Redigerer Samisk historie i middelalderen (avsnitt)

=== Næringsveger i middelalderen ===
[[Fil:Carta Marina - reindeer-drawn waggon with bowman.jpg|mini|Detalj fra [[Olaus Magnus]]' kart [[Carta marina]] fra 1539. Bildet viser en vogn med en mann med pil og bue, dradd av reinsdyr.]]

[[Fil:Olaus Magnus - On the Activities of the People at Moonlight.jpg|mini|Detalj fra [[Olaus Magnus]]' bok ''Historia de gentibus septentrionalibus'' fra 1555. Fullmånen symboliserer midtvinter. Til venstre sees en mann ute på jakt. Til høyre rir en birkarl på et reinsdyr. Nedenfor syr en mann sammen sener fra reinsdyr utenfor et hus.]]

Næringsveger for samene i middelalderen var jakt, fangst og fiske, der villreinfangst spilte den største rollen. I mindre omfang drev de med husdyrhold og åkerbruk, spesielt i områder der de hadde kontakt med andre folk som drev med slike næringer. Samene langs kysten var med i de kommersielle fiskeriene, og handelen gikk via [[Hansaforbundet|hanseatene]] i Bergen. I områder der samene hadde muligheter til å ta del i handel oppstod kraftig vekst i villreinfangsten.{{sfn|Zachrisson|1997|p=144–148}} 

En viktig rolle i [[Norden]]s historie og førhistorie spilte den maritime tilknytningen. Både Norge, Sverige og Finland er til en stor grad omgitt av hav. I tillegg har innlandet i alle regionene store vassdrag og innsjøer, som muliggjorde reiser over store avstander. Dog ga havet den beste muligheten for reise mellom nord og sør. For eksempel kan en unngå tolv store elver ved å reise langs kysten av Sverige fremfor transport i innlandet. Hav og vann var også rikt på fugler, fisk og havpattedyr, og ga i tillegg et gunstig klima som muliggjorde jordbruk, noe som er umulig på samme breddegrad i andre deler av verden. En annen fordel som Botenviken ga, var at den ble islagt om vinteren. Dermed fikk menneskene som levde der mulighet til å drive jakt på sel. Ifølge Olaus Magnus, skal så mye som 15000 sel skal ha blitt tatt på en vintersesong på 1500-tallet.{{sfn|Broadbent|2010|p=1–2}}{{sfn|Broadbent|2010|p=11–13}}

Det er registrert fangstanlegg for villrein i flere av kystsamenes siidaområder. Andre næringer kystsamene var involvert i var pelsdyrfangst, mest på oter, men også bever. Kystsamene hold også tamrein som de brukte til både lokke- og trekkdyr.{{sfn|Berg|2003|p=32–33}}

Handelsmannen og sjøfareren [[Ottar fra Hålogaland]], som levde sist på 800-tallet, beretter om at samene holder til ved kysten om sommeren og at de der driver med jakt og fiske. Om vinteren driver de også med jakt, men da på rein på øyene eller lengre inn i landet. Han forteller at de har en teknikk der de bruker en tam rein som lokker til seg andre rein. Den danske historikeren  [[Saxo Grammaticus]] (1160–1220) og flere andre kilder omtaler også bruk av rein som trekkdyr for sleder om vinteren.{{sfn|Bratrein|2018|p=41–46}} Grammaticus forteller om den store verdien av skattene som samene betaler, og at de i retur får redskaper av jern, korn og andre varer.{{sfn|Kent|2018|p=10–11}}

Samene har drevet med omfattende fangst langs kysten på Ottars tid. De har handlet med sjøfugler, kobbe, oter og småhval til ''[[Hålogaland|håløygene]]'', altså norrøne folk i Nordland og Troms. Fra innlandet brakte de bjørn, mår, ekorn og villrein.{{sfn|Bratrein|2018|p=41–46}} Fra engelske tollister vet en for eksempel at det på begynnelsen av 1300-tallet ble eksportert reinskinn inn via Bergen fra Nord-Norge. Samene stod bak dette, noe som betyr at de allerede da hadde et såpass stort overskudd fra sin næring at det kunne omsettes i markedsandeler og eksporteres. På denne tiden ble det også eksportert en rekke andre samiske skinnvarer til utlandet.{{sfn|Fjellström|1985|p=181–184}} 

I nordområdene var det vanlig at mat ble lagret for lengre tid, noe som er mulig i områder med lav temperatur mesteparten av året. Store matlagre var og er vanlig der mattilgangen er stor en begrenset del av året. Lagring av kjøtt, melk fra rein, ost, smør og fisk var vanlig i hele området med tradisjonell samisk befolkning. Nordsamene hadde sine matlagre i rom eller groper i steinur eller nede i bakken. Utformingen og konserveringen måtte lages for at maten ikke skulle bli dårlig eller tatt av dyr. Arkeologer har undersøkt matlagre i [[Paistunturit]] i Nord-Finland, hvor det er rester etter slike. Det ser ut til at matlagrene i form av groper i bakken første ble dekket med et lag av kvister og foret med bjørkenever. Deretter ble kjøttvarer dekket med løv og kvister. Deretter ble store steiner plassert på toppen. Noen ganger ble slike groper fylt med vann for at innholdet skulle bli stivfrossent, dermed kunne en forhindre at dyr gravde frem maten.<ref name=Valtonen2004>{{Kilde bok | forfatter= Valtonen, Taarna |  artikkel= Saami food caches in the Báišduottar–Paistunturi area, northern Finnish Lapland | redaktør= Herva, Vesa-Pekka  | tittel= PEOPLE, MATERIAL CULTURE AND ENVIRONMENT IN THE NORTH Proceedings of the 22nd Nordic Archaeological Conference, University of Oulu, 18-23 August 2004  | utgivelsesår= 2006| forlag= Faculty of Humanities, University of Oulu, Finland | isbn= 951-42-8133-0 | ISSN=1796-4725 | språk = engelsk | url= http://jultika.oulu.fi/files/isbn9514281411.pdf }}</ref>