Redigerer Sovjetiske fanger i Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

==Russerfugler, hakkebrett og skrin==
[[Fil:Hakkebrett AAM25891x (15).jpg|thumb|Hakkebrett, gitt som gave til en gutt i [[Barbu]] i [[Arendal]], fra en sovjetisk fange i en jernbanevogn på kaia i Arendal. Tilhører [[Kuben (Arendal)|Kuben i Arendal]]. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Skrin AAM25887x.jpg|thumb|left|Skrin av aluminium med innrisset motiv, laget av en sovjetisk fange og gitt i gave til en nordmann. Tilhører [[Kuben (Arendal)|Kuben i Arendal]]. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}}]]

[[Arne Vinje Gunnerud]], kunstneren som fikk oppdraget å lage monument for [[Palatia-katastrofen]] i 1942 lot seg inspirere av [[lykkefugl]]ene, de kjente fuglefigurene i tre, sponfuglene, som mange russere laget og byttet til seg mat med. En alternativ måte å betrakte det på er at russerne ga en gjengave for å opprettholde den positive relasjonen til giveren.

Da monumentet på [[Lindesnes]] ble avduket talte også lyrikeren [[Paal-Helge Haugen]]. Han fortalte bl.a. at russerfuglen egentlig var en eldgammel tradisjon fra et stort område. Det er små, lette, spinkle trefugler som er spikket av to trestykker som er felt sammen i kors. Med disse fuglene knyttet de til seg en veldig symbolkrets i menneskelig kulturutvikling, der fugleformen bærer et budskap om frihet og fred, sa Haugen i sin tale.<ref>Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 93 -94</ref>
[[Fil:Cigarette cases 23 BG.jpg|venstre|miniatyr|Sigarettetui laget av sovjetisk krigsfange som satt i [[Tvangsarbeidsleiren i Hokksund|fangeleir i Hokksund]] i 1945]]
Hakkebrettet er et leketøy, egentlig et lite mekanisk leketøy av tre. En liten treplate med håndtak, på platen står tre små sponfugler som er festet i et liten ståltrådbøyle slik at de kan bøyes framover og bakover. Under platen henger et lite lodd av tre, med snorer opp til fuglene. Når brettet beveges hakker fuglene i matfatet som står mellom dem.

Små skrin av alle typer, flettet av strå, skåret i tre, hamret ut av aluminium, dekorert på alle kunstens måter. Det finnes også juletrepynt, sigarettmunnstykker, malerier og andre småting. Mye av dette er fint dekorert med vannfarger.

Mange i generasjonen som vokste opp under krigen er eiere av slike små fysiske minner om de sovjetiske fangene. Mange opplevde at der de la en matpakke til dem dukket det neste dag opp en liten gave, en sponfugl, et hønsebrett, skrin eller et sigarettmunnstykke m.m.

I leirer der forholdene var bedre kunne fangene drive småproduksjon av slike gjenstander. Materialene var enkle og ikke så vanskelige å få tak i, det kunne være biter av tre, aluminium og plast. Gamle kasseroller og vaskefat ble brukt. Et arbeid fangene alltid hadde var å ta seg av søppel fra tyskerne. Mer utfordrende var det å skaffe verktøy. Fil, hammer, stemjern, tang og sandpapir var nødvendig. Men det var strengt forbudt å smugle verktøy inn i leirene.<ref>Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 441</ref>