Redigerer Pedofili (avsnitt)

== Pedofili og seksuelle overgrep mot barn ==
En som begår seksuelle overgrep mot barn er ofte feilaktig antatt å være pedofil. Atferden kan med andre ord ha andre motivasjoner (slik som stress, ekteskapsproblemer, eller utilgjengeligheten av en voksen partner),<ref>Howells, K. (1981). "Adult sexual interest in children: Considerations relevant to theories of aetiology, « ''Adult sexual interest in children'', 55-94.</ref> slik en voldtekt mot en voksen kan ha ikke-seksuelle årsaker. Andre årsaker kan være behovet for hevn eller kontroll og makt.<ref name="Studer2006"/> Seksuelt misbruk av barn er derfor ikke en pålitelig indikator på om overgrepspersonen er pedofil. Mange pedofile anser også barn som «off limits».<ref>Bullough, V. L. & Bullough, B. (1996). Problems of Research into Adult/Child Sexual Interaction. Issues In Child Abuse Accusations, 8.</ref>

Forskningen viser at de fleste som begår overgrep mot barn ikke er pedofile,<ref name="books.google.sk"/><ref name="gov.pe.ca"/><ref name="ReferenceC"/><ref name="www2.hu-berlin.de"/><ref name="ReferenceD"/><ref name="link.springer.com"/><ref name="jama.jamanetwork.com"/><ref name="parl.gc.ca"/> og særlig ikke blant incestovergripere.<ref name="haugenbok.no">http://www.haugenbok.no/visverk.cfm?cid=90381{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref>http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16598663</ref> I tillegg antar fagfolk at de fleste eller mange pedofile ikke begår overgrep.<ref name="Hall, R. C. W. 2007"/><ref name="Mossige, S. 1997"/><ref name="Farella, C. 2002"/><ref name="First, M. B. 2006"/><ref>Seto, M. C. (2008). Pedophilia and sexual offending against children: Theory, assessment and intervention. Washington, DC: APA. doi:10.1037/11639-000</ref><ref>Feelgood, S., & Hoyer, J. (2008). Child molester or paedophile? Sociolegal versus psychopathological classification of sexual offenders against children. Journal of Sexual Aggression, 14(1), 33-43.</ref><ref>Gieles, F.E.J. (2005). Lecture about «pedophilia» ; University of Nijmegen, November 10, 2005, and of Tilburg, November 14, 2005 (Dutch); Amsterdam, School for International Training, (English) March 28, 2006.</ref><ref>Zelig, M. (2007). Deseret Morning News, 17. Mars www.deseretnews.com/article/1,5143,660204018,00.html?pg=1.</ref> Ekspert på pedofili og overgrep, Michael C. Seto mener at pedofile som er reflektert, som bryr seg om andres følelser, som ikke ønsker å ta risikoen, som avstår fra alkohol- og rusmisbruk, og som har holdninger som støtter normer og lover, har liten sannsynlighet for å begå overgrep mot barn.<ref>Seto, M. (2009). Pedophilia. Annual Review of Clinical Psychology, 5, 391–407.</ref> Av ungdom som begår seksuelle overgrep mot barn, antas omtrent 30 % å være pedofile.<ref>Seto, M. C. (2004). Pedophilia and Sexual Offenses against Children. Annual Review of Sex Research , 15, 1, 321–361.</ref>

=== Klassifisering av barneovergripere ===

==== Situasjonsbetinget og preferansebetingen pedofili ====
Fagmiljøene har siden 1970 brukt ulike måter å klassifisere de ulike barneovergriperne på. Å forstå de ulike prosessene rundt seksuelle overgrep kan bidra til å forbedre behandling- og rehabiliteringsstrategier.<ref>Jung, S., Ennis, L. & Malesky Jr. L. A. (2012). Child Pornography Offending Seen Through Three Theoretical Lenses. Deviant Behavior, 33:8, 655–673.</ref> Groth et al. (1982) foreslo klassifiseringen ''fikserte'' eller ''regresserte'' overgripere. Den fikserte ble betegnet som pedofil, med en kontinuerlig tiltrekning til pre-pubertale barn. Regresserte overgripere derimot, begår vanligvis overgrep mot barn på grunn av eksterne faktorer, som arbeidsløshet, ekteskapsproblemer, alkoholmisbruk eller emosjoner relatert til ensomhet, stress, isolasjon og angst. Disse faktorene leder ofte til dårlig [[selvtillit]] og lavt [[selvbilde]]. Sex med barn blir en maladaptiv måte å håndtere disse problemene på. Men de har en «normal» seksualitet, altså tiltrekning til voksne.<ref>Groth, A. N., Hobson, W. F., & Gary, T. S. (1982). The child molester: Clinical observations. In J. Conte & D. Shore (Eds.), Social work and child sexual abuse (pp. 129–142). New York, NY: Haworth.</ref> En lignende klassifisering ble gjort blant homofile av sexologi-eksperter, hvor ''ekte'' homofile foretrakk seksualpartnere av samme kjønn, mens situasjonshomofile ville hatt sex med en av motsatt kjønn dersom en slik partner var tilgjengelig.<ref>Chenier, E. (2012). The Natural Order of Disorder: Pedophilia, Stranger Danger and the Normalising Family. Sexuality & Culture, 16, 172–186.</ref>

De to ulike klassifiseringene av barneovergripere kalt ''preferansebetingende'' og ''situasjonsbetingende'' overgripere, ble først lansert i 1983 av Park E. Dietz.<ref>Dietz, P. E. (1983). Sex offenses: Behavioral aspects. In S. Kadish (Ed.), Encyclopedia of crime and justice (Vol. 4, pp. 1485–1493). New York, NY: Free Press.</ref> Begrepene tilsvarer henholdsvis «fikserte» og regresserte» overgripere. To andre klassifiseringer som har vært en del brukt i forskningssammenheng er ekstrafamiliære (overgrep utenfor familien) og intrafamiliære (incest) overgripere.<ref>Sullivan, J., Beech, A. R., Craig, L. A. & Gannon, T. A. (2011). Comparing Intra-Familial and Extra-Familial Child Sexual Abusers With Professionals Who Have Sexually Abused Children With Whom They Work. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology, 55(1) 56– 74</ref> Andre klassifiseringer brukt i forskningssammenheng er ''kontakt overgriper'' (fysiske overgrep) vs. ''ikke-kontakt overgriper'' (for eksempel barneporno), eller klassifisering på bakgrunn av antall overgrep, ''one time'' vs. ''repeat'' overgriper. De mange ulike klassifiseringene viser at barneovergripere er en heterogen gruppe.<ref name="Schmidt, A. 2013">Schmidt, A., Gykiere, K., Vanhoeck, K. Mann, R. E. & Banse, R. (2013). Direct and Indirect Measures of Sexual Maturity Preferences Differentiate Subtypes of Child Sexual Abusers. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 2013.</ref>

