "Patriotic Bishops", ved Terrence J. Boyle. Nettsted besøkt 1. mars 2007. Gjelder Chen Yuancai</ref>), de øvrige av en av de nyviede (Wang Xiwei)</small>     
|-
| 1959 ||  || 11 ||
|-
| 1960 ||  || 5 ||
|-
| 1961 ||  || 1 ||
|-
| 1962 ||  || 7 ||
|-
| 1963 ||  || 2 ||
|-
|} 
I mars [[1957]] ble det offentliggjort at katolske patriotiske foreninger var etablert 200 steder i Kina. I juni/juli 1957 møttes deres utsendinger, over 200 av dem, til stiftelseskongress i Beijing av [[Den kinesiske patriotiske katolske forening]]. Etter en studiesesjon om [[Mao Zedong]]s ''Om den riktige behandlinga av motsigelser i folket'' (februar 1957) valgte de til sin leder erkebiskop [[Ignatius Pi Shushi]] av [[Shenyang]], en mann som hadde sittet i årevis i fengsel og husarrest og hvis motstand var brutt.<ref>Laszlo Ladany, S.J.: ''The Catholic Church in China'', New York 1987, s. 24</ref> I Shanghai kritiserte senere pressen noen fremstående lekfolk som hadde deltatt på kongressen, men hadde argumentert for opprettholdelse av nære bånd med Vatikanet. En av dem ble lagt til last at han hadde forsvart nonnene i Shanghai, og beklaget det monumentet som var satt opp ved det tidligere barnehjemmet over de barna som var blitt «myrdet av nonnene».

I april [[1958]] ble de første to bispeordinasjoner uten pavelig mandat utført i [[Wuhan]], av fransiskanerne [[Bernardine Dong Guangqing]] (for erkebispedømmet [[Hankou]]) og Markus Yuan Wenhua (for bispedømmet [[Wuchang]]). Ordinerende biskop var Joseph Li Daonan av [[Puqi]];<ref>[http://www.tboyle.net/Catholicism/Chinese_Patriotic_Consecra.html] The Consecrations of the "Patriotic Bishops", ved Terrence J. Boyle. Nettsted besøkt 27. februar 2007</ref> han hadde først nektet, men etter to ukers tortur gav han etter.<ref name="time.com">[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,810511-1,00.html] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,810511-1,00.html |date=20111128021312 }} Time Magazine: Schism in China, 18. august 1958. Nettsted besøkt 27. februar 2007</ref>

Roma reagerte straks og negativt på bispevielsene. Fra patriotisk side er det blitt fremhevet at man hadde henvendt seg til [[Vatikanet]] i forkant, slik at dersom Roma hadde samstemt ville det heller ikke blitt noen krise. Men å forestille seg at Roma kunne ha vært velvillig til regimestøttede ordinasjoner i lys av at det samme regime hadde fengslet prester og biskoper, er ikke naturlig. To måneder etter kom det en [[encyklika]] fra pave [[Pius XII]], ''[[Ad Apostolicum Principis]]'', som kritiserte fengslingen av mange kirkefolk og fordrivelsen av den pavelige nuntius, fastslo at Pavestolen alene har rett til å foreta bispeutnevnelser, og sa at uhjemlede bispevielser ifølge kirkeloven er et delikt som kan straffes med ekskommunikasjon. Dokumentet sa imidlertid intet om slik ekskommunikasjon i det konkrete tilfellet.<ref>Analyse av ''Ad Apostolorum Principis'' i Betty Ann Maheu M.M. (red.), Elmer Wurth M.M. (kompilert): ''Papal Documents Related to China 1937-2005'', Holy Spirit Study Centre, Hongkong 2006, 92-94</ref> Underhånden ble det forklart at det skyldtes at Vatikanet, avskåret fra sikker informasjon, ikke kunne skjelne klart mellom dem som samarbeidet under ekstremt press og dem som eventuelt bare gir etter for egne ambisjoner.<ref name="time.com"/> Noe annet som var rimelig godt kjent, var den maoistiske kommunismes etter hvert svært effektive bruk av hjernevask. En rekke utviste misjonærer hadde personlig vært utsatt for dette, og kunne på midten av [[1950-årene]] redegjøre for metodene og de resultatene de kunne få.<ref>F.eks. benediktinermunken Eleutherius Winance, som til slutt ble utvist i 1952. Han skrev senere om sine opplevelser i Eleutherius Winance, O.S.B.: ''The Communist Persuasion: A Personal Experience of Brainwashing'', New York: P.J. Kenedy & Sons 1959</ref>

Katolske kirkerettseksperter og andre fagfolk<ref>Geoffrey King, S.J.: «Die katholische Kirche in China: Eine kirchenrechtliche Bewertung», i Roman Malek, S.V.D. (red.): ''«Fallbeispiel» China: Ökumenische Beiträge zu Religion, Theologie und Kirche im Chinesischen Kontext'', Nettetal: Steyler Verlag, 1996, s. 581-610, ISBN 3-8050-0385-4</ref><ref>Stephen Lee: «Die katholische Kirche in China: Eine kirchenrechtliche Bewertung - Entgegnung auf den Artikel von Geoffrey King», i Roman Malek, S.V.D. (red.): ''«Fallbeispiel» China: Ökumenische Beiträge zu Religion, Theologie und Kirche im Chinesischen Kontext'', Nettetal: Steyler Verlag, 1996, s. 611-626, ISBN 3-8050-0385-4</ref><ref>Paul Zepp, S.V.D.: «Die Exkommunikation von Bischöfen nach den CIC 1983 und Bedingungen für die Aufhebung im Hinblick auf die Situation der chinesischen Bischöfe», i Roman Malek, S.V.D. - Werner Prawdzik, S.V.D. (red.): ''Zwischen Autonomie und Anlehnung: Die Problematik der katholischen Kirche in China, theologisch und geschichtlich gesehen'', Nettetal: Steyler Verlag, 1989, s. 121-131, ISBN 3-8050-0385-4</ref><ref>Kim-Kwong Chan: ''Towards a Contextual Ecclesiology - The Catholic Church in the People's Republic of China (1979-1983): Its Life and Theological Implications'', Hong Kong 1987, ASIN: B000IX69HW</ref><ref>Peter Barry: «The Formation of the Chinese Catholic Patriotic Association», i ''Ching Feng'' 24 (1981), s. 120</ref><ref>«Catholiques chinois: Une Eglise, ou deux?», i ''Etudes'' 366/5 (mai 1987), s. 663-674</ref><ref>Pierfilippo Guglielminetti: «One Church, Two Testimonies», i ''Tripod'' 1987, No. 37, s. 76-88</ref><ref>Jerôme Heyndrickx, C.I.C.M.: «Emergence of a Local Catholic Church in China?», i ''Tripod'' 1987, No. 37, s. 51-75</ref> har i etterkant vurdert grundig om bispevielsene i 1957 og de påfølgende år, samt de bispevielser som fant sted i noe mindre dramatiske tider etter kulturrevolusjonen, utløste noen [[latae sententiae]] (selvfelt) ekskommunikasjon enten på grunn av manglende pavelig mandat eller et skismatisk sinnelag. Selv om argumentsjonsrekkene kan variere noe, synes det som om det er enighet om at omstendighetene har vært av en slik art at det er vanskelig ennsi umulig å opprettholde en slik formodning.