Redigerer Statens vegvesen (avsnitt)

=== Andre verdenskrig ===
Statens vegvesen samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under [[andre verdenskrig]]. Dette styrket den norske [[infrastruktur]]en, men mange av dem som bygde de nye veiene var [[krigsfange]]r som ofte arbeidet under svært dårlige forhold, og flere av dem døde. Vegvesenet ble ikke gransket etter krigens slutt.

Kort tid etter angrepet på Norge 9. april 1940 fikk Vegvesenet besøk av en tysk offiser som beordret dem til å sette i stand veiene så fort som mulig. Vegvesenet ble styrt av [[Reichskommissariat Norwegen]] fra mai 1940. [[Heinz Klein]], som hadde ansvar for veiarbeid i rikskommisariatet, kjente veidirektør [[Andreas Baalsrud]] fra før krigen, da Klein hadde vært på besøk i Norge. Rikskommisariatets leder [[Josef Terboven]] sørget for arbeidskraft til veiutbygging i form av krigsfanger fra [[Jugoslavia]]. Mange av disse døde under arbeidet, noe som har gitt [[E6]] mellom [[Botn]] og [[Saltnes]] kallenavnet [[Blodveien]]. 

Okkupasjonsmakten regnet Vegvesenet og direktør Baalsrud for å være svært samarbeidsvillige. Imidlertid er det sannsynlig at Baalsrud fikk beskjed fra London om å sørge for at stillingen som veidirektør ikke ble overtatt av en nazist, noe som kunne gjort forholdene verre. Likevel kan flere av Vegvesenets arbeider under krigen regnes som krigsviktige, altså viktige for tyskernes innsats. Det er også mulig at Baalrud ble utsatt for mye press. Få dokumenter fra krigen er bevart i Vegvesenets arkiver, og deres samarbeid med okkupasjonsmakten har vært lite snakket og skrevet om.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Pål Nygaard, [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1767-vegvesenets-samarbeid.html «Vegvesenet under okkupasjonen»]. Hentet 11. des. 2017.</ref>