Redigerer Rudolf Vrba (avsnitt)

== Etter krigen ==
Etter krigen studerte Vrba kjemi og biologi ved [[Karlsuniversitetet]] i [[Praha]], og tok doktorgraden. I 1958 ble han invitert til en internasjonal konferanse i Israel og der [[Avhopper|hoppet han av]] (flyktet). Han arbeidet i Israel ved Weizmann-instituttet (1958–1960) og i Storbritannia fra 1960. Han ble britisk statsborger i 1960. Han flyttet i 1967 til Canada og ble professor i farmakologi ved [[University of British Columbia]]. Han ble kanadisk statsborger i 1972.<ref name="Linn" /><ref name="Bartrop" /><ref>Vrba, Rudolf (2020): ''I escaped from Auschwitz''. Simon & Schuster, New York ISBN 9781631584718</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/1515447/Rudolf-Vrba.html|tittel=Rudolf Vrba|besøksdato=2024-02-10|dato=2006-04-12|språk=en|verk=The Telegraph}}</ref> Ekteskapet med barndomsvennen Gerta Sidonova (1926-2020) ble oppløst før han hoppet av. Hun hoppet også av: Hun snek seg til fots med deres to felles småbarn over fjellene til Polen og kom seg til Danmark med falske papirer. Gerta ble professor i [[nevrologi]] ved [[University College London]].<ref>Vrbová, Gerta (2006). ''Trust and Deceit: A Tale of Survival in Slovakia and Hungary, 1939–1945''. London and Portland: Vallentine Mitchell.</ref><ref name=":5">{{Kilde avis|tittel=Gerta Vrbova obituary|url=https://www.theguardian.com/theguardian/2020/oct/19/gerta-vrbova-obituary|avis=The Guardian|dato=2020-10-19|besøksdato=2024-02-10|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Caroline|etternavn=Hilton}}</ref><ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Gerta Vrbová, a guide and a friend for a generation of neuro-myologists – Her scientific legacies and relations with colleagues|publikasjon=European Journal of Translational Myology|doi=10.4081/ejtm.2021.9670|url=https://www.pagepressjournals.org/index.php/bam/article/view/9670|dato=2021-02-09|fornavn=Ugo|etternavn=Carraro|issn=2037-7460|pmc=PMC8056157|pmid=33709645|besøksdato=2024-02-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gerta Vrbová, a guide and a friend for a generation of neuro-myologists – Her scientific legacies and relations with colleagues|publikasjon=European Journal of Translational Myology|doi=10.4081/ejtm.2021.9670|url=https://www.pagepressjournals.org/index.php/bam/article/view/9670|dato=2021-02-09|fornavn=Ugo|etternavn=Carraro|issn=2037-7460|pmc=PMC8056157|pmid=33709645|besøksdato=2024-02-10}}</ref>

I 1957 ble Vrba klar over at rapporten medvirket til å redde liv da han leste [[Gerald Reitlinger|Gerald Reitlingers]] ''The Final Solution''.<ref>Vrba, Rudolf (November 1978). ''Claude Lanzmann Shoah Collection, Interview with Rudolf Vrba''. New York: Steven Spielberg Film and Video Archive, United States Holocaust Memorial Museum.</ref> Han bodde i Israel fra 1958 og beskrev dette som ubehagelig fordi de samme personene som hadde forrådt jødene under krigen satt ved makten i Israel.<ref name=":4" />

Vrba ble ikke innkalt som vitne i [[rettssaken mot Adolf Eichmann]] i Jerusalem, i stedet ble Vrba bedt å levere en skriftlig redegjørelse ved Israels ambassade i London. Dommeren Benjamin Halevi ønsket at Vrba skulle komme personlig til Jerusalem og ble nedstemt av de to andre dommerne. Halevi hadde noen år tidligere dømt i Gruenwalds favør etter at Kastner saksøkte for ærekrenkelser.<ref name="Lentin, R. 2004"/><ref>Linn, R. (2004). ''Escaping Auschwitz: a culture of forgetting''. Cornell University Press.</ref> I 1963 ga han ut boken ''Escape from Auschwitz: I Cannot Forgive'' (sammen med den irske journalisten Alan Bestic, utgitt av Grove Press, New York).<ref name="NYT" /> Boken var basert på en serie artikler i ''Daily Herald'' trykket samtidig med saken mot Eichmann i 1961.<ref name="Bartrop" /> Ved [[Rettsoppgjør etter Holocaust|rettsoppgjøret]] i Frankfurt-Auschwitz-prosessen i 1964 var Vrba et av hovedvitnene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-46173942.html|tittel=PROGRAMME : RÜTTEN &amp; LEONING VERLAG, MÜNCHEN - DER SPIEGEL 24/1964|besøksdato=2020-09-28|forfattere=|dato=10. juni 1964|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=Der Tscheche Rudolf Vrba, einer der Hauptzeugen im Frankfurter Auschwitz -Prozeß, veröffentlicht einen Bericht über seine zweijährige Haft im Vernichtungslager: Ich kann nicht vergeben".}}</ref> Vrba var urolig for egen sikkerhet ved reise til Tyskland. I retten ga han et intelligent og solid inntrykk på dommerne; Vrba fremla sitt vitnemål rolig og klart uten hat og hevnønsker.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Truth about Auschwitz: Prosecuting Auschwitz Crimes with the Help of Survivor Testimony|publikasjon=German History|doi=10.1093/gerhis/ghq062|url=https://doi.org/10.1093/gerhis/ghq062|dato=2010|fornavn=J.|etternavn=Wagner|serie=|bind=28|hefte=3|sider=343–357|issn=0266-3554|besøksdato=2024-02-11}}</ref>

