Redigerer Romantikken (avsnitt)

=== Samlere og utgivere av folketradisjoner ===
Norges svar på [[brødrene Grimm]] i Tyskland er forfatterparet [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], som samarbeidet om å nedtegne og utgi norske folkeeventyr. ''Norske Folkeeventyr, samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe'' utkom heftevis i årene 1841-44, og ble fulgt om med en ny og forøket samling i 1851 (men datert 1852), nå med folkloristisk innledning av Jørgen Moe. Nok en utvidet samling kom i 1871, redigert av Asbjørnsen, og med bidrag av Jørgen Moe. Det aller mest typiske verket for 1840-årene i Norge er ellers [[Peter Christen Asbjørnsen|P.Chr Asbjørnsen]]: ''[[Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn]]'' I og II, 1845 og 1848. Det rommer fortellinger fra den muntlige sagntradisjonen, satt inn i rammefortellinger.  Til det nasjonale gjennombrudds menn hører også [[Ivar Aasen]] og [[Ludvig Mathias Lindeman]]. Aasen samlet inn og lagde ordbøker og grammatikker over norske bygdemål og reiste et norsk skriftspråk, [[landsmål]]. Lindeman var den store pioneren på musikkens området. Han nedtegnet folketoner, fortrinnsvis vokalstoff, fra ulike områder i Norge. Han utga dem under tittelen ''Ældre og nyere norske Fjeldmelodier''. Prestedatteren [[Olea Crøger]] og presten [[M.B. Landstad]], samlet folkeviser, fortrinnsvis middelalderballader, i Telemark. Crøgers samlinger inngikk i Landstads folkeviseutgave fra 1853. Melodibilaget var ved Lindeman. Arbeidet med å samle inn og forske på folketradisjoner er et prosjekt som var inspirert av romantikk og nasjonalromantikk. Det er imidlertid ikke avgrenset til noen periode. I realiteten pågår det fortsatt.