Som observert av Abel, Mittleman og Becker<ref>Abel, G. G., Mittleman, M. S., & Becker, J. V. (1985). «Sex offenders: Results of assessment and recommendations for treatment.» In M. H. Ben-Aron, S. J. Hucker, & C. D. Webster (Eds.), ''Clinical criminology: The assessment and treatment of criminal behavior'' (pp. 207–220). Toronto, Canada: M & M Graphics.</ref> (1985) og Ward ''et al.'' (1995), er det store ulikheter mellom de ulike typene overgrepspersoners karakteristika. Situasjonsbetingede barneovergripere forgriper seg typisk når de er under stress, begynner å forgripe seg senere, har færre, ofte familiære ofre, og har generell preferanse for voksne partnere. Pedofile overgrepspersoner begynner ofte å forgripe seg i en tidlig alder, har ofte større antall ofre som er ekstrafamiliære og har ofte kognitive forvrengninger og oppfatninger som understøtter en overgrepslivsstil.

==== Manglende evne til voksenkontakt hos pedofile ====
Den mer moderne klassifiseringen tar en mer helhetlig tilnærming til forståelsen av seksuelle overgrep. Fremfor å kun skille mellom fiksert preferanse eller overgrep på grunn av manglende voksenkontakt eller andre situasjonspregede tilstander, anses seksuelle overgrep for å være et produkt av interaksjonen mellom individuelle disposisjoner og hvilke situasjoner man er i.<ref>Marshall, W. L., Serran, G. A., & Marshall, L. E. (2006). Situational and dispositional factors in child sexual molestation: A clinical perspective. Crime Prevention Studies, 19, 37–63.</ref> De ulike disposisjonene kan være stabile eller forbigående, og faktorer relatert til seksuelle overgrep er blant annet [[Tilknytningsteori|tilknytningsstil]], evnen til å være intim med andre voksne,<ref>Burk, L. R., & Burkhart, B. R. (2003). Disorganized attachment as a diathesis for sexual deviance: Developmental experience and the motivation for sexual offending. Aggression and Violent Behavior, 8, 487–512.</ref><ref name="Marshall, W. L. 1997">Marshall, W. L., Champagne, F., Brown, C., & Miller, S. (1997). Empathy, intimacy, loneliness, and self-esteem in non-familial child molesters. Journal of Child Sexual Abuse, 6, 87–97.</ref><ref name="Smallbone, S. W. 2000">Smallbone, S. W., & Wortley, R. K. (2000). Child sexual abuse in Queensland: Offender characteristics and modus operandi. Brisbane, Australia: Queensland Crime Commission.</ref><ref>Ward, T., Hudson, S. M., & Marshall, W. L. (1995). Cognitive distortions and affective deficits in sex offenders: A deconstructionist interpretation. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 7, 67–83.</ref><ref>Ward, T., Hudson, S. M., & Marshall, W. L. (1996). Attachment style in sex offenders: A preliminary study. Journal of Sex Research, 33, 17–26.</ref> emosjonelle problemer, problemer med [[selvregulering]],<ref>Hanson, R. K. (2000). What is so special about relapse prevention? In D. R. Laws, S. M. Hudson, & T. Ward (Eds.), Remaking relapse prevention with sex offenders (pp. 27–38). Thousand Oaks, CA: Sage.</ref><ref>Ward, T., & Hudson, S. M. (2000). A self-regulation model of relapse prevention. In D. R. Laws, S. M. Hudson, & T. Ward (Eds.), Remaking relapse prevention with sex offenders: A sourcebook (pp. 79–101). Thousand Oaks, CA: Sage.</ref> seksuell regulering,<ref>Abel, G. G., Becker, J. V., Cunningham-Rathner, J., Mittelman, M., & Rouleau, J. L. (1988). Multiple paraphilic diagnoses among sex offenders. Bulletin of the American Academy of Psychiatry and Law, 16, 153–168.</ref><ref>Cortoni, F. A., & Marshall, W. L. (2001). Sex as a coping strategy and its relationship to juvenile sexual history and intimacy in sexual offenders. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 13, 27–43.</ref><ref>Marshall, L.E. & Marshall, W.L. (2001). The role of attachment in sexual offending: An examination of preoccupied-attachment style offending behavior. In B. Schwartz (ed.), The sex offender: Current treatment modalities and system issues. New York: Civic Research Institute.</ref> maladaptiv håndtering,<ref>Marshall, W. L., Serran, G. A., & Cortoni, F. A. (2000). Childhood attachments, sexual abuse, and their relationship to adult coping in child molesters. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 12, 17-26.</ref><ref>Serran, G.A. (2004). Changes in the coping strategies of extrafamilial child molesters following cognitive behavioural relapse prevention treatment. Doctoral Thesis, University of Ottawa, Ottawa, ON, Canada</ref> kognitive forvregninger<ref>Langton, C.M., Barabee, H.E., Harkins, L., Peacock, E. (2006). Sex offenders’ response to treatment and its association with recidivism as a function of psychopathy. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 18(1), 99-120.</ref><ref>Ward, T., Hudson, S. M., Johnston, L., & Marshall, W. L. (1997). Cognitive distortions in sex offenders: An integrative review. Clinical Psychology Review, 17, 479–507.</ref> og lav [[selvfølelse]].<ref name="Marshall, W. L. 1997"/><ref>Marshall, W. L. (1996). Assessment, treatment, and theorizing about sex offenders: Developments over the past 20 years and future directions. Criminal Justice and Behavior, 23, 162–199.</ref><ref>Marshall, W. L. (1996). The sexual offender: Monster, victim, or everyman? Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 8, 317–335.</ref>

