Redigerer Pendelferge (avsnitt)

=== Pendelferge med sidelasting ===
[[File:Dartmouth III Ferry.JPG|thumb|Passasjerfergen «Dartmouth III» i Dartsmouth.]]
En ordinær pendelferge har åpne ender som er lukket med ferjelemmer som måtte senkes for at bilister eller fotgjengere skal kunne stige av og på, eller med baugport/løftevisir på værutsatte samband på mer røft vann. Men det finnes pendelferger som er lukket i begge ender til fordel for sideåpninger på begge eller den ene siden av fartøyet. Disse er ofte funnet som passasjerferger, men det finnes også bilferger med ''tverrskips ombord - og ilandkjøring'' som på de første bilfergene i Norge i mellomkrigstiden, som fremdeles benyttes i Skottland og Frankrike.

Passasjerferger med midtåpning for passasjerfart har eksistert fra gammelt av, og er fremdeles et kjennetegn på de finske lokalferjene i Helsinki som egentlig er en storby i ett skjærgårdlandskap med øyer, halvøyer og sund. I nyere tid var det redusert til et samband, ''[[Suomenlinnan lautta]]'' eller Sveaborgferja mellom hovedtorget i [[Helsinki]] og øya [[Sveaborg]] som har blitt et populært utfluktssted for både fastboende og turister. Sambandet ble åpent i 1952 med M/S «Soukki» på 35 m lengde og 9 m bredde med plass for 450 passasjerer og to biler. Denne fergen var likevel ikke den første av sin sort i Helsinki, den første pendelfergen i Finlands historie, M/S «Korkeasaari-Högholmen», senere omdøpt til M/S «Emma» var levert for Helsinki-Korkesaari fergestrekningen i 1949. Da fergestrekningen til Korkesaari ble stengt i 1988, var de to fergene i det samme sambandet til Sveaborg. I 2004 kom en tredje ferge, M/S «Suomenlinna II» («Soukki» het også «Suomenlinna») som en moderne variant av Helsinki-ferjen.<ref>[https://www.suomenlinnanliikenne.fi/fi/Kalusto Suomenlinnan Liikenne (finsk)]</ref>

Den kanadiske byen [[Halifax]] ligger mot et sund som skilte fastlandet fra øya [[Nova Scotia]], hvor byen Dartmouth ligger på den andre siden. Der hadde det gått ferjer mellom de to byene helt siden 1752 fram til åpningen av Angus L. Macdonald-broen i 1956. Til tross for dette fortsatte [[Halifax–Dartmouth-fergetjenesten|ferjesambandet]] med to åpne pendelferger, «Dartmouth II» og «Halifax II» som ble ombygd til lukkede ferger før disse ble erstattet av nye ferger bygd i stål i 1979. Biltrafikken var oppgitt til fordel for passasjerfrakt, og det ble mulig å ha flytende ferjebrygger i tidevannshavna. Derfor ble «Dartmouth III» og «Halifax III» bygd som ''side loaders'' med midtåpning for passasjerene. En tredje ferge, «Woodside I» var levert i 1986 til Halifax. Alle tre ferger har VSP propeller som gir dem høy manøversevne. De tre fergene ble erstattet i 2014-2018 av fem nye ferger, «Christopher Stannix», «Craig Blake», «Viola Desmond», «Vincent Coleman» og «Rita Joe» som ikke skilt seg mye fra forgjengerne. Disse er 24 meter lang, 9,45 meter bred med plass for 390 passasjerer fordelt i to dekk.<ref>[http://www.eyemarine.com/vessel/halifax-transit-passenger-ferries/ Halifax Transit Ferries]</ref>
[[File:Le-Vauban (1).jpg|thumb|left|Modell av «Sébastien Vauban».]]
I Frankrike er det en ferjestrekning mellom Blaye og Lamarque på den øvre delen av [[Gironde]] hvor tidevannsforskjellene i et våtmarksområde tvunget fram spesielle løsninger. En skrånende ferjekai ble lagt på Port de Lamarque, som tidlig hadde en «flygende bro» i form av en flyttbar rampe, men med nyere pendelferger som «Côtes de Blaye» siden 1971 og «Sébastien Vauban» siden 2014 fulgt dette til skjeve sideåpninger i stigende vinkel for ombord- og ilandkjøring. «Sébastien Vauban» levert til det franske selskapet i 2014 er 60 meter lang og 12,96 m bred som en moderne pendelferge (''amphidrome'') tilpasset de spesielle forholdene.<ref>{{Kilde www |url=http://bacsdeseine.over-blog.com/2014/04/le-sebastien-vauban.html |tittel=Sebastien Vauban (fransk) |besøksdato=2021-10-31 |arkiv-dato=2021-10-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211031000424/http://bacsdeseine.over-blog.com/2014/04/le-sebastien-vauban.html |url-status=yes }}</ref>

I Skottland var ''sideloaders'' vanlig, spesielt på den travleste ferjestrekningen i landets historie, ''Queensferry Passage'' mellom North Queensferry og South Queensferry på tvers av Firth of Forth. Der hadde det vært et ferjesamband helt tilbake til 1000-tallet, som ble nedlagt i 1964 etter åpningen av den nye Forth Road Bridge broen. I de siste tretti år var en flåte på fire pendelferger opptatt - «Sir William Wallace», «Robert The Bruce», «Queen Margaret» og «Mary Queen of Scots». Samtidige var skovlhjuldrevne pendelferger på 228 til 277 tonn med en bildekk som hadde sideåpninger for bilkjøretøyer. Den største, «Sir William Wallace» fra 1956 var 162 fot lang og 30 fot bredt med plass for 40 biler og 500 passasjerer. De var veldig avansert for sin tid til tross for skovlhjuldrift.<ref>[https://queensferrypassage.co.uk/index.html Queensferry Passage]</ref>

Da de eldre [[Bilferge med svingbart dekk|fergene med svingbart dekk]] skulle erstattes i nyere tid av mer kapable ferjefartøyer, var det ikke mulig å sette inn ordinære bilferger på alle fergesamband på den skotske vestkysten. Dermed måtte en ny type utvikles, sideloaders med store sidemonterte ramper som kan senkes ned på fergekaien. Ikke alle sideloaders var pendelferger, som «Eilean Dubh» sjøsatt i 1951 med midtåpning med ramper på begge sider og høy forskip.<ref>[http://www.clydeships.co.uk/view.php?ref=10608#v EILEAN DUBH 1951]</ref> «Rosehaugh» introdusert på fergestrekningen kalt ''Kessock Ferry'' var en pendelferge med fire sideramper som var ikke plassert i endene eller midtskips, men på kantene, sjøsatt i 1967 og hadde VSP propelldrift, med kapasitet for 17 biler og 150 passasjerer.<ref>[http://www.berwickshipyard.com/Ferries.html Berwick yard: Ferries]</ref> 

En av de siste sideloaders var levert i 2001, MV «Corran» på 351 gt, 42 meter lang og 15 m, med kapasitet for 28 biler og sideramper på styrbord side, dels mot endene som på «Rosehaugh». Reservefergen for MV «Corran» er MV «Maid of Glencoul» fra 1976.