Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Tredje utbyggingstrinn ===
Neste byggetrinn, kalt 1 C, gikk ut på at et tynnplatevalseverk ble installert. Dette ble det eneste av sitt slag i Norden. Det ble finansiert ved en aksjetegning på 81 millioner kroner. {{sfn|Gøthe|1994|p=40}}

Regnskapene for 1958 ga et underskudd på 27 millioner kroner etter at renter og avskrivning var trukket fra. I 1958 var underskuddet 5 millioner kroner, men i 1960 var Jernverket stort sett i balanse. Et overordnet mål for jernverket var at det skulle gjøre hjemmemarked for stål mindre avhengig av import. Jernverkskommisjonen anså at det var mulighet for salg av {{formatnum:235000}} tonn stål fra Jernverket. Dette målet ble det umulig å nå da det viste seg at det norske forbruket av stål vokste til {{formatnum:650000}} tonn per år, mens Jernverket knapt kunne levere {{formatnum:100000}} tonn, eller 18 % av behovet. Stikk i strid med målsetningen ble Jernverket en eksportbedrift, der Storbritannia var viktigst.{{sfn|Gøthe|1994|p=41}}

Årsaker til at Jernverket helt fra oppstarten mer og mer kom til å bli en eksportbedrift skyldest både av bedrifts- og samfunnsøkonomiske forhold. Verket var konstruert for masseproduksjon og om det da skulle produsere mange og små serier av forskjellige stålvarer som hjemmemarkedet etterspurte, ville lønnsomheten gå ned,{{sfn|Lindberg|1993|p=54–55}} blant annet fordi valsene måtte stilles om med stans i produksjonen for hver serie.{{sfn|Lindberg|1993|p=60}} En annen årsak var landets behov for hard valuta som en fikk ved å eksportere stålvarer. Den store utbyggingen av statlig industri hadde i tillegg ført til press på økonomien med inflasjon og underskudd i handelsbalansen. Dermed gikk også myndighetene inn for eksport.{{sfn|Lindberg|1993|p=54–55}}