Situasjonsfaktorer handler om muligheten til å begå overgrep, det vil si for eksempel å være i situasjoner hvor man møter barn, at det finnes et sted å begå overgrep mot barnet og tilliten til barnet og dets familie, som da utnyttes.<ref name="Smallbone, S. W. 2000"/> Forskere peker blant annet på overgrepene av katolske prester som eksempler på dette. Forskning på overgrepene innen den katolske kirke har funnet at få av dem er pedofile eller hebefile, og ettersom de fleste ofrene deres har vært gutter, har prestene kun hatt større muligheter til å misbruke gutter enn jenter med tanke på at det er mest gutter som jobber frivillig i deres kirker. Det er ingenting som tyder på at overgrepene innen den katolske kirke skyldes fortrengt homofili eller en pedofil orientering, som har vært medias fokus.<ref>Terry, K., & Ackerman, A. (2008). Child sexual abuse in the Catholic Church: How situational crime prevention strategies can help create safe environments. Criminal Justice and Behavior, 35, 643–657.</ref><ref>Holt, K. & Massey, C. (2012). Sexual Preference or Opportunity: An Examination of Situational Factors by Gender of Victims of Clergy Abuse. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 2012.</ref> En studie antyder at 2,2 % av overgrepsprestene i den katolske kirke kan defineres som pedofil.<ref name="Tallon, J. A. 2008"/>

Da mange barneovergripere ikke selv vil innrømme at de har en seksuell interesse for barn, ettersom det i noen land kan gi økte straffer, er det utviklet flere ulike undersøkelser for å finne ut hva slags seksuell interesse personene har. Å skille mellom barneovergripere som har eller ikke har en seksuell interesse for barn har vært viktig innen forskningen for å utvikle best mulige behandlingsmetoder og risikovurderingsmetoder.<ref>Schmidt, A., Gykiere, K. Vanhoeck, K., Mann, R. E. & Banse, R. (2013). Direct and Indirect Measures of Sexual Maturity Preferences Differentiate Subtypes of Child Sexual Abusers. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 2013.</ref> En av de vanligste måtene å skille pedofile kontra ikke-pedofile barneovergripere, er med fallometrisk måling, noe som blant annet brukes i amerikanske rettssaker. Med en fallometrisk undersøkelse måler man hvordan penis og vagina blir påvirket fysisk av seksuelle bilder eller tekst.<ref name="Schmidt, A. 2013"/>

==== Nevropsykologi ====
De siste årene har også [[nevrologi|nevropsykologisk]] forskning vært brukt for å kunne skille mellom de ulike overgriperne, for eksempel pedofile og ikke-pedofile barneovergripere.<ref name="Eastvold, A. 2011"/><ref name="Schiffer, B. 2011"/><ref name="Suchy, Y. 2009"/> Forståelse for seksuelle overgrep og bedre forebygging kan utvikles nærmere ved hjelp av nevrologiske undersøkelser som kan utvikle spesifikke kognitive profiler blant overgriperne.<ref name="Joyal, C. C. 2013"/> En nokså ny metode som har vært brukt i forskningssammenheng er undersøkelser av øye-bevegelser mens klienten ser bilder av barn og voksne, og på den måten kan undersøke hvilke bilder klienten opplever som mest interessante. Metoden undersøker bevegelser av den delen av øyet som kalles [[fovea centralis]] samt hvor lang tid øyet ikke beveger seg men fokuserer på ett punkt. Denne nye metoden har gjennom enkelte studier vist seg å være lovende som klassifiseringsverktøy.<ref>Fromberger, P., Jordan, K., Steinkrauss, H., von Herder, J., Witzel, J., Stolpmann, G., Kröner-Herwig, B. & Müller, J. L. (2012). Diagnostic Accuracy of Eye Movements in Assessing Pedophilia. Journal of Sexual Medicine, 9, 1868–1882.</ref>

Selv om differansiering av de ulike overgriperne er viktig blant annet med tanke på behandling og tilbakefall, har det meste av forskningen på barneovergripere neglisjert å gjøre en differansiering basert på tilstedeværelsen av en pedofil orientering eller ikke. Derfor vet man mindre om gruppen pedofile overgripere enn forskningen skulle tilsi.<ref>Kingston, D. A., Firestone, P., Moulden, H. M., Bradford, J. M. (2007). The Utility of the Diagnosis of Pedophilia: A Comparison of Various Classification Procedures. Archives of Sexual Behavior, 36, 423–436.</ref>

=== Pedofile vs. ikke-pedofile barneovergripere ===
Flere studier har vært gjort for å sammenligne pedofile overgripere med andre barneovergripere. Pedofile overgripere er sjeldent voldelige og ønsker gjerne barnets beste.<ref>Schmidt, G. (2002). The Dilemma of the Male Pedophile. Archives of Sexual Behavior, 31, 473–477.</ref><ref>Fazekas, D. (2002). Pedophilia: More Than A Moral Dilemma. Archives of Sexual Behavior, 31, 483–484.</ref><ref>Mossige, S. (1997). Barneovergriperen. Norge: Gyldendal.</ref><ref>Ward, T. (2002). Marshall and Barbaree's integrated theory of child sexual abuse: A critique. Psychology, Crime & Law, 8, 209–228.</ref> Forskning viser at den pedofile overgriperen gjerne har en oppfatning av at det seksuelle forholdet er gjensidig positivt. Eksempler på det er når overgriperen tolker barnets reaksjoner slik at det passer inn under den pedofile overgriperens kognitive forvregning om at sex mellom voksne og barn er greit så lenge man ikke bruker tvang, manipulerer eller presser barnet.<ref>Hudson, S. M., Ward, T., & McCormack, J. C. (1999). Offense Pathways in Sexual Offenders. Journal of Interpersonal Violence, 14, 779–798.</ref> Det antas at mange pedofile er opptatt av barnets samtykke og gleden av det seksuelle forholdet som avgjørende.<ref>Malón. A. (2012). Pedophilia: A Diagnosis in Search of a Disorder Archives of Sexual Behavior, 2012.</ref>

