Redigerer Truman Capote (avsnitt)

=== De siste årene ===
Mot slutten av [[1970-tallet]] var Capote inn og ut av behandlingshjem og nyheter om hans ulike sammenbrudd nådde jevnlig offentligheten. I [[1978]] gjorde snakkevert [[Stanley Siegal]] et direktesendt intervju med Capote, som da var åpenbart kraftig beruset, og hvor han betrodde at han overveide [[selvmord]]. Et år senere da han følte seg forrådt av Lee Radziwill i en strid med sin vedvarende nemesis Gore Vidal, arrangerte Capote et nytt besøk på Stanley Siegals TV-show, denne gangen for å avlevere en bisarr og komisk opptreden som avslørte vellystige detaljer om Radziwill og hennes søster [[Jacqueline Kennedy Onassis]].

[[Andy Warhol]], som hadde sett opp til forfatteren som en mentor i sine tidlige år i New York og som siden ofte festet sammen med ham i [[Studio 54]], gikk med på å male Capotes portrett som «en personlig gave» i bytte for at Capote bidro med korte tekststykker til Warholes magasin ''Interview'' hver måned i et år i form av en fast spalte. Den ble kalt for «Samtaler med Capote». Innledningsvis besto tekstene av innholdet fra samtaler tatt opp på [[lydbånd]], men snart oppga Capote båndopptakeren for en delvis fiktive «samtaleportretter». Disse stykkene utgjorde grunnlaget for hans bestselgende bok ''Music for Chameleons'', utgitt i 1980.<ref>Busis, Hillary: [http://www.interviewmagazine.com/blogs/culture/2011-08-24/truman-capote/ «Old News: Remembering Truman Capote»]{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Interview Magazine.com.</ref> Capote gjennomgikk en ansiktsløfting, slanket seg og eksperimenterte med hårtransplantasjoner. Til tross for denne kortvarige mellomspillet havnet han igjen på sin avhengighet til sprit og piller, og fant New York skikkelig kjedelig på begynnelsen av [[1980-tallet]].

Etter at hans førerkort var blitt tatt fra ham, etter å ha kjørt for fort på Long Island, og et hallusinatorisk anfall som krevde sykehusopphold i 1980, ble Capote ganske avsondret. Disse hallusinasjonene fortsatte uforminsket og medisinske undersøkelser avslørte til sist at hans hjernemasse hadde minsket. Ved en av de sjeldne hendelser hvor han var klar, fortsatte han å reklamere for ''Answered Prayers'' og hevdet at den var bortimot fullført og at han ønsket å gjenta sitt maskeradeball, enten i Los Angeles eller et eksotisk sted i [[Sør-Amerika]]. I 1982 kom en ny novelle, «One Christmas», og ble trykket i desemberutgaven av ''Ladies' Home Journal'' og det påfølgende året kom, som dets forløpere, «A Christmas Memory» og «The Thanksgiving Visitor», en gavebok. I 1983 kom «Remembering Tennessee», et essay som minnet [[Tennessee Williams]] som hadde gått bort i februar det sammen året, og det ble trykket i ''[[Playboy]]''.

Capote døde i [[Los Angeles]] den [[25. august]] [[1984]], 59 år gammel, fra [[kreft]] i leveren.<ref>[http://www.nytimes.com/learning/general/onthisday/bday/0930.html «Truman Capote is Dead at 59; Novelist of Style and Clarity»]. ''The New York Times''. Sitat: «Truman Capote, one of the postwar era's leading American writers, whose prose shimmered with clarity and quality, died yesterday in Los Angeles at the age of 59.»</ref> I henhold til likskuemannens rapport var dødsårsaken at «leversykdom komplisert av årebetennelse og tallrike forgiftninger ved [[narkotika]]».<ref>Tyrkus, Michael J. (1997): [http://books.google.com/books?id=zLUUAQAAIAAJ&q=%22Truman+Capote%22+autopsy+OR+coroner&dq=%22Truman+Capote%22+autopsy+OR+coroner&lr=&cd=15 ''Gay & lesbian biography''], St. James Press, 1997 ISBN 1558622373, 9781558622371 s. 109</ref> Han døde i hjemmet til sin gamle venn Joanne Carson, tidligere hustru av TV-personligheten [[Johnny Carson]] som ofte hadde hatt Capote som gjest. Han ble gravlagt i Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles og etterlot seg sin livslange partner, forfatteren Jack Dunphy. Dunphy døde i [[1992]] og i [[1994]] ble både hans og Capotes aske spredt ved Crooked Pond, mellom Bridgehampton, New York og Sag Harbor, New York på Long Island, ikke langt unna hvor de to hadde hatt en eiendom med adskilte hus i mange år. Capote hadde også en eiendom i Palm Springs, en leilighet i Sveits som hovedsakelig var benyttet av Dunphy, og en leilighet i FNs Plaza i New York. Capotes testamente sørget for at etter Dunphys død ble det etablert et litterært fond med inntekter fra Capotes verker som skulle utgi ulike litterære priser og stipend, inkludert ''Truman Capotes pris for litterær kritikk til minne om Newton Arvin'', som ikke bare minnet ham selv, men også den tragiske skjebnen til hans venn [[Newton Arvin]] som ble fratatt sin stilling da hans homofili ble avslørt.<ref>[http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9C06E4DA113CF936A15750C0A962958260 «Capote Trust Is Formed To Offer Literary Prizes»], ''New York Times'', 25. mars 1994.</ref>

Etter hans død beskrev [[Gore Vidal]] sin forfatterkollegas Capotes testamentere gave som «et godt karrierevalg».<ref>Davis, Deborah (2006): ''Party of the century: the fabulous story of Truman Capote and his black and white ball''. John Wiley & Sons, Inc. ISBN 978-0-471-65966-2. s. 256</ref>