Redigerer
Mirza Ghulam Ahmad
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Møte med Agapemone-samfunnet === I september 1902 hevdet pastor [[John Hugh Smyth-Pigott]] (1852-1927) at han var Messias og erklærte også å være Gud mens han talte til kirken kjent som "Paktens Ark" i Clapton i London. Denne kirken ble opprinnelig bygget av Agapemone-samfunnet, en religiøs bevegelse grunnlagt av den anglikanske presten Henry James Prince.<ref>{{Kilde www|url=http://claptonpond.ground-level.org/messiah|tittel=Clapton Pond Neighbourhood Action Group: The Clapton Messiah|besøksdato=2021-02-16|dato=2003-07-22|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2003-07-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20030722112805/http://claptonpond.ground-level.org/messiah|url-status=unfit}}</ref> Da nyheten om hans kunngjøring nådde India, ble en disippel av Mirza Ghulam Ahmad ved navnet Mufti Muhammad Sadiq kjent med den og skrev til Pigott. Her informerte han ham om kunngjøringen til Ghulam Ahmad og ba om mer informasjon om hans krav. Pigott svarte ikke direkte, men det ble mottatt et brev fra sekretæren hans sammen med to annonser, den ene med tittelen "Noahs Ark".<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://ia801008.us.archive.org/32/items/NewLightOnHazratMirzaGhulamAhmadTheAgapemonites/New%20Light%20on%20Hazrat%20Mirza%20Ghulam%20Ahmad%20%26%20the%20Agapemonites.pdf|tittel=“God breathed and they were scattered” 1 - New Light on Hazrat Mirza Ghulam Ahmad & the Agapemonites|etternavn=Qayoom|fornavn=Rehan|utgiver=|år=2012|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Mirza Ghulam Ahmad skrev så selv til Pigott, og informerte ham om at et slikt blasfemisk forslag, nemlig at han selv var Gud, sømmet seg ikke mennesker. Videre formante Ghulam Ahmad at Pigott i fremtiden skulle avstå fra å gjøre slike krav, ellers vil Gud selv ødelegge ham. Denne meldingen ble sendt i november 1902. Aviser i Amerika og Europa publiserte Mirza Ghulam Ahmads varsel til Pigott.<ref name=":1" /> Joshua Schwieso, en sosiolog, sier:{{Quote|Vi kan se spor etter Agapemone-aktiviteter i India i 1902 ... nettopp i dette året publiserte en annen kunngjøring om å være Messias i India, Mirza Ghulam Ahmad, for Qadian, Punjab, en kunngjøring der Pigott ble gitt en advarsel om at ... hvis han ikke avsto fra sin påstanden om å være guddom, da ville han umiddelbart bli ødelagt / omgjort til støv og bein.|Dr Joshua Schwieso|''Deluded Inmates, Frantic Ravers and Communists: A sociological Study of the Agapemone, a sect of Victorian Apocalyptic Milleniars'', side 171}}''Tazkirah'', en bok som inneholder en samling av verbale åpenbaringer, drømmer og visjoner som ble skjenket Mirza Ghulam Ahmad, inneholder en profeti om Pigott: "20. november (torsdag) Ved iherdig bønn med dyp konsentrasjon i tilknytning til Pigott, så Den utlovede Messias i en drøm noen bøker hvor det var skrevet tre ganger: ''Tasbeeh'', ''Tasbeeh'', ''Tasbeeh'' [Hellighet er for Allah], og mottok deretter en åpenbaring:{{Quote|Allah er hard i gjengjeldelsen. De handler ikke tråd med rettferd.|Mirza Ghulam Ahmad|Tazkirah, side. 531}}Mirza Ghulam Ahmad forklarte så denne åpenbaringen slik:{{Quote|Denne åpenbaringen indikerer at den nåværende tilstanden til Pigott ikke er god, eller at han ikke vil omvende seg i fremtiden. Det kan også bety at han ikke ville tro på Gud, eller at det han har gjort ved å dikte opp en slik løgn mot Gud og planlegge mot ham, ikke er bra. Delen "Allah er alvorlig i gjengjeldelsen" viser at slutten hans er dømt, og at han vil bli plaget av Guds straff. Det er virkelig en dristig sak å hevde å være Gud."|Mirza Ghulam Ahmad|Tazkirah, side. 567}}De som hørte Pigotts påstand reagerte opprinnelig umiddelbart med sinne og vold, noe som gjorde det umulig for ham å forbli i London. Pigott flyttet deretter til Spaxton i [[Somerset]]. Forskere har kommentert at etter flyttingen til Spaxton;{{Quote|den overdådige Messias fra Clapton ble den stille, milde pastoren i Spaxton.|Donald McCormick|The Temple of Love, 1962, p. 97, The Citadel Press, New York}}og at:{{Quote|Smyth-Pigott hadde lært sin lekse i Clapton, at omverdenens mening fortsatt teller og at han ikke hadde noe ønske om å møte den typen demonstrasjoner han hadde opplevd i London i Somersetshire ... Da (han) kjørte gjennom landsbyen antok han den verdslige rollen som en godhjertet gentleman, snarere enn Messias.|Donald McCormick|The Temple of Love, 1962, p. 95, The Citadel Press, New York}}En plakett innskrevet på latin som ble funnet blant hans personlige eiendeler lyder: ''Homo Sum. Humani Nihil A Me Alienum Puto''. Oversettelsen av denne teksten som er nedtegnet bak på pendelen lyder: "Jeg er et menneske. Ingenting som ligner menneskeheten anser jeg for å være fremmed for meg". Smyth-Pigott døde i 1927 og hevdet aldri igjen å være guddom i løpet av livet til Mirza Ghulam Ahmad.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon