Redigerer Ungarn (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==

[[Liste over Ungarns statsministre|Den ungarske statsministeren]] er regjeringssjef, og er ansvarlig for både å utpeke og eventuelt sparke statsråder. Siden 2010 har [[Viktor Orbán]] vært statsminister. Presidenten har kun er seremoniell rolle, og velges av parlamentet for femårsperioder. I mai 2020 konkluderte [[Freedom House]] med at Ungarn ikke lenger er et demokrati.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/news/2020/05/06/hungary-no-longer-a-democracy-report-239807|tittel=Hungary no longer a democracy, Freedom House says|besøksdato=2020-05-22|forfattere=|dato=|fornavn=Laurenz|etternavn=Gehrke|språk=en|verk=POLITICO|forlag=|sitat=The NGO describes "a stunning democratic breakdown" in the Eastern European country.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/hungarys-orban-dropped-any-pretense-of-respecting-institutions-freedom-house-reports/a-53353596|tittel=Hungary's Orban 'dropped any pretense' of respecting institutions, Freedom House reports {{!}} DW|besøksdato=2020-05-22|forfattere=|dato=06.05.2020|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=Deutsche Welle|forlag=|sitat=Under the rule of Prime Minister Viktor Orban, Hungary is no longer a democracy, said the US watchdog Freedom House. The Hungarian government responded by claiming links between the group and billionaire George Soros.}}</ref> ''[[The Economist]]'', et britisk tidsskrift, mener at Orbán har uthulet demokratiet i Ungarn slik at landet begynner å ligne på en ettpartistat. Ifølge the Economist har dette blant skjedd ved at de tre [[statsmaktene]] (utøvende, lovgivende og dømmende) har blitt «samordnet» og støtter hverandre i stedet for være uavhengige og kontrollere hverandre.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Viktor Orban hollowed out Hungary’s democracy|url=https://www.economist.com/briefing/2019/08/29/how-viktor-orban-hollowed-out-hungarys-democracy|avis=The Economist|dato=2019-08-29|besøksdato=2019-08-31|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Viktor Orban, the prime minister of Hungary, has other ideas. In the place of such strife, he and his colleagues in Fidesz, the governing party, have over the past nine years sought to align the executive, legislative and judicial powers of the state. Those branches now buttress each other and Fidesz—sometimes unobtrusively, sometimes blatantly. Mr Orban refers to the result of these efforts as the “system of national co-operation”. He used to speak more openly of an “illiberal democracy”.}}</ref> 

I forbindelse med [[Koronaviruspandemien i 2019–2020]] innførte Ungarn 30. mars 2020 en kriselov som gav statsministeren (Orbán) mulighet til å styre ved hjelp av [[Dekret|dekreter]] uten å gå veien om parlamentet. Kriseloven skulle gjelde på ubestemt tid og gav statsministeren rett til å oppheve eldre lover og endre straffeloven slik at alle som mener «forvrenger fakta» kan interneres. Statsministeren kan selv avgjøre hvor lenge kriseloven skal gjelde. Kritikere har ment at Ungarn med dette har tatt skrittet over i diktatur og ''[[The Washington Post|Washington Post]]'' har omtalt det som et stille statskupp.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/04/03/opinions/hungary-autocrat-covid-19-power-grab-bociurkiw/index.html|tittel=Hungarian leader's outrageous power grab|besøksdato=2020-05-11|forfattere=|dato=3. april 2020|fornavn=Michael|etternavn=Bociurkiw|verk=CNN|forlag=|sitat=Nowhere is the grab for unchecked power more egregious than in Hungary. (Michael Bociurkiw is a global affairs analyst and a former spokesman for the Organization for Security and Cooperation in Europe)}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=From Orban to Kaczynski, Wannabe Autocrats Love the Pandemic|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/business/from-orban-to-kaczynski-wannabe-autocrats-love-the-pandemic/2020/03/30/4dd7a89a-72a7-11ea-ad9b-254ec99993bc_story.html|etternavn=|fornavn=|dato=31. mars 2020|side=|sitat=It lets Orban rule by decree, and without any time limit whatsoever. Jaw-dropping in its brazenness, the new law also allows Orban to suspend any previous law he doesn’t like and changes the criminal code so that Orban’s government can imprison anybody who in its opinion “distorts” facts. In effect, it’s a silent coup d’etat that leaves Orban’s power completely unchecked.|besøksdato=2020-05-22|arkiv-dato=2020-06-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200606172313/https://www.washingtonpost.com/business/from-orban-to-kaczynski-wannabe-autocrats-love-the-pandemic/2020/03/30/4dd7a89a-72a7-11ea-ad9b-254ec99993bc_story.html|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/aktuelt/2020/04/fikk-eu-akkurat-sitt-forste-diktatur|tittel=Fikk EU akkurat sitt første diktatur?|besøksdato=2020-05-11|dato=2020-04-02|fornavn=Maria Berg|etternavn=Reinertsen|språk=nb|verk=morgenbladet.no}}</ref> Vestlige aviser som ''[[The Economist]]''<ref>{{Kilde avis|tittel=How Hungary’s leader, Viktor Orban, gets away with it|url=https://www.economist.com/europe/2020/04/02/how-hungarys-leader-viktor-orban-gets-away-with-it|avis=The Economist|besøksdato=2020-05-11|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|dato=2. april 2020|side=|sitat=He takes near-dictatorial powers, while the EU does nothing...In 2013 he told an interviewer: “In a crisis, you don’t need governance by institutions.” Again, he has followed through. A law enacted on March 30th means Mr Orban can rule by decree—bypassing parliament—until the coronavirus crisis is over. In films the villain is thwarted after revealing his hand.}}</ref> og ''[[The Daily Telegraph|The Telegraph]]'' har kommet med lignende kritikk,<ref>{{Kilde avis|tittel=If the EU cannot rein in Hungary's dictator Viktor Orban, it will rot from the inside|url=https://www.telegraph.co.uk/politics/2020/03/31/eu-cannot-rein-hungarys-dictator-viktor-orban-will-rot-inside/|avis=The Telegraph|dato=2020-03-31|besøksdato=2020-05-11|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Ben|etternavn=Kelly|side=|sitat=It’s official, the European Union has its first dictatorship. This is an existential threat and it could not have come at a worse time. Nonetheless, the EU must deal with this decisively. While the whole of Europe is distracted by the pandemic, Viktor Orban has forced through emergency powers that allow him to ‘rule by decree’.}}</ref> mens den amerikanske organisasjonen [[Freedom House]] mener at Ungarn har havnet i en gråsone mellom demokrati og diktatur.<ref>{{Kilde www|url=https://freedomhouse.org/report/nations-transit/2020/dropping-democratic-facade|tittel=Dropping the Democratic Facade|besøksdato=2020-05-12|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Freedom House|forlag=|sitat=The 2020 adoption of an emergency law that allows the government to rule by decree indefinitely has further exposed the undemocratic character of Orbán’s regime. Hungary’s decline has been the most precipitous ever tracked in Nations in Transit; it was one of the three democratic frontrunners as of 2005, but in 2020 it became the first country to descend by two regime categories and leave the group of democracies entirely.}}</ref> Amerikanske [[Anne Applebaum]] skriver at kontroll med koronaviruset bare er et påskudd for å sikre seg mer makt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/ideas/archive/2020/04/hungary-coronavirus-just-excuse/609331/|tittel=Creeping Authoritarianism Has Finally Prevailed|besøksdato=2020-05-12|dato=2020-04-03|fornavn=Anne|etternavn=Applebaum|språk=en-US|verk=The Atlantic}}</ref> Før tiltakene mot epidemiene var nedgradert fra demokrati til halvdiktatur av forskere på området. Statsviter [[Tore Wig]] skriver i april 2020 at Orbán og hans støttespillere har «gått gradvis løs på institusjonelle begrensninger og alternative maktsentra» der hvert skritt er innenfor de konstitusjonelle og demokratiske spillereglene.<ref>{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/ideer/2020/04/et-veikart-diktatur-i-europa|tittel=Et veikart for diktatur i Europa|besøksdato=2020-05-23|forfattere=|dato=2020-04-04|fornavn=Tore|etternavn=Wig|språk=nb|verk=morgenbladet.no|forlag=|sitat=I en ny forskningsartikkel analyserer den samme Przeworski (og medforfatter Luo), som formulerte «Argentina-regelen» om de siste årenes eksempler på overganger til diktatur (eksempelvis Tyrkia, Venezuela og Ungarn), at dagens diktaturer driver «undergraving i det skjulte», hvor hvert skritt mot autokratiet i seg selv ikke er grunnlovsstridig eller udemokratisk, men hvor endepunktet ofte er et diktatur.}}</ref>

