Redigerer Psykose (avsnitt)

==Historikk==
Ordet ''psykose''  ble først brukt av Ernst von Feuchtersleben i 1845<ref>{{cite journal|last=Beer|first=M D |authorlink= |coauthors= |title=Psychosis: from mental disorder to disease concept |journal=Hist Psychiatry|volume=6|issue=22(II)|pages=177–200|year=1995| pmid = 11639691|accessdate=2006-08-19|doi=10.1177/0957154X9500602204 }}</ref> som et alternativ til galskap og mani. Ordet stammer fra det [[Gresk|greske]] ''ψύχωσις (psykoser),''  «gi sjel eller gi liv til» og fra ''ψυχή (psyke''  ), «sjel» og ''suffikset-ωσις (-osis),''  i dette tilfellet «unormal tilstand».<ref>[156] ^ [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%23115982, Psychosis, Henry George Liddell, Robert Scott, ''A Greek-English Lexicon,''  på Perseus]</ref><ref>{{cite web|last= |first= |authorlink= |coauthors= |title=Online Etymology Dictionary|work= |publisher=Douglas Harper|year=2001|url=http://www.etymonline.com/index.php?search=psychosis&searchmode=none|format= |accessdate=2006-08-19 }}</ref>
Ordet ble brukt til å skille lidelser som ble antatt å være forstyrrelser av sinnet, i motsetning til «nevroser», som ble antatt å stamme fra en sykdom i nervesystemet.<ref>[159] ^ Berrios GE (1987) Historical Aspects of Psychoses: 19th Century Issues. ''British Medical Bulletin''  43: 484-498</ref> Psykoser ble dermed den moderne ekvivalent av den gamle forestillingen om galskap, og dermed ble det mye debatt om hvorvidt det var bare en eller mange former av denne nye sykdommen.<ref>[160] ^ Berrios G E and Beer D (1994) The notion of Unitary Psychosis: a conceptual history. ''History of Psychiatry '' 5: 13-36</ref>

Delingen av psykoser i manisk depressiv sykdom (nå kalt bipolar lidelse) og demens praecox (nå kalt schizofreni) ble gjort av Emil Kraepelin, som forsøkte å lage en syntese av de ulike psykiske lidelser identifisert av det 19. århundrets [[Psykiatri|psykiater]]e ved å gruppere sykdommer sammen basert på klassifisering av vanlige symptomer. Kraepelin brukte begrepet «manisk depressiv galskap» for å beskrive hele spekteret av stemningslidelser i en langt videre forstand enn det som vanligvis brukes i dag. I Kraepelins klassifikasjon inkluderer dette «unipolar» depressiv lidelse, bipolar lidelse og andre stemningslidelser som for eksempel [[cyklotymi]]. Disse er preget av problemer med kontroll på humør, og psykotiske episoder synes assosiert med forstyrrelser i stemningsleie. Pasienter vil ofte ha perioder med normal funksjon mellom psykotiske episoder, selv uten medisiner. [[Schizofreni]] er preget av psykotiske episoder som ser ut til å være uten tilknytning til forstyrrelser i stemningsleie, og de fleste ikke-medisinerte pasienter vil vise tegn til forstyrrelse også mellom psykotiske episoder.

I løpet av 1960- og 1970-tallet var psykose av spesiell interesse for en motkultur av kritikere av standard psykiatrisk praksis, som argumenterte med at femomenet ganske enkelt kunne være en annen måte å konstruere virkeligheten på, og ikke nødvendigvis et tegn på sykdom. For eksempel mente [[R.D. Laing|RD Laing]] at psykose er en symbolsk måte å uttrykke bekymringer i situasjoner hvor slike synspunkter kan være uvelkomne eller ukomfortable for mottakerne. Han fortsatte med å si at psykose også kan ses som en transcendental erfaring med helende og åndelige aspekter. Arthur J. Deikman foreslo bruk av begrepet «mystisk psykose» for å karakterisere førstehånds erfaringer fra psykotiske opplevelser som ligner på rapporter om mystiske opplevelser. Thomas Szasz fokuserte på de sosiale følgene av å sette merkelapper som psykose/psykotisk på mennesker, en etikett han argumenterer for at på en urettferdig måte medikaliserer ulike syn på virkeligheten slik at uortodokse personer kan kontrolleres av samfunnet. [[Psykoanalyse]]n har en detaljert redegjørelse for psykose som avviker vesentlig fra den i psykiatrien. Freud og Lacan skisserte sine perspektiver på strukturen av psykose i en rekke verk.

Siden 1970-tallet har innføring av en tilfriskningstilnærming til psykisk helse, som hovedsakelig er drevet av mennesker som har opplevd psykose, ført til en større bevissthet om at psykiske lidelser ikke er en livslang funksjonshemming. Det innebærer en forventning om at tilfriskning er mulig, og sannsynlig, med effektiv støtte. {{Trenger referanse|date=april 2008}}