En studie fant at pedofile overgripere kom bedre ut enn andre barneovergripere på undersøkelser av kognitiv fungering.<ref>Schiffer, B. & Vonlaufen, C. (2011). Executive Dysfunctions in Pedophilic and Nonpedophilic Child Molesters. Journal of Sexual Medicine, 8, 1975–1984.</ref> To andre studier fant at pedofile overgripere skåret langt mindre på undersøkelse av psykopati i forhold til ikke-pedofile overgripere.<ref name="Whittaker, J. W. 2007"/><ref name="Strassberg, D. S. 2012">Strassberg, D. S., Eastvold, A., Wilson Kenney, J. & Suchy, Y. (2012). Psychopathy among pedophilic and nonpedophilic child molesters. Child Abuse & Neglect, 36, 379–382.</ref> En lignende studie fant at incestovergripere (vanligvis ikke pedofil) skåret betydelig høyere på psykopati enn overgripere mot barn utenfor familien (oftere pedofil).<ref>abbour, A. (2010). Dissertation/Thesis Instrumentality, reactivity and psychopathy in sexual offenses against children: An exploratory analysis. Dissertation Abstracts International: Section B: The Sciences and Engineering, 70(11-B), 7211.</ref>

Forskere antar at disse funnene har en sammenheng med overgriperens motivasjon for å begå overgrep. Mens pedofile overgripere er motivert gjennom sin seksuelle tiltrekning mot barn, er ikke-pedofile overgripere motivert av andre årsaker, og at psykopati kan spille en rolle. Hos personer som er selvsentrert, impulsiv, hensynsløs, manipulativ og mangler samvittighet, alle psykopatiske trekk, vil antisosiale handlinger bli mer sannsynlig, inkludert seksuelle overgrep mot barn. Resultatene viser viktigheten av mer forskning som skiller mellom pedofile og ikke-pedofile overgripere for å øke forståelsen og behandle deres overgrepsatferd.<ref name="Strassberg, D. S. 2012"/>

Selv om en pedofil person begår overgrep, er ikke den pedofile orienteringen tilstrekkelig grunnlag for å forklare overgrepet.<ref>Seto, M. C. (2009). What Do We Know About Child Pornography Offenders? ATSA Conference, October 2. www.atsa.com/pdfs/ConfHO2009Seto.pdf</ref> Det er andre psykologiske faktorer som innvirker dersom en pedofil handler på sin seksuelle motivasjon.<ref name="Neutze, J. 2010">Neutze, J., Seto, M. C., Schaefer, G. A., Mundt, I. A. & Beier, K. M. (2010). Predictors of Child Pornography Offenses and Child Sexual Abuse in a Community Sample of Pedophiles and Hebephiles. Sexual Abuse: A journal of Research and Treatment, DOI: 10.1177/1079063210382043.</ref>

En studie undersøkte oppfattelse og tolkning av ansiktsuttrykk og setninger lest med ulike [[tonefall]]. Også her kom ikke-pedofile barneovergripere dårligere ut enn både pedofile og kontrollgruppe bestående av ikke-overgripere. I tillegg hadde ikke-pedofile barneovergripere problemer med å identifisere ansiktsuttrykk som viste ubehag, samt overdreven tolkning av ansiktsuttrykk som viste glede og sinne. Slike undersøkelser har med overgriperens evne til å bedømme barnets reaksjoner på. I samme studie kom pedofile overgripere bedre ut på måling av psykopati (Psychopathic Symptom Inventory), og hadde høyere IQ (106.59) enn både ikke-pedofile barneovergripere og normalbefolkningen.<ref>Suchy, Y., Whittaker, W. J., Strassberg, D.S. & Eastvold, A. (2009). Facial and Prosodic Affect Recognition Among Pedophilic and Nonpedophilic Criminal Child Molesters. Sexual Abuse, 21, 1, 93.</ref>

=== Tilbakefall ===
Store meta-analyser viser at tilbakefall av seksuelle overgrep etter soning er svært lav og ligger på mellom 7-15 % på verdensbasis. Generelt er det større sjanse for at dømte seksualforbrytere begår nye ikke-seksuelle forbrytelser.<ref>Hanson RK, Bussière MT. Predicting relapse: a meta-analysis of sexual offender recidivism studies. Journal of Consulting Clinical Psychology. 1998;66:348–62.</ref><ref>Helmus L, Hanson RK, Thornton D, et al. Absolute recidivism rates predicted by Static-99R and Static-2002R sex offender risk assessment tools vary across samples: a meta-analysis. Criminal Justice Behavior. 2012;39:1148–71.</ref> Typiske risikofaktorer for tilbakefall er [[Narsissistisk personlighetsforstyrrelse|narsissistisk]], [[Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse|emosjonelt ustabil]] eller [[dyssosial personlighetsforstyrrelse]].<ref>Mann RE, Hanson RK, Thornton D. Assessing risk for sexual recidivism: some proposals on the nature of psychologically meaningful risk factors. Journal of Sexal Abuse. 2010;22:191–217.</ref> Forskningen viser varierende resultater på om parafile orienteringer, for eksempel pedofili er risikofaktorer for nye overgrep.<ref>Mann RE, Hanson RK, Thornton D. Assessing risk for sexual recidivism: some proposals on the nature of psychologically meaningful risk factors. Journal of Sexual Abuse. 2010;22:191–217.</ref><ref>Moulden, H. M., Firestone, P., Kingston, D. & Bradford, J. (2009). Recidivism in pedophiles: an investigation using different diagnostic methods. The Journal of Forensic Psychiatry & Psychology, 20, 5, 680–701.</ref> I likhet med samfunnets interesse, er også dømte overgripere i behandling som regel opptatt av å unngå nye overgrep i fremtiden.<ref name="Hanson, R. K. 2013">Hanson, R. K. & Yates, P. M. (2013). Psychological Treatment of Sex Offenders. Current Psychiatry Reports, 15, 348.</ref> En meta-analyse fant at menn som begår overgrep mot gutter utenfor egen familie, har signifikant høyere tilbakefall enn de som begår overgrep mot jenter, incestovergripere og voldtektsmenn. Studien viste også at tilbakefallsraten synker signifikant etter at overgriperen er fylt 50 år.<ref name="Harris, A. J. R. 2004"/> Tidligere overgripere har mindre sjanse for tilbakefall dersom de har gode sosiale nettverk fremfor å leve med sosial isolasjon og fremmedgjøring.<ref>Farmer, M., Beech, A. R., Ward, T. (2012). Assessing Desistance in Child Molesters: A Qualitative Analysis. Journal of Interpersonal Violence, 27, 5, 930–950.</ref>

