Redigerer Vår Frue kirke (Trondheim) (avsnitt)

==Kirkeklokker==
===Tidligere klokker===
[[Fil:vfk_holstklokken.jpg|thumb|right|En av klokkene fra 1719 er i dag utstilt i tårnhallen]]
[[Fil:vfk_tower.jpg|thumb|right|Den gamle urskiven av tre ble erstattet med glass og jern i 1906]]
Kirkeklokkene har spilt en viktig funksjon i byens liv, og disse var blant det første som kom i orden etter hver brann. Klokkene kan tidligere ha vært plassert i en frittliggende [[klokkestøpul]] eller i en takrytter, men da kirken fikk tårn i 1640-årene ble klokkene plassert her. Da tårnene ble ødelagt i brannen i 1651, ble den smeltede klokkemalmen plukket fram fra brannruinene og allerede høsten 1652 sendt til omstøping i [[Nederland|Holland]]. Dette resulterte i tre klokker i ulike størrelser. Ettersom tårnet strøk med i brannen, ble de to største klokkene hengt opp i en klokkestøpul på kirkegården, mens den minste klokken fikk plass i en liten takrytter. Dette kan sees på [[Jacob Mortenssøn Maschius|Maschius]]’ stikk fra 1661.

Klokkene gikk igjen tapt i brannen i 1681, og klokkemalmen ble sendt til omstøping i [[Amsterdam]] i 1683. Dette resulterte i to nye store klokker som ble opphengt i en klokkestol på kirkegården. Klokkene ble hengt opp i det nye solide tårnet over vestenden av skipet i 1707 og strøk dermed med i bybrannen året etter.

Billigste alternativ for å få nye klokker var å smelte om klokkemalmen hos [[gjørtler]]en O. Møller i Ila. I 1711 laget han to nye klokker på henholdsvis 700 og 325 kg som ble hengt opp i et provisorisk klokkehus på kirkegården. Arbeidet var imidlertid av dårlig kvalitet, og den store klokken sprakk allerede etter fire års bruk. Man overveide da å få den omsmeltet i Amsterdam, men igjen det ble billigst å bruke Møller, noe som ble en uklok beslutning. Allerede i 1719 hadde begge klokkene sprukket, og man valgte da å gå til anskaffelse av tre helt nye klokker fra Amsterdam.

===Dagens klokker===
To av dagens klokker ble støpt ved Jan Albert de Grawes klokkestøperi i Amsterdam 1719 og er på hhv 540 og 380 kg. Klokkene ble kalt Toll’a og Gammel-nia etter ringetidene de ble brukt ved. Klokkene inneholder en lang inskripsjon som forklarer tilblivelsen og nevner alle kirkens patroner og inspektører. Klokkene ble hengt opp i det skrøpelige klokkehuset på kirkegården sammen med en tredje klokke på 1120 kg som falt ned og sprakk.

I 1729 ble denne, sammen med Møllers gamle sprukne klokker omsmeltet i Amsterdam. Dette resulterte i tre nye klokker på hhv 1120, 830 og 260 kg, kalt Stor’a, Ny-nia og Kvinten. Klokkehuset på kirkegården ble på denne tiden beskrevet som «pillraadent», og man fryktet at flere av klokkene skulle bli ødelagt. Bare storklokken ble derfor plassert i klokkehuset, mens de øvrige bare ble lagret i kirken helt til alle fem klokkene kunne henges opp i det nye tårnet i august 1742. 1. oktober samme år klang klokkene sammen for første gang i begravelsen til Tordenskiolds mor, Maren Schøller.

Kvinten sprakk under ringingen ved [[Oscar I]]s død 1859 og ble omstøpt 1903. Tonen passet imidlertid ikke med de andre klokkene, og da også Ny-nia sprakk, ble begge klokkene omstøpt i 1915. Denne gangen passet ikke klangen til Ny-nia, så den måtte omstøpes enda en gang før alle klokkene igjen var i harmoni.

Vår Frues fem klokker er omtalt som en av de fineste samlinger av kirkeklokker i Norge.<ref>Henrik Mathiesen, referert i Adresseavisen 7/8 1904, gjengitt i Lysaker 1998.</ref>

===Klokkespill===
I 1961 fikk kirken et Schulmerich Carillons elektronisk klokkespill, der lyden fra et lite sett staver av klokkemetall ble elektronisk forsterket og spilt på store høyttalere i tårnet.<ref>”Klokkespillet i Vår Frue Kirke”, artikkel i Adresseavisen, 15.4.1959.</ref> Klokkespillet sluttet å fungere på 1980-tallet og ble demontert og gitt til [[Ringve Museum|Ringve musikkhistoriske museum]] i 2006. Samtidig fikk kirken et nytt, datastyrt elektronisk klokkespill som slår timesslag og spiller en liten melodi hver dag kl. 9, 12 og 18. På repertoaret står salmer, folkemelodier og andre kjente sanger.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/5152199.html NRK Trøndelag]</ref><ref>Artikkel i [http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article637162.ece Adresseavisen] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article637162.ece |date=20071013174734 }} 23.3.2006</ref>

===Tårnur===
Tårnuret ble laget samtidig med tårnet i 1742 og viste Trondheims offisielle tid. Opprinnelig hadde tårnuret urskiver av tre, men disse ble byttet ut med urskiver i glass og jern ved restaureringen i 1906. Fram til elektrisk drivkraft ble installert på 1980-tallet, måtte urverket trekkes opp hver andre dag. I dag er uret datastyrt, men det originale urverket er bevart.