Redigerer Tidlig moderne tid (avsnitt)

==== Avslutningen av perioden (1556) ====
Det var ikke bare protestantene som hadde problemer med den katolske kirken. Også katolikker hadde det, spesielt i Spania. Allerede sent på 1400-tallet hadde en reformistisk og moralsk bølge slått over Spania, og mer skulle komme. Samtidig som Luther ble stor i Det tysk-romerske rike i 1521 fikk [[Ignatius av Loyola]] (1491–1556) en åpenbaring. Han skulle være Jomfru Marias ridder som skulle lære opp barn både i lesing og skriving og i den rette tro. Han studerte selv latin på skolen og ved universitetet [[Sorbonne (universitetsbygning)|Sorbonne]] i Paris. Sammen med studiekamerater stiftet han Jesu samfunn, og de kalte seg ''jesuitter''. [[Jesuittordenen|Jesuittene]] hadde en nær fanatisk tiltro til paven, og det het at «Det hvite jeg ser vil jeg tro er sort dersom Kirken befaler det slik». Jesuittene gjorde en stor innsats i å utdanne befolkningen, men deres forsøk på å påvirke politikken til forskjellige land i retning kirken ble mindre vellykkede. Likevel telte Jesu Samfunn 1500 medlemmer da Loyola døde i 1556. Disse ble viktige for paven.<ref>Side 376–377, Greer, Lewis</ref>

Samme år som Loyola døde, trakk Keiser Karl V seg som konge av Spania og Det tysk-romerske riket. Han delte opp sine riker slik at Det tysk-romerske riket, Habsburg (etter hvert Østerrike), Böhmen og Ungarn tilfalt hans bror Ferdinand, mens Spania, Nederlandene, Burgund og Aragons italienske eiendeler, i tillegg til spanske eiendeler i Amerika, gikk til Karl Vs sønn, [[Filip II av Spania|Felipe II]] (1527–1598).<ref>114, 126, Palmer, Colton</ref> Luther selv hadde dødd i 1546. I 1555, året før han døde, hadde Karl V måttet inngå [[religionsfreden i Augsburg]], der protestantene fikk nærmest full seier.<ref name="tretrefem">Side 335–336, Fuglestad</ref>