Vrba var et av vitnene i rettssaken mot [[holocaustfornekter]]en [[Ernst Zündel]] i [[Canada]] i 1985.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jta.org/1985/08/20/archive/special-interview-a-man-named-vrba|tittel=Special Interview a Man Named Vrba|besøksdato=2020-09-28|dato=1985-08-20|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ernst Zündel, Holocaust Denier Tried for Spreading His Message, Dies at 78|url=https://www.nytimes.com/2017/08/07/world/europe/ernst-zundel-canada-germany-holocaust-denial.html|avis=The New York Times|dato=2017-08-07|besøksdato=2020-09-28|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Sewell|etternavn=Chan|sitat= Several Auschwitz survivors, among them Dennis Urstein and Rudolf Vrba, gave grueling testimonials about what they had endured.}}</ref> Vrba-Wetzler-rapporten ble etter krigen ikke nevnt eller lite omtalt i historieverk om holocaust. [[Claude Lanzmann]] intervjuer Vrba i andre del av filmen ''[[Shoah (film)|Shoah]]''.<ref name="Linn" /> Vrba beskriver lederne for de jødiske foreningene som forrædere som samarbeidet med nazistene.<ref>{{Kilde www|url=https://collections.ushmm.org/search/catalog/irn1004165|tittel=Rudolf Vrba - Auschwitz - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2020-09-26|forfattere=|dato=|verk=collections.ushmm.org|forlag=|sitat=He and Lanzmann debate the culpability of the Jewish council members and other Jewish leaders, who Vrba describes as traitors who collaborated with the Nazis.}}</ref>

Vrba fant i 1944 igjen vennen Gerta Sidonova og de giftet seg i 1949. Da Gerta og moren i 1944 ble internert av Gestapo i Bratislava unnslapp hun ved å hoppe ut av vinduet.<ref name=":5" /><ref name=":6" /> Gerta og foreldrene unnslapp holocaust i Slovakia i 1942 ved å gå over grensen til Ungarn. De returnerte i 1944 og ble senere samme år internert. Etter å ha flyktet fra Gestapo gikk Gerta tilbake til Ungarn og kom tilbake til Slovakia i 1945.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A stimulating life and career – an obituary for Professor Gerta Vrbová|publikasjon=The Journal of Physiology|doi=10.1113/JP281530|url=https://physoc.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1113/JP281530|dato=2021|fornavn=Tessa|etternavn=Gordon|etternavn2=Carraro|fornavn2=Ugo|serie=|språk=en|bind=599|hefte=10|sider=2763–2767|issn=0022-3751|besøksdato=2024-02-10}}</ref> Vrba var desperat etter å få advart ungarske jøder, og Gerta tilbød seg å [[skrivemaskin|maskinskrive]] rapporten hans fra Auschwitz. Gerta hevdet i [[2014]] at den ungarske regjeringen underslo rapporten. Hun minnes at Vrba var helt ute av seg. Vrba slet med minnene noe som ble en belastning i ekteskapet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.mirror.co.uk/news/real-life-stories/story-love-could-not-survive-3489809|tittel=We survived the Holocaust apart but together our love could not survive its horrors|besøksdato=2021-10-20|dato=2014-05-03|fornavn=Emily|etternavn=Retter|språk=en|verk=mirror}}</ref> Vrba var én av bare fem jøder som lykkes med å flykte fra Auschwitz.<ref name="Linn2003" />

I 1998 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i [[Haifa]] i Israel.<ref>Linn, R. (2004). ''Escaping Auschwitz: a culture of forgetting.'' Cornell University Press.</ref>

Rudolf Vrba døde 26. mars [[2006]] i [[Vancouver]] i [[Canada]].<ref name="Linn" />