=== Risikofaktorer ===
Forskningen viser at overgripere som etter soning har god sosial støtte rundt seg, stabilitet i arbeid og bolig, og som får grunnleggende menneskelige behov dekket har signifikant lavere tilbakefall av nye overgrep.<ref name="Tabachnick, J. 2011">Tabachnick, J. & Klein, A. (2011). A reasoned approach: Reshaping sex offender policy to prvent child sexual abuse. Association for the Treatment of Sexual Abusers, Revised April, 2011.</ref>

Risikofaktorer er ofte satt inn i en sosialøkologisk modell, som forklarer risiko ut ifra fire kontekstuelle nivåer: Individet, familie, fellesskap og samfunnet. Individuelle risikofaktorer inkluderer dårlige mestringsevner, lav selvfølelse, seksuell tiltrekning eller seksuell opptatthet. Familienivået inkluderer vanskeligheter med å etablere eller holde på et intimt forhold med en voksen partner, og et kaotisk, ustabilt eller voldelig hjemmemiljø. Fellesskapet-nivået inkluderer vanskeligheter med å utvikle nettverk av voksne eller nærvær av andre voksne. Samfunnsnivået inkluderer holdninger og tanker om seksualitet og barn<ref name="Tabachnick, J. 2011"/>

En av de mest legitimerte teoriene knyttet til seksuelle overgrep er den såkalte kognitiv forvregningsmodellen, som går ut på at overgriperen har utviklet kognitive teorier eller forvregninger for å overgå både interne og eksterne hindringer som vanligvis ville stoppet noen fra å begå overgrep. Et eksempel på dette er at overgriperen tror sex med barn er akseptabelt så lenge det ikke er tvang eller press inn i bildet.<ref name="Helmus, L. 2013">Helmus, L., Karl Hanson, R., Babchishin, K. M., Mann, R. E. (2013). Attitudes Supportive of Sexual Offending Predict Recidivism : A Meta-Analysis. Trauma, Violence & Abuse, 14, 34.</ref> Andre kognitive forvregninger kan være at sex mellom voksne og barn ikke er potensielt skadelig og at barn selv initierer slik seksuell kontakt, og at overgriperen på den måten benekter potensiell skade og mener barnet samtykker.<ref>Mann, R. E., Webster, S., Wakeling, H., & Marshall, W. (2007). The measurement and influence of child sexual abuse supportive beliefs. Psychology, Crime and Law, 13, 443–458. doi:10.1080/ 10683160601061141</ref> Det er også foreslått at disse kognitive forvregningene, også kalt tankefeller eller feiltolkninger, videreutvikles etter at overgrepet har skjedd i et forsøk på å rasjonalisere handlingene.<ref>Mann, R. E. & Shingler, J. (2006). ‘Schema-driven cognition in sexual offenders: Theory, assessment and treatment’, in W. L. Marshall, Y. M. Fernandez, L. E. Marshall and G. A. Serran. Sexual Offender Treatment: Controversial Issues, Chichester: Wiley.</ref> Studier viser at positive holdninger til sex mellom voksne og barn er en risiko-faktor for overgrep og tilbakefall av overgrep.<ref name="Helmus, L. 2013"/><ref>Hanson, R. K., & Morton-Bourgon, K. E. (2004). Predictors of sexual recidivism: An updated meta-analysis (Corrections Research User Report No. 2004-02). Ottawa, ON: Public Safety and Emergency Preparedness Canada.</ref>

Tyske forskere har foreslått tre hovedfaktorer som spiller inn ved tilbakefall av overgrep: (1) emosjonelle mangler eller mangel på intimitet; (2) positiv tenkning om sex med barn, som det å tro at barn drar nytte av sex med voksne; og (3) problemer med seksuell eller generell [[selvregulering]] (for eksempel seksuell opptatthet, dårlige kognitive problemløsningsevner, impulsivitet).<ref name="Neutze, J. 2010"/>

