Redigerer
Namsos’ historie
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== To viktige personer i byens historie == === Jørgen Johs Havig === 18 år gammel ble [[Jørgen Johs Havig]] lensmann i Namsos. Han tok over som lensmann etter at faren døde i 1826. Han satt som lensmann i hele 50 år. Han var stortingsmann i 1839 og 1845. I 1842 og 1848 var han vararepresentant på Stortinget. På Stortinget arbeidet han for Namdalen skulle få sin egen by. Derfor regnes han i dag som Namsos grunnlegger. Havig satt i byens kommunestyre i hele 36 år. Han arbeidet for at Namsos og distriktet rundt skulle få et godt vegnett. Jørgen J. Havig ledet også byggingen av Namsos. Han tegnet kvartaler, målte opp tomter og mer. Mye av dette arbeidet gjorde han sammen med ordfører og sorenskriver Vangensten. Havig satte også navn på mange gater i Namsos. Noen av disse gatene er Havnegata, Namsegata, Sverres gate, Meyers gate og flere. Havig var med også på å opprette en bank i Namsos. I mange år satt han i ledelsen av Sparebanken i Namsos. Han arbeidet også for å få lagt et [[fengsel]] til Namsos, ny kirke, og skole. I 1876 holdt byen en stor fest for sin lensmann da han hadde tjenestegjort i 50 år som lensmann. I 1883 døde lensmann Havig. === Ole Gunnerius Olsen === [[Ole Gunnerius Olsen]] kom flyttende til Namsos i 1847. Han bestemte seg for å bli boende i byen. Han satte opp en svær bygård i Namsos. Den lå like ved kirka. Olsen hadde tidligere arbeidet som forretningsmann i [[Kristiansund]], [[Molde]] og [[Hamburg]]. Han hadde en suksessfull karriere som trelasthandler fra 1847 til 1857. Sagbruket skapte mange arbeidsplasser i byens vanskelige startfase. Den økonomiske krisen som kom rundt 1857 rammet Ole G. Olsen hardt. Han måtte legge ned sagbruket og selge skogeiendommene. Han solgte skogeiendommene sitt til et belgisk firma, Van Severen. Han forpliktet seg ikke til å drive trelastvirksomhet i Namdalen. Olsen prøvde seg nå på å drive nye virksomheter uten at det lyktes spesielt godt. Olsen kjøpte flere eiendommer som han tapte penger på. Han kjøpte seg også skip som ble utsatt for uhell. I 1858 startet han et [[glassverk]] i Namsos. Glasshytta blåste ned i en storm i januar i 1858. Etter hvert ble tapene så store at han gikk konkurs i 1867. Han brukte resten av livet sitt på å betale det han skylte kreditorene. Ole G. Olsen ble også beskyldt for uhederligheter. Han gikk rettens veg for å bli renvasket. Rettssakene pågikk i tre år. I 1869 ble han frikjent i overretten. Da han ble frikjent heiste folk i Namsos flaggene sine. Olsen var også en tid bestyrer på Bangdalsbruket og ved en større bedrift i Kristiania. I en periode eide Olsen Haviggården på Bjørum. Han satte opp den store hovedbygningen på gården. Ole Gunnerius Olsen døde i 1881.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon