Redigerer Tannhäuser (avsnitt)

=== Akt 2 ===
Minnesangerhallen i Wartburg-borgen.

'''Innledning - Scene 1.''' Elisabeth kommer inn i ekstase. Hun synger til hallen om hvordan hun har blitt plaget av tristhet siden Tannhäusers dro, men lever nå i håpet om at sangene hans vil gjenopplive dem begge, ''"Dich, teure Halle, grüss ich wieder"''. Wolfram fører Tannhäuser inn i salen.

'''Scene 2.''' Tannhäuser kaster seg ned ved Elisabeths føtter. Han utbryter ''"O Fürstin!"''. Først, tilsynelatende forvirret, spør hun ham om hvor han har vært, noe han unngår å svare på. Hun hilser ham med glede ''"Ich preise dieses Wunder aus meines Herzens Tiefe!"'', og de synger en duett sammen, ''"Gepriesen sei die Stunde"''. Tannhäuser forlater deretter med Wolfram.

'''Scene 3.''' Landgreven kommer inn og han omfavner Elisabeth. Landgreven synger om gleden sin, ''"Dich treff ich hier in dieser Halle"'', ved hennes bedring og kunngjør den kommende sangkonkurransen, der hun vil presidere, ''"dass du des Festes Fürstin seist"''.[[Fil:Wartburg Castle January 2005 35.jpg|miniatyr|høyre|[[Wartburg|Wartburg-borgen]] i Eisenach, Tyskland|252x252pk]]'''Scene 4''' og Sängerkrieg (sangerkrigen). Elisabeth og landgreven ser på når gjestene ankommer. Gjestene samles og hilser landgreven med sang; ''"Freudig begrüssen wir edle Halle"'', tar sine plasser i en halvsirkel, med Elisabeth og landgreven i æresetene i forgrunnen. Landgreven kunngjør konkurransen og temaet, som skal være ''"Könnt ihr der Liebe Wesen mir ergründen?"'' (Kan du forklare kjærlighetens natur?), og at premien vil være hva vinneren ber om fra Elisabeth. Ridderne plasserer navnene sine i et beger som Elisabeth henter den første sangeren, Wolfram fra. Wolfram synger en banal kjærlighetssang og applauderes, men Tannhäuser fraråder ham for sin manglende lidenskap. Det råder forvirring, og nok en gang fremstår Elisabeth som forvirret, revet mellom henrykkelse og angst. Biterolf beskylder ham for blasfemi og snakker om ''"Frauenehr und hohe Tugend"'' (kvinners dyd og ære). Ridderne trekker sverdene mens Tannhäuser håner Biterolf, men landgreven griper inn for å gjenopprette orden. Imidlertid reiser Tannhäuser seg som i en transe på beina og synger en ekstatisk kjærlighetssang til Venus, ''"Dir Göttin der Liebe, soll mein Lied ertönen"''. Det hersker skrekk og sinne ettersom det blir innsett at han har vært i Venusberget; kvinnene, bortsett fra Elisabeth, flykter. Hun virker blek og rystet, mens ridderne og landgreven samles og dømmer Tannhäuser til døden. Bare Elisabeth beskytter ham med kroppen sin og redder ham: ''"Haltet ein!"''. Hun sier at Guds vilje er at en synder skal oppnå frelse ved soning. Tannhäuser kollapser når alle hyller Elisabeth som en engel, ''"Ein Engel stieg aus lichtem Äther"''. Han lover å søke forsoning, landgreven forviser ham og beordrer ham til å bli med en gruppe yngre pilegrimer som deretter samles. Alle drar, gråtende ''"Nach Rom!"'' (Til Rom!).