En annen faktor er personens subjektive følelse av isolasjon som et nøkkelmoment i veien mot å begå overgrep. Fagpersoner påpeker at dette har store implikasjoner med tanke på hvordan samfunnet som helhet håndterer seksuelle overgrep og belyser problemet med politiske løsninger som blant annet [[Megan's Law]] i USA, som øker isolasjonen blant de overgrepsdømte og dermed øker faren for nye overgrep.<ref>Harper, C. A. (2012). In Pursuit of the Beast: Undergraduate Attitudes Towards Sex Offenders and Implications for Society, Rehabilitation and British Psychology Education. Internat Journal of Criminology, ISSN 2045-6743 (Online).</ref><ref name="Tewksbury, R. 2005">Tewksbury, R. (2005). Collateral Consequences of Sex Offender Registration. Journal of Contemporary Criminal Justice 2005 21: 67.</ref> Forskning viser at offentlig gapestokk og uthenging av dømt overgripere øker faren for nye overgrep og er dermed en rikisofaktor på grunn av konsekvensene dette medfører, som stigmatisering, isolasjon, stress, depresjon, angst, sosial utstøting og arbeidsløshet, alle faktorer som øker faren for nye overgrep.<ref name="Tewksbury, R. 2005"/><ref>Edwards, W. & Hensley, C. (2001). Contextualizing Sex Offender Management Legislation and Policy: Evaluating the Problem of Latent Consequences in Community Notification Laws. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology, 45: 83.</ref><ref>Zevitz, R. G. & Farkas, M. A. (2000). Sex Offender Community Notification: Managing High Risk Criminals or Exacting Further Vengeance? Behavioral Sciences and the Law, 18, 375–391</ref><ref>Virginia Criminal Sentencing Commission. (2001). Assessing risk among sex offenders in Virginia. Richmond, VA: Author.</ref><ref>State of New Jersey Office of the Public Defender. (2005, August). Federal sex offender registry legislation. Retrieved December 20, 2005, from National Association of Criminal Defense Lawyers Web site via http://www.nacdl.org/public.nsf/Legislation/SexOffender/$FILE/Buncher.pdf {{Wayback|url=http://www.nacdl.org/public.nsf/Legislation/SexOffender/$FILE/Buncher.pdf |date=20110118033915 }}.</ref><ref>Lester, J. L. (2006). Off to Elba: The Legitimacy of Sex Offender Residence and Employment Restrictions. bepress Legal Series, Paper 1818.</ref><ref>Shajnfeld, A. & Krueger, R. B. (2006). Reforming (purportedly) Non-Punitive Responses to Sexual Offending. Developments in Mental Health Law, 81 (July 2006) - The University of Virginia.</ref><ref>Wakefield, H. (2006). The Vilification of Sex Offenders: Do Laws Targeting Sex Offenders Increase Recidivism and Sexual Violence? Journal of Sexual Offender Civil Commitment: Science and the Law, 1, 141–149.</ref><ref name="Levenson, J. S. 2007">Levenson, J. S., D’Amora, D. A. & Hern, A. L. (2007). Megan’s Law and its Impact on Community Re-Entry for Sex Offenders. Behavioral Sciences and the Law, 25: 587–602.</ref><ref>Prescott, J. J. & Rockoff, J. E. (2008). Do sex offender registration and notification laws affect criminal behavior? National Bureau of Economic Research, Working Paper 13803, http://www.nber.org/papers/w13803</ref><ref>Levenson, J. S. (2008). Collateral consequences of sex offender residence restrictions, Criminal Justice Studies: A Critical Journal of Crime, Law and Society, 21:2, 153–166.</ref><ref name="Barnes, J. C. 2009">Barnes, J. C., Dukes, T., Tewksbury, R. & De Troye, T. M. (2009). Analyzing the Impact of a Statewide Residence Restriction Law on South Carolina Sex Offenders. Criminal Justice Policy Review 2009 20: 21.</ref><ref>Megale, E. B. (2010). From Innocent Boys to Dirty Old Men: Why the Sex Offender Registry Fails Our Children. The Criminal Law Bulletin, Vol. 47, Issue No. 6, 1. Available at SSRN: http://ssrn.com/abstract=1857045.</ref><ref>Megale, E. B. (2011). The Invisible Man: How the Sex Offender Registry Results in Social Death. The Journal of Law and Social Deviance, Forthcoming. Available at SSRN: http://ssrn.com/abstract=1938397.</ref><ref>Tewksbury, R. & Jennings, W. G. (2010). Assessing the Impact of Sex Offender Registration and Community Notification On Sex-Offending Trajectories. Criminal Justice and Behavior, 37: 570.</ref><ref>Zgoba, K. M., Veysey, B. M. & Dalessandro, M. (2010). An Analysis of the Effectiveness of Community Notification and Registration: Do the Best Intentions Predict the Best Practices? Justice Quarterly, 27:5, 667–691.</ref> En annen risikofaktor er restriksjoner på hvor overgriperen kan bo etter soning, noe som kan føre til de samme konsekvensene som offentlig uthenging.<ref name="Levenson, J. S. 2007"/><ref name="Barnes, J. C. 2009"/><ref>Levenson, J. S., & Cotter, L. P. (2005). The impact of sex offender residence restrictions: 1,000 feet from danger or one step from absurd? International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology, 49, 168–180.</ref><ref>Levenson, J. S., & Cotter, L. P. (2005). The effect of Megan’s law on sex offender reintegration. Journal of Contemporary Criminal Justice, 21, 49-66.</ref><ref>Mercado, C. C., Alvarez, S. A., & Levenson, J. S. (2008). The impact of specialized sex offender legislation on community re-entry. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment.</ref>

Studier har funnet motsettende resultater på om pedofili er en risikofaktorer for nye overgrep.
To meta-analyser fant at pedofili var den største faktoren for tilbakefall av ovegrep. Det ble også funnet at psykopati er god indikator på tilbakefallsfare.<ref>Hanson, R. K., & Bussière, M. T. (1998). Predicting relapse: A meta-analysis of sexual offender recidivism studies. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 66, 348–362.</ref><ref>Hanson, R. K., & Morton-Bourgon, K. E. (2005). The characteristics of persistent sexual offenders: A meta-analysis of recidivism studies. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73, 1154–1163.</ref> En svakhet med denne forskningen er at den ofte ikke har gjort et skille mellom pedofile og ikke-pedofile barneovergripere, slik at psykopati kan ha blitt feilaktig assosisert med pedofile.<ref name="Whittaker, J. W. 2007"/>

En studie fant at pedofili alene ikke utgjorde noen forskjell på tilbakefallsraten, men at en kombinasjon av pedofili og personlighetsforstyrrelse økte risikoen for nye overgrep.<ref>Abracen, J., & Looman, J. (2006). Evaluation of civil commitment criteria in a high risk sample of sexual offenders. Journal of Sexual Offender Civil Commitment: Science and the Law, 1, 124–140.</ref> En annen studie fant også grunnlag for å tvile på pedofili-diagnosens validitet i risikovurdering av overgripere, og at pedofile ikke hadde høyere risiko for tilbakefall enn ikke-pedofile barneovergripere.<ref>Kingston, D. A., Firestone, P., Moulden, H. M., & Bradford, J. M. (2007). The utility of the diagnosis of pedophilia: A comparison of various classification procedures. Archives of Sexual Behavior, 36, 423–436.</ref> En studie som undersøkte dømte overgripere diagnostisert med pedofili gjennom enten DSM-IV-TRs kriterier eller gjennom fallometrisk måling, viste at pedofile ikke hadde høyere tilbakefallsrat enn ikke-pedofile overgripere. Diagnostisering av pedofili var med andre ord ikke til hjelp for å vurdere risiko for nye overgrep. På bakgrunn av dette resultatet mener forskerne at diagnostisering av pedofili ikke er pålitelig for å dømme overgripere til [[tvungent psykisk helsevern]], noe som praktiseres i USA og som har likhetstrekk med [[forvaring]]straff i Norge.<ref name="Wilson, R. J. 2011"/>

