Redigerer Restaureringen av Nidarosdomen (avsnitt)

===Systemstriden===
<div style="float:left;clear:left;">
[[Fil:nidarosdomen nordhagen plan 1907.png|thumb|left|Olaf Nordhagen vant konkurransen om vestfronten 1907 med en rikt dekorert skjermfront med rosevindu og høye tårn.]]
[[Fil:nidarosdomen nordhagen epos 1914.png|thumb|left|Nordhagens Eposutkast fra 1915 brøt helt med tidligere utkast og dannet foranledningen for den såkalte systemstriden som lammet restaureringen i et tiår.]]
[[Fil:nidarosdomen west front 1930.jpg|thumb|left|Vestfronten under restaurering 1930. Nordhagen døde i 1925, og fikk aldri se rosevinduet han hadde tegnet.]]
</div>
Juryen klarte ikke å enes om en vinner – i stedet ble de arkitektene bak de to beste utkastene, «Nidaros gamle sigill» av [[Olaf Nordhagen]] og «Kristkirken II» av [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], bedt om å utarbeide disse videre for ny bedømmelse. Stortinget valgte imidlertid å ansette Nordhagen som domkirkearkitekt uten noen ny runde.

Nordhagen bearbeidet så forslaget sitt og kom med stadig nye utkast, først i [[1910]], tre i [[1911]], så endelig ett i [[1913]] som tilsynskomiteen og Stortinget kunne godkjenne. Et funn av en skjoldbue i tårnets vestvegg i 1910 sammenholdt med en døråpning fra midttårnet ut til vestskipets loft ga noenlunde sikre holdepunkter for hvor høyt hvelvet i skipet hadde vært. Hele vestskipet var nå godkjent for ferdigstillelse, noe som var en lettelse for arbeiderne, som ellers var i ferd med å gå på tomgang i mangel av nye oppgaver.

Imidlertid tok saken snart en helt uventet vending. Nordhagen, som etter år med «fri» kunstnerisk utforming av vestfronten, fant det i [[1915]] plutselig riktigere å introdusere et helt nytt og svært radikalt forslag, det såkalte ''Eposutkastet''. Bare de nederste, noenlunde kildesikre delene av vestfronten burde rekonstrueres, mens de øverste delene oppføres i glatt mur. Forslaget vakte allmenn bestyrtelse i pressen – noen hevdet en slik løsning ville «sætte husmandsstemplet på Trondhjems domkirke».

Saken gikk fra galt til verre da Macody Lund like etter presenterte et helt nytt system for gjenoppbyggingen av kirken. Han hevdet at kirken var bygget etter [[det gylne snitt]]:
<blockquote>«Hvert eneste hovedled og hvert eneste dekorativt led er fremkommet efter et forhold som 5:8 = 15:24. Trondhjems domkirke er med andre ord bygget som et musikstykke i 5/8 takt.»<ref>Foredrag av Macody Lund i Videnskapsselskapet i Kristiania 28. mai 1915, referert i ''Fischer 1969'' s. 90.</ref></blockquote>

Tanken om at vestskipet og vestfronten kunne rekonstrueres selv om kildene manglet var forlokkende, og forslaget fikk bred støtte. Da hjalp lite at Nordhagen påpekte at Macody Lunds foreslåtte hvelvhøyde ikke kunne stemme med de arkeologiske data – Nordhagen ble nå ansett som part i saken. Stortinget bestemte at arbeidet i vestskipet skulle utsettes til denne «systemstriden» kunne bli avgjort.

Etter dette gikk arbeidet virkelig trått framover. Kun ubestridte reparasjoner og mindre arbeider, som hvelvene i sideskipene kunne foretas. Macody Lunds avhandling «Ad Quadratum» forelå ikke før i [[1919]], og da tok det enda et par år før den forelå på engelsk og fransk og kunne forelegges en internasjonal sakkyndig komité. Først i [[1922]] ble saken avklart ved at komitéen blankt avviste Macody Lunds system, da det «paa ingen maade er godgjort» at Nidarosdomen hadde vært bygget etter systemet. Samtidig ga komitéen rosende omtale av Nordhagens reviderte Eposutkast fra 1916. En rasende Macody Lund forfattet et nytt kampskrift, «Ad Quadratum II», der han slaktet komitéens dom, men Stortinget lot seg ikke overbevise – Nordhagens planer ble godkjent i [[1923]], og arbeidet kunne endelig fortsette.

Det ble nå arbeidet på spreng for å få rosevinduet og det innvendige arbeidet i skipet ferdig til Olavsjubiléet [[1930]]. Nordhagen jobbet stadig med forbedringer på vestfrontutkastet sitt, men døde i [[1925]], før han var kommet fram til en endelig utforming. Arbeidet i skipet fortsatte å følge hans planer de nærmeste årene, under midlertidig ledelse av [[John Tverdahl]].