Redigerer Skaldekvad (avsnitt)

== Skaldekvad som kilde til en solformørkelse ==
Allerede den engelske [[historiker]]en Robert Sheringham ([[1602]]–78) fra [[Cambridge universitet]]<ref>{{Kilde www |url=https://rarebooks.library.nd.edu/exhibits/fructus/old_english/1670sheringham.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-03-08 |arkiv-dato=2021-05-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210508224237/https://rarebooks.library.nd.edu/exhibits/fructus/old_english/1670sheringham.html |url-status=yes }}</ref> skrev i sin bok om den eldste engelske historien (''De Anglorum gentis origine desceptatio'', 1670) at de norrøne kvadene kunne brukes som kilder til religiøse tanker og sosiale skikker.<ref>[[Bergsveinn Birgisson]]: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 329), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2020, {{ISBN|978-82-419-1827-8}}</ref> 
[[Fil:Eclissi_solare,_Salisburgo_(Austria).jpg|thumb|[[Sigvat Tordsson]]s kvad knyttet en [[solformørkelse]] til [[slaget ved Stiklestad]], men den inntraff to dager senere.]]

Derfor ble [[Sigvat Tordsson]]s kvad om [[Olav Haraldsson]] konsultert da [[historiker]]ne søkte en pålitelig tidfestelse av [[slaget ved Stiklestad]].{{tr}} Snorre skriver at en [[solformørkelse]] inntraff under slaget, og følger den kirkelige tradisjonen med 29. august 1030 som datering av slaget. Men [[Christopher Hansteen (astronom)| Christopher Hansteen]] som var ansvarlig for den norske [[almanakk]]en, beregnet tidlig på 1830-tallet at [[Verdalen]] ble rammet av en total formørkelse 31. august 1030.{{tr}} Snorres datering var enten feil - eller den var riktig, og solformørkelsen senere knyttet til slaget, slik uvanlige naturfenomener ofte knyttes til hellige personers død. Snorre skrev sin beretning 200 år etter slaget, men støttet seg til Sigvat Tordssons kvad om kong Olav:
:Intet lite under
:at fra en skyfri himmel
:et kraftig [[jærtegn]] hendte
:for kongen den dag.
:Dagen fikk ikke sin farge.
:Østfra hørte jeg om slaget.{{tr}}

Men Sigvat var heller ikke til stede på Stiklestad. Han var på [[pilegrimsferd]] til [[Roma]], og har kanskje først hørt om slaget da han var på vei hjem til Norge i august 1030.{{tr}} Dermed er heller ikke kvadet hans noe bevis for en solformørkelse som heller ikke er omtalt i andre kilder, og først inntraff et par dager ''etter'' slaget.<ref>[[Sverre Steen]]: ''Langsomt ble landet vårt eget'' (s. 47-48), J.W. Cappelens forlag, Oslo 1972</ref>