Studier tyder på at menn som er tiltrukket av unge gutter har høyere tilbakefall en de tiltrukket av jenter.<ref>Harris AJR, Hanson RK. La récidive sexuelle : d’une simplicité trompeuse. Ottawa : sécurité publique et protection civile. Canada; 2004 [2004-03].</ref>

Psykolog og ekspert på risikovurdering av overgripere i rettssammenheng, Daniel F. Montaldi, trekker frem eksempler for å belyse at et ensidig fokus på pedofili i denne sammenhengen ikke er nyttig. Ett av eksemplene er en overgriper som kvalifiserer til diagnosene pedofili og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Han er tiltrukket av både voksne og barn, så han trenger i utgangspunktet ikke å ha sex med barn for egen seksuell tilfredsstillelse. Han har jevnlige og sterke fantasier om barn, men han opplever ikke impulsivitet eller ukontrollerbarhet. Han har ikke sterkere seksualdrift enn andre menn, og han har også normale seksuelle fantasier. Likevel er det ikke grunnlag for å si at mannens mentale lidelser (pedofili og personlighetsforstyrrelse) er hovedårsaken til hans handlinger, men hans egne valg om å begå overgrep. Han kan altså velge selv hvorvidt han vil begå overgrep eller ikke.

Det andre eksempelet er en mann som er seksuelt fiksert på barn og som ikke er tiltrukket av voksne. Han har begått flere overgrep, og masturberer flere ganger om dagen og bruker mye tid på å se på, eller oppsøke barn. Han føler seg angstfylt og urolig når han ikke er seksuelt aktiv, og greier ikke få slutt på sine tanker selv om han ønsker det. Masturbasjonen gir han ikke nok tilfredsstillelse og fantasiene plager han. Han oppsøker og utnytter muligheten til sex med barn. Han er ikke obsessiv-kompulsiv, han har såpass mye kontroll at han bruker tid på å manipulere barnet først. Men han greier seg ikke veldig lenge uten seksuelle opplevelser. Han blir lettere opphisset enn gjennomsnittet, og hans fysiologiske reaksjoner virker uvanlig sterkt. Bare synet av et barn får pulsen hans til å stige. Uavhengig av holdninger, har han mer problemer med å tenke klart i seksuelle situasjoner enn i ikke-seksuelle situasjoner. Også denne overgriperen kvalifiserer til diagnosen pedofili, og muligens også en personlighetsforstyrrelse. Men heller ikke her er den pedofile orienteringen hovedårsaken til overgrepene, men hans [[hyperseksualitet]].

Videre påpeker Montaldi at residivovergripere ofte er ansett for å «mangle kontroll» ettersom de gjentatte ganger begår nye overgrep til tross for fengselsstraff. Men den påstanden er ifølge Montaldi hverken klinisk eller juridisk nyttig fordi den ikke skiller mellom «manglende ''evne'' til kontroll» og «manglende ''vilje'' til kontroll.» En person som mangler evnen til å
korrigere sin atferd ved avskrekkende insentiver er annerledes enn noen som kun ignorer de.<ref name="Montaldi, D. F. 2007"/>

=== Barnepornografi ===
Studier viser at det meste av [[barnepornografi]]sk materiale består av ungdommer i alderen 13–17 år og barnepornografi har dermed som regel ikke noe med pedofili å gjøre.<ref>Wolak, J., Finkelhor, D. & Mitchell, K. J. (2012). Trends in Arrests for Child Pornography Production: The Third National Juvenile Online Victimization Study (NJOV‐3). Crimes against CHildren Research Center, University of New Hampshire.</ref><ref>Steel, C. M. S. (2009). Child pornography in peer-to-peer networks. Child Abuse & Neglect, 33, 560–568.</ref>

Samtidig viser studier at bruk av barneporno hvor ofrene er pre-pubertale, er en større indikasjon på at vedkommende er pedofil enn seksuelle overgrep mot barn.<ref>Seto, M. C., J. M. Cantor, and R. Blanchard. 2006. ‘‘Child Pornography Offenses are a Valid Diagnostic Indicator of Pedophilia.’’ Journal of Abnormal Psychology 115:610–615.</ref> Forskere antyder at bruk av barneporno skyldes maladaptiv unngåelse av uønskede emosjoner og emosjonell [[selvregulering]].<ref>Quayle, E., Vaughan, M., & Taylor, M. (2006). Sex offenders, internet child abuse images and emotional avoidance: The importance of values. Aggression and Violent Behavior, 11, 1-11.</ref> Studier blant barnepornodømte viser at de har ofte problemer med å etablere og opprettholde intime relasjoner til jevnaldrende,<ref>Webb, L., J. Craissati, and S. Keen. 2007. ‘‘Characteristics of Internet Child Pornography Offenders: A Comparison with Child Molesters.’’ Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment 19:449–465.</ref> og at de opplever større emosjonell ensomhet også sammenlignet med barneovergripere,<ref>Bates, A. and C. Metcalf. 2007. ‘‘A Psychometric Comparison of Internet and Non-Internet Sex Offenders from a Community Treatment Sample.’’ Journal of Sexual Aggression 13:11–20.</ref> og at de opplever betydelig interpersonlige problemer.<ref>Laulik, S., J. Allam, and L. Sheridan. 2007. ‘‘An Investigation into Maladaptive Personality Functioning in Internet Sex Offenders.’’ Psychology, Crime & Law 13:523–535.</ref> Det er foreslått av forskere at bruk av barneporno gjenspeiler et maladaptiv forsøk på å forme en slags «pseudo-intim» kompensering for mangel på intimitet i det virkelige livet, samtidig som det reduserer følelsen av sosial avvisning.<ref>Elliott, I. A., A. R. Beech, R. Mandeville-Norden, and E. Hayes. 2009. ‘‘Psychological Profiles of Internet Sexual Offenders: Comparisons with Contact Sexual Offenders.’’ Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment 21:76–92.</ref>