[[Ungarns parlament|Det ungarske parlamentet]] (''Országgyűlés'') har 199 representanter. [[Sperregrense]]n er på 5 prosent.

=== Politiske partier ===
Ungarn har et [[flerpartisystem]]. Politikken domineres stort av to politiske blokker. I [[Parlamentsvalget i Ungarn 2010|parlamentsvalget i 2010]] fikk koalisjonen «Fidesz-KDNP» [[kvalifisert flertall]] i [[Ungarns parlament|Parlamentet]], med 263 mandater, og dannet regjering. Denne koalisjonen var mellom [[Fidesz – Magyar Polgári Szövetség|Fidesz – Ungarsk borgerforbund]] (''Fidesz – Magyar Polgári Szövetség'') og [[KDNP]] (Det kristen-demokratiske folkepartiet). [[Magyar Szocialista Párt|Det ungarske sosialistpartiet]] (''Magyar Szocialista Párt'', ''MSZP'') fikk 59 mandater.

Ved [[parlamentsvalget i Ungarn 2014]] fikk den samme koalisjonen (Fidesz-KDNP) 133 mandater av Parlamentets totale 199, og kunne igjen danne regjering. Parlamentet skulle etter valgordningen bestå av 199 medlemmer etter valget i 2014, mot 386 medlemmer ved valget i 2010. De to største opposisjonspartiene etter dette valget ble [[Jobbik]] med 23 plasser og [[Magyar Szocialista Párt]] med 21 plasser.

=== Folkeavstemning ===
I 2016 ble det avholdt en [[Folkeavstemningen om EUs flyktningkvoter i Ungarn 2016|folkeavstemning om fordelingen av kvoteflyktninger]] kommet til Italia og Hellas etter [[Flyktningekrisen i Europa 2015|flyktningkrisen i 2015]].<ref>Ingrid Brekke (5. august 2016) Aftenposten.</ref> 

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Ungarns fylker|Ungarns regioner|}}

Ungarn er delt inn i 19 [[Ungarns fylker|fylker]] (''megyék'', entall: ''megye''). Hovedstaden [[Budapest]] har i tillegg en spesiell status, og er ikke underlagt noe fylke. Fylkene deles videre inn i 174 distrikter (járások, entall: járás). Landet har også 23 byer med noe som ligner fylkesrettigheter, men selv om disse har utvidede rettigheter er de likevel underlagt fylket de ligger i.

Siden 1996 har også landet blitt delt inn [[Ungarns regioner|syv regioner]] for statistiske og utviklingsmessige formål.