Redigerer Mayakulturen (avsnitt)

== Skriftsystem == 
=== Mayaskriften ===
* ''Se hovedartikkel, [[Mayaskrift]]''
[[Fil:Humboldt 1810 pp 47 48 50 51 52.jpg |thumb|300px|Fem sider av Dresden-kodeksen]]
Utviklingen av skriftspråk i [[oldtidens Egypt]], [[Den fruktbare halvmåne]] og i [[Kina]] var drevet fram av [[økonomi]], av behovet for å holde rede på varer og betalinger. Mayaenes behov var annerledes, deres [[skriftspråk]], [[mayaskrift]]en, var drevet fram av behovet for å holde rede på tiden.<ref name="Bauer187">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', (1. utg.) W.W. Norton, ISBN 978-0-393-05975-5, s. 187</ref> Mayaene la stor vekt på fødselsdataoer og gunstige dager, men å kalkulere tiden var ingen enkel oppgave. Det var basert på [[multiplum]] av tyve, ikke ti, og dens kjerne var en rekke av tyve dager, hver med sitt navn, og hver av disse dagene skjedde tretten ganger i løpet av et mesoamerikansk «år», hver time i spann med et tall fra 1 til 13, noe som ga 260 dager før sekvensen av navn og dager gjentok seg igjen i form av en «hellig runde».<ref name="Bauer187" />

For å holde rede på dette komplekse tankesystemet utviklet mayaene et skrivesystem som ofte kalles for [[hieroglyf]]er grunnet en overfladisk lik med oldtidens egyptiske skrift, men var en kombinasjon av [[Fonetikk|fonetiske]] [[symbol]]er og [[logogram]]mer. Det er som oftest klassifisert som et ''logografisk'' skrivesystem, men er riktigere et ''logosyllabisk'' system da hvert [[Stavelse|syllabisk tegn]] hadde en betydelig rolle. Det er det eneste skivesystem i førkolumbiske Amerika som er kjent for å for å representere samfunnets talespråk. Totalt hadde skriftspråket mer enn et tusen ulike ideogrammer, skjønt noen få er variasjoner av det samme tegnet eller mening, og mange opptrer kun sjeldent, eller er begrenset til særskilte lokaliseringer. Det var aldri mer enn rundt 500 logogrammer som var i bruk til enhver tid, rundt 200 av disse (inkludert variasjoner) som en fonetisk eller syllabisk (stavelsesdannende) tolkning.

De tidligste inskripsjonene som er identifisert som mayaskrift er datert tilbake til 200–300 f.Kr.<ref>Saturno, W.A.; Stuart, D.; Beltran, B. (3. mars 2006): «Early Maya writing at San Bartolo, Guatemala». ''Science'' '''311''' (5765): 1281–1283. doi:[http://dx.doi.org/10.1126%2Fscience.1121745 10.1126/science.1121745]. PMID [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16400112 16400112].</ref> De eldste skriftsystemer i Mesoamerika er de til [[zapotekere]] og til [[olmekere]].<ref>Skidmore (2006): «The Cascajal Block: The Earliest Precolumbian Writing»</ref> Det fantes et førmayisk skriftsystem kjent «epi-olmekisk skrift» som en del forskere mener kan ha representert en overgangsskrift mellom olmekisk og mayisk skrift, men forholdet mellom disse er uklare og saken er ikke avklart. I 2006 publiserte ''[[National Geographic]]'' funn av mayaskrifter som kan være så gamle som fra rundt 400 f.Kr., noe som antyder at mayaskrift kan være bortimot like gamle som de eldste mesoamerikanske som er kjent fra denne tiden, zapotekeres.<ref>[http://news.nationalgeographic.com/news/2006/01/0105_060105_maya_writing.html «Earliest Maya Writing Found in Guatemala, Researchers Say»]. ''NationalGeographic.com''. Året etter ble det publisert forskning av en tavle som inneholdt rundt 62 loggrammer som hadde blitt funnet i nærheten av olmekernes sentrum ved San Lorenzo Tenochtitlán, og som ble datert ved assosiasjon til tilnærmet 900 f.Kr. Det vil gjøre denne antatte [[Olmekskrift|olmekiske skriften]] til den eldste kjente i Mesoamerika; se Skidmore (2006, ''passim'')</ref> I de påfølgende århundrene utviklet mayaene deres skriftsystem til en form som var langt mer komplett og kompleks enn noe annet som har hittil blitt funnet i Amerika.