Meta-analyser viser at 1 av 8 personer dømt for bruk av [[barnepornografi]] også var dømt for seksuelle overgrep mot barn, mens selvrapportering viste at omtrent halvparten hadde begått seksuelle overgrep mot barn men ikke var blitt dømt for det. Utfordringen med slike studier er faren for [[bias|klassifiseringsbias]]. Dette blir tydeliggjort da én slik studie fant at 1 % av barnepornodømte også hadde begått overgrep,<ref>Endrass, J., Urbaniok, F., Hammermeister, L. C., Benz, C., Elbert, T., Laubacher, A., & Rossegger, A. (2009). The consumption of internet child pornography and violent and sex offending. BMC Psychiatry, 9, 43.</ref> mens en annen fant at hele 84,5 av de undersøkte hadde begått overgrep.<ref>Bourke, M. L., & Hernandez, A. E. (2009). The «Butner Study» redux: A report of the incidence of hands-on child victimization by child pornography offenders. Journal of Family Violence, 24, 183–191.</ref> En studie som forsøkte å finne ut hvilke faktorer som har sammenheng med bruk av barneporno og overgrep eller ikke overgrep, og som kan forklare slike bias, viste blant annet at de som også hadde begått overgrep hadde større tilgang til barn generelt.<ref name="Long, M. L. 2012">Long, M. L., Alison, L. A. & McManus, M. A. (2012). Child Pornography and Likelihood of Contact Abuse: A Comparison Between Contact Child Sexual Offenders and Noncontact Offenders. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 2012.</ref> Videre viste studien at de som også hadde begått overgrep hadde høyere grad av tidligere dommer, spesielt for ikke-seksuelle forbrytelser.

De som også har begått seksuelle overgrep antas å ha større grad av [[Dyssosial personlighetsforstyrrelse|dyssosiale personlighetstrekk]].<ref>SetoMC, Hanson RK, Babchishin KM. Contact sexual offending by men with online sexual offenses. Journal of Sexual Abuse. 2011;23(1):124–45.</ref><ref>Prentky R, Burgess A, Dowdell EB, Fedoroff P, Malamuth N, Schuler A. A multi-prong approach to strengthening Internet child safety. Justice Resource Institute, National Center for Missing & Exploited Children; 2010. 40 p.</ref> Likevel har forskerne ikke funnet noen direkte sammenheng mellom bruk av barneporno og seksuelle overgrep mot barn.<ref>Fisher, W. A., Kohut, T., Di Gioacchino, L. A. & Fedoroff, P. (2013). Pornography, Sex Crime, and Paraphilia Current Psychiatry Reports, 15, 362.</ref> Derimot fant en studie at 84 % av barneovergripere begikk sine overgrep ''før'' de brukte barnepornografi og ikke omvendt.<ref>McCarthy JA. Internet sexual activity: a comparison between contact and non-contact child pornography offenders. Journal of Sexual Aggressesion, 16(2):181–95.</ref> Studier har også funnet at i land hvor barnepornografi ble gjort lovlig førte til signifikant reduksjon av seksuelle overgrep mot barn.<ref>Diamond M, Jozifkova E, Weiss P. Pornography and sex crimes in the Czech Republic. Archives of Sexual Behavior, 40:1037–43.</ref> Noen fagpersoner mener derfor det kan være en [[katarsis]]-effekt hvor bruk av barnepornografi forhindrer noen å begå overgrep mot barn ved at det gir mulighet for seksuell tilfredsstillelse uten å begå overgrep.<ref name="McCarthy, J. A. 2010"/> Teorien er ikke empirisk bevist, men forskningen viser at ikke alle som bruker barneporno utgjør en risiko for å begå seksuelle overgrep.<ref>Seto MC, Eke AW. The criminal histories and later offending of child pornography offenders. Journal of Sexual Abuse, 17(2):201–10.</ref> En studie av pedofile viste at 84 % av de som brukte barneporno opplevde det som en substitutt til det å begå overgrep.<ref>Riegel D. Effect on boy-attracted pedosexual males of viewing boy erotica. Archives of Sexual Behavior, 33:321–3.</ref>

Den største studien hittil i England på et så detaljert nivå, sammenlignet barnepornodømte som også hadde begått overgrep med de som ikke hadde begått overgrep mot barn, og fant at de som også hadde begått overgrep hadde betydelig færre barnepornografiske bilder og filmer. Dog viste studien at de som også hadde begått overgrep hadde grovere barnepornografisk materiale. Samtidig fant de at de som ikke også begikk overgrep hadde nedlastet barneporno over en lengre periode enn overgriperne. I tillegg fant de at ikke-overgriperne i langt større grad betalte for barnepornoen (69 %) enn overgriperne (14,3 %). På bakgrunn av denne studien anbefaler forskerne at etterforskere prioriterer barnepornobrukere med mindre men grovere besittelse av barneporno, altså voldtekt og sadistisk materiale fremfor erotiske poseringer<ref name="Long, M. L. 2012"/>

En studie av omfanget av barnepornografi på fildelingssystemet [[BitTorrent]] fant at 0,4 promille av treffene bestod av barnepornografi.<ref>Rutgaizer, M., Shavitt, Y. Vertman, O. & Zilberman, N. (2012). Detecting Pedophile Activity in BitTorrent Networks. Lecture Notes in Computer Science, 7192, 106–115.</ref> En annen studie fant at 0,25 % av innholdet på nettverket [[eDonkey nettverket|eDonkey]] bestod av barnepornografi, og at 0,2 % av brukerne søkte etter slikt materiale.<ref>Latapy, M., Magnien, C. & Fournier, R. (2013). Quantifying paedophile activity in a large P2P system. Information Processing and Management, 49, 248–263.</ref>