Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Religionsfrihetspolitikken i praksis, andre religioner=====
Også i de andre religioner opprettet regjeringen ved hjelp av sine infiltratører eller medhjelpere lignende patriotiske foreninger, og gjennom dette ble det foretatt forskjellige former for (påtvunget) «frigjøring» fra undertrykkende ordninger. Ettersom man håndhevet et prinsipp om at ikke-troende skulle bli spart for å bli eksponert for religiøse uttrykk, og et prinsippvedtak i kommunistpartiet om religionsfrihet i de dertil approberte og registrerte bygninger, fikk denne politikken en rekke interessante konsekvenser. Protestantiske familiesamlinger i hjemmene ble forbudt, katolske pilegrimsferder og buddhistiske og taoistenes bønneseremonier for døde i hjemmene ble forbudt. Protestantiske pastorer, katolske geistlige og ordenssøstre og buddhistmunker og -nonner ble forbudt å opptre i karakteristisk religiøs/geistlig drakt i offentligheten. Buddhistmunker og -nonner fikk «frihet» til å spise kjøtt og til å gifte seg.<ref>Xiao Feng: ''Zheng gong zhenyang duidai jiaohui he Zhongjisao tu [Hvordan de kinesiske kommunister behandlet  kirken og religiøst troende]'', i «Zhishi fenzi» [Den intellektuelle], del 2, bd. 66 (Nov. 1970), s. 13-14</ref> Når løftet om sølibat, vegetardiett og religiøs drakt ble avskaffet ble den religiøse symbolikk tømt for innhold og buddhismen svekket. Antallet buddhist- og taoisttempler sank fra 60&nbsp;000 på 1950-tallet til 8&nbsp;000 ved utbruddet av [[kulturrevolusjonen]].<ref>Executive Yuan Mainland Committee (red.): ''Dailu diqu zhongjiao fagui weibian [Kompilasjon av fastlandets religiøse regler og lover]'', Taiwan: Executive Yuan Mainland Committee, 1993, s. 12-23</ref> Muslimske bønder opplevde at de av sin patriotiske forening fikk «frihet» til å oppdrette griser, og straks kom det pålegg fra myndighetene om svineproduksjon. Dette var blant årsakene for hui-kinesernes lokale oppstander i 1952, 1953, og 1958 i Hunan og særlig i Gansu og Ningxia.<ref>Beatrice K.F. Leung og William T. Liu: ''The Chinese Catholic Church in Conflict: 1949-2001,'' Boca Raton FL: Universal Publishers 2004, s. 22-27</ref>