Redigerer Offshore lastesystemer (avsnitt)

=== Sikkerhets- og miljøtiltak===
En vil normalt ikke koble seg til et lastesystem når [[signifikant bølgehøyde]] er større enn 4,5 meter. Det normale i [[Nordsjøen]] og [[Norskehavet]] er at tankskipene kan være tilkoblet lastesystemet opp til 5,5 meter signifikant bølgehøyde. Blir bølgene større kobler de fra.  Unntaket er STL-bøyene på [[Heidrunfeltet]] som har vært operert i nære hundreårsvær. Frakobling må likevel skje ved vesentlig lavere bølgehøyder.

Mellom tankskipet og plattformen er det [[telemetri]]linjer som går under navnet grønn linje (engelsk "Green line"). Dersom noen av disse blir brutt eller målinger indikerer feil, startes automatisk nedstenging av pumper og ventiler til en sikker nedstengt posisjon. En kan også starte nedstengningen manuelt. For at nedstengningen skal være sikkert må systemene på tankskipet og plattformen stanses samtidig.

I baugen av tankskipene er det installert vann-[[overrisling]]sanlegg som skal forebygge gnistdannelser med etterfølgende [[ildebrann|brann]]er.

Tankskipene for offshore lasting sto fram til 2000 for over halvparten av de norske [[VOC]]-utslippene. Med bakgrunn i det ga [[Statens forurensningstilsyn]] pålegg om å redusere VOC-utslippene betydelig. Det er gjort betydelige modifikasjoner, og siden 2007 har utslippene vært små. Anlegget brukes bare under lasteoperasjoner offshore på norsk sokkel. Brukes tankskipet for eksempel i Storbritannia blir anlegget ikke brukt. Det blir heller ikke brukt under transporten til land eller ved lossing på raffineriene.

Tankene på tankskipene må regelmessig [[Tankskip (rensing av tanker)|rengjøres]]. Det kan medføre forurensing. De fleste oljetankere bruker et såkalt Crude Oil Washing-system (COW) som en del av renseprosessen. Etter at skipets tanker har blitt tømt blir noe av oljen fra lasten varmet opp i skipets slop-tanker, for så å bli sprøytet på veggene i tankene gjennom skipenes fastmonterte vaskesystem. Den varme oljen løser opp størknet olje og asfalt-avleiringer. Crude oil washing-systemer ble tatt i bruk fra 1970-tallet, og de ble påbudt for tankskip over 20&nbsp;000 dwt gjennom 1978-protokollen til [[MARPOL 73/78|MARPOL]]-konvensjonen. Spesifikasjonene for utstyret ble revidert i 1999. Alle større havner har nå mottaksanlegg for slop, og det er vanlig at utskillingen mellom vann og olje blir gjort på land. Overskuddsvannet slippes tilbake på havet, og oljen tappes av og sendes til [[raffineri]]ng. Tilbake ligger et mellomskikt med olje og vann som ikke skiller seg. Denne resten behandles som spesialavfall.<ref>NRK Brennpunkt (fjernsynsdokumentar): ''Mitt skip er lastet med'', 2008-08-24</ref>