Redigerer Samisk historie i moderne tid (avsnitt)

=== Samepolitikk i Russland ===
[[Fil:Archangel reindeer3.jpg|mini|Transport med reinsleder i [[Arkhangelsk]], Russland, mellom 1890 og 1900.]]

I Russland strakte de samiske bosetningsområdene over Kolahalvøya til grensen mot nåværende Finland og Norge. I den vestlige delen av området levde de [[Skoltesamer|skoltesamene]], som inntil 1826 utgjorde et fellesdistrikt for skatteinntekt for Norge og Russland. Området var et omstridt grenseområde, der det ble strukket opp nye grenser og med dramatiske krigshandlinger. Den første store endringen kom med de nye grenselinjer mellom Norge og Russland i 1826. Under den første verdenskrig og den russiske revolusjonen ble alle som bodde der berørt. Unge samiske menn ble innkalt til tsarens hær og falt i krig. Da sovjetunionen ble dannet ble Petsamo-området avgitt til Finland. Samene ble dermed finske borgere og de ble godt mottatt av finske myndigheter.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=54–56}}

Skoltesamene i Russland hadde tradisjonelt bare noen få rein for transport i hver husholdning, men fra 1850-årene og utover får de større flokker for kjøttproduksjon. Imidlertid dreier det seg ikke om mer enn 20–30 dyr i hver besetning. Disse gikk løse. Først ut på 1900-tallet begynner skoltesamene med reindrift i stort omfang.{{sfn|Fjellström|1985|p=41–44}} I Russland gikk myndighetene inn for å legge til rette for nybyggere i russisk lappland. Ikke bare russere, men også finner og nordmenn ble invitert til områdene. I 1868 ble alle nybyggere garanter fritak fra både skatter og militærtjeneste. Over tid skapte innvandringen store økonomiske problemer for de lokale kolasamene, da det rundt 1880 kom folk fra øst i Russland (syrjenere og samojeder) som drev med reindrift og svært store flokker på oppimot 5000 rein.{{sfn|Kent|2018|p=30–36}}{{sfn|Fjellström|1985|p=41–44}} 

Utfordringene med reindriften som innvandrerne fra øst drev med fortsatte utover på 1900-tallet, men da kom i tillegg industrietableringer. Blant annet ble det utenfor Kirkenes satt i gang med jernmalmgruver og i Finland nikkelgruver, etnografen [[Ørnulv Vorren]] (1916–2007) har ment at helt til å begynne med var industrietableringene delvis positive for skoltesamene ved at de fikk seg arbeid og inntekter. Senere virket moderne industrisamfunn nedbrytende på de samiske næringsveiene og kulturen.{{sfn|Fjellström|1985|p=91–93}}

For samene på Kolahalvøya fikk en helt annen utvikling ved at deres reindrift ble nasjonalisert etter den russiske revolusjonen i 1917. Etter den tid skulle alle de forskjellige folkegruppene som samer, samojeder, syrjanere og russere arbeide under like forhold.{{sfn|Fjellström|1985|p=91–93}}

Det var i tiden fra 1935 til 1989 tre internatskoler for barn på Kolahalvøya. Disse lå i den militære byen Gremikha, Lovozero og byen Kola (nærmest den norske grensen). Disse skolene virket for hvert sitt distrikt og ga utdanning til barn av mange forskjellige etnisiteter, så vel samiske som  russiske barn. Samiske elever ble dermed del av to skolereformer, både opprettelsen av internatskoler og spesielle tiltak rettet mot nordlige minoriteter.{{sfn|Andersen|2022|p=232–234}}

Urfolkspolitikken i den tidlige fasen av Sojvetunionen, i 1920- og tidlig 1930-årene, hadde som mål å lære samene å lese og skrive på deres eget morsmål. Fra midten av 1930-årene ble det opprettet internatskoler for å muliggjøre syvårig obligatorisk grunnskole. Skolen tok sikte på kulturell pluralisme og harmonisk, personlig utvikling. Samene, så vel som alle andre minoriteter, var garantert at deres nasjonale kultur og minoritetsspråk skulle utvikles. Med [[den store terroren]], som sovjetunionens leder [[Josef Stalin]] (1879–1953) stod bak, ble det fra slutten av 1930-årene plutselig slutt på morsmålsundervisning. De som stod bak undervisningsopplegget for minoritetselever ble henrettet og kun russisk opplæring ble gitt til elevene. Allikevel ble det ikke slutt på bruk av samisk i disse internatskolene. Lærerne som var opplært innenfor en tradisjon med kulturell pluralisme fortsatte i sine stillinger. De som vokste opp i denne tiden behersket samisk godt og hadde en sterk samisk identitet. Internatskolene stoppet sin virksomhet i 1941 på grunn av problemer under andre verdenskrig.{{sfn|Andersen|2022|p=235–236}}