Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

====Byrået for religiøse anliggender====
I januar 1951 følte kommunistpartiet et behov for å opprette et særskilt byrå bemannet med folk med spesialistkompetanse om religionene. Tre motiver var fremtredende: De fleste partikadre var uvitende om religioner, selv om de var fiendtlig innstilte. De manglet bakgrunn for å håndtere komplekse religiøse problemer, og noen av dem var med på «avvik» som klosterraseringer, noe man fryktet bare ville virke kontraproduktivt ved å styrke de troendes motstandsvilje. Man ønsket altså å moderere disse partielementer. For det andre hadde Beijing bestemt at religiøse grupper skulle integreres i folkefrontene, og for å oppnå dette trengtes det kadre med større finesse og innsikt. For det tredje ønsket utenlandske besøkende, særlig buddhister og muslimer, å møte representanter for sine trosfeller. Staten trengte dermed å fremskaffe slike som ville gi besøkerne et fordelaktig inntrykk. Dermed opprettet man [[Byrået for religiøse anliggender]], et særlig byråkratisk hierarki som strakk seg fra Beijing og helt ned til små kommunale enheter på landsbygden. Byrået var formelt et statlig organ, men reelt og konfidensielt underlagt partiet i den grad at statsapparatet hadde ordre om ikke å legge seg opp i byråets virksomhet.<ref>Eric Osborne Hanson: ''The Chinese State and the Catholic Church: The Politics of Religion within the Confucian-Sectarian Dynamic'', doktorarbeid, Stanford: Stanford University, 1976, s. 128-129</ref>

Byrået klassifiserte religionene etter hvor problematiske de var for kommunismen. Den ene ytterlighet var buddhismen og daoismen, som ble frikjent for imperialistiske bånd.<ref>Eric Osborne Hanson: ''The Chinese State and the Catholic Church: The Politics of Religion within the Confucian-Sectarian Dynamic'', doktorarbeid, Stanford: Stanford University, 1976, s. 130</ref> De kristne ble definert som større fiender, særlig katolikkene. En assisterende direktør for byrået på nasjonalt nivå er sitert for å ha sagt flere år etter:

:''Katolikkene bekjemper oss med [[kung fu|shaolin]]<nowiki></nowiki>boksekunst: Deres slag er harde og sterke. Protestantene bedriver [[Tai Chi chuan|taiji]]<nowiki></nowiki>boksing med oss: De benytter en myk måte å gjøre motstand på. Katolikkene er åpent motstandere av tre-selv-bevegelsen, mens protestantene samarbeider på overflatisk vis men prøver i all hemmelighet å forpurre det. Vi setter derfor arbeidet med katolikkene øverst på dagsordenen for å slukke deres reaksjonære flamme definitivt. Men vi må også være på vakt mot protestantenes holdning 'overflatisk adlydende, hemmelig ulydige''.<ref>Kilden er en kinaeksperts upubliserte notater, gjengitt hos Eric Osborne Hanson: ''The Chinese State and the Catholic Church: The Politics of Religion within the Confucian-Sectarian Dynamic'', doktorarbeid, Stanford: Stanford University, 1976, s. 130</ref>