Siden dets begynnelse var mayaskriften i bruk fram til spanjolenes invasjon, og hadde sin høydepunkt i den mayiske klassiske perioden (ca. 200 til 900 e.Kr.). Selv om mange mayasentre gikk inn i en nedgang (eller ble fullstendig forlatt) i eller rett etter denne perioden, fortsatte utøvelsen og kunnskapen om mayaskriften blant deler av befolkningen, og de første spanske [[conquistador]]er kjente til enkelte som fortsatt kunne lese og skrive mayaskrift. Beklageligvis viste spanjolene liten interesse for det, og som et resultat av de forferdelige konsekvensene av invasjonen og erobringen hadde på mayasamfunnene, gikk evnen og kunnskapen om skriftspråket tapt, antagelig i løpet av noen få generasjoner.

[[Fil:Cancuenpanel3.jpg|thumb|right|Mayaskrift som avbilder kong T'ah 'Ak' Cha'an (Dah 'Ag Txhaun)]]
Som en grov beregning, av de rundt 10 000 enkeltstående tekster som hittil har blitt avdekket, de fleste inskripsjoner på steinmonumenter, overliggere, [[stele]]r og keramikk. Mayaene produserte også tekster malt på en form for [[papir]] framstilt fra å prosessere bark fra trår, særlig fra flere tretyper fra [[fikenslekten]] (som ''Ficus cotinifolia'' og ''Ficus padifolia'').<ref>Miller & Taube (1993), s. 131</ref> Dette papiret, kjent og brukt over hele Mesoamerika, og i dag kjent ved dets [[Nahuatl|aztekiske]] navn, ''[[Amate|amatl]]'', var oftest bundet sammen til ett fortløpende ark som ble foldet til sider av lik bredde i stil som trekkspill. Således ble det produsert en kodeks eller bok som kunne skrives på begge sider. Kort tid etter den erobringen ble alle kodekser som ble funnet, beordret brent eller ødelagt av nidkjære [[katolsk]]e prester, mest kjent er biskop [[Diego de Landa]]. Kun tre rimelig intakte eksemplarer av mayakodekser er kjent for å ha overlevd fram til i dag. Disse har fått navnene [[Madrid -kodeksen|Madrid-]], [[Dresden Codex|Dresden-]], og Paris-kodeksene (etter stedene hvor de befinner seg i dag). I tillegg finnes noen få sider som har blitt bevart fra en fjerde, Grolier-kodeksen.

[[Kryptografi|Dechiffrering]] og gjenvinning av den tapte kunnskapen om mayaskriften har vært en lang og omstendelig prosess. En del elementer ble først tydet på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, hovedsakelig de delene som angikk tall, som mayakalenderen og astronomi. Betydelig gjennombrudd kom på 1950-tallet og fram til 1970-tallet, og økte raskt deretter. Ved slutten av 1900-tallet var forskerne i stand til å lese det meste av mayatekstene i stor grad, og nyere feltarbeid fortsetter å belyse innholdet.

I referanse til de få bevarte mayaskriftene har [[Michael D. Coe]], en framtredende arkeolog ved [[Yale University|Universitet Yale]] uttalt:
:«Vår kunnskap om oldtidens mayiske tanker må representere kun en liten fraksjon av hele bildet, for av de tusenvis av bøker som i fullt omfang nedtegnet deres lærdom og ritualer, kun fire har blitt bevart til moderne tid (som om alt ettertiden kjente om oss selv var basert på tre bønnebøker og ''[[Pilegrims vandring]]'')».<ref>Coe, Michael D. (1987): ''The Maya'', London: Thames and Hudson, 4. utg., s. 161.</ref>

[[Fil:Nakbe str.JPG|thumb|Palasstruktur fra midtre førklassisk tid ved Nakbe.]]
De fleste bevarte førkolumbiske mayaskriftene er fra steler og andre inskripsjoner på steiner på mayasteder, mange av disse stedene ble forlatt allerede før spanjolenes ankomst. Inskripsjonene på stelene nedtegnet hovedsakelig konger, dynastier og kriger mot andre byer. Av interesse er også inskripsjoner som avslører informasjon om livene til oldtidens mayakvinner. Mange av de gjenværende mayaskriftene har blitt funnet på gravkeramikk, og hvor de meste beskriver etterlivet