Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

====Nye krafttak (fra 1953)====
{| class="wikitable" align="right" style="text-align:center; width:30%"
|+ ''Utenlandske katolske prester, lekbrødre og nonner igjen i Kina etter utvisninger og dødsfall, 1950-1954''<ref>Thomas J. Bauer, M.M.: ''The Systematic Destruction of the Catholic Church in China'', New York: World Horizons Report № 11, 1954, s. 4, 29-42</ref><ref>''Missionary Bulletin'', vol. 7, for mai 1954</ref><ref>''Missionary Bulletin'', februar 1957, vol. 9, for desember 1956, s. 125-130</ref>.
! År !! Antall !! Kommentar 
|-
| 1.1.1950 || 5 380 || 
|-
| 1.1.1951 || 3 450 || 
|-
| 1.1.1952 || 1 838 || 
|-
| 1.1.1953 || 723 || 
|-
| 1.1.1954 || 267 || <small>Hvorav 71 i fengsel (5 biskoper, 63 prester, 3 legbrødre), de fleste øvrige prester og nonner i husarrest el.l.</small> 
|-
| 1.5.1954 || 184 || 
|-
| 1.12.1956 || 23 || 
|-
|}
Annet krafttak mot kirken kom i 1953. I juni [[1953]] ble syv utenlandske misjonærer arrestert i Shanghai, og de vanlige anklager og beviser (våpen, radioer) ble fremført og fremlagt. Det ble laget en propagandafilm om disse prestenes forbrytelser som ble fremvist landet rundt. I Guangzhou ble de siste utenlandske prestene arrestert og utvist.

I det store og hele lyktes ikke kommunistene særlig med å organisere slagkraftige katolske patriotiske foreninger. Generalvikaren av erkebispedømmet Nanjing, Li Weiguang (som var blitt ekskommunisert av Pavestolen) klaget under Folkekongressens første møte i september 1954 over alle de prestene som «ikke oppfylte sine patriotiske plikter».

I storbyene ble de større kirkene holdt åpne, men utover landet forble de katolske og protestantiske kirker som var «midlertidig» stengt under landreformen lukket. Men bøndene fant sine egne veier rundt forbudet mot religiøs aktivitet. Under Folkekongressens annet møte (juli 1955) meldte kommunistene at de bare i [[Hebei]] hadde oppdaget og stengt nær 200 jordhuler og lignende, noen med plass til hundre troende. Her hadde «hemmelige selskap» møttes under dekke av den katolske kirke...

I Shanghai fengslet myndighetene biskop [[Ignatius Kung Pin-Mei]] og det de kalte hans kontrarevolusjonære gruppe høsten 1955, og fulgte opp med en intens propagandakampanje. Anklagene mot biskopen ble flere og flere, men i de troendes ører virket de bare som bekreftelser på hans fryktløshet. En 76-årig prest ble plukket ut til å overta styringen av bispedømmet; katolikkene ignorerte ham.<ref>Laszlo Ladany, S.J.: ''The Catholic Church in China'', New York 1987, s. 22-23</ref>

Folk i Shanghai ble bragt til den tidligere franske ''Circle sportif'' for å se en antikatolsk utstilling med blant annet poster som viste en nonne som holdt et blødende barn ove kokende vann og vred blod ut av det. Et slikt poster ble satt opp på porten utenfor Kristi Konge-kirken der mange prester var blitt arrestert<ref name="Missionary Bulletin 1954"/>. Det gjaldt tydelig å motvirke den økende tilstrømning til byens katolske kirker opplevde de første årene; også mange protestanter begynte å oppsøke disse kirkene.<ref>''Missionary Bulletin'', vol. 7, № 1, januar 1954, s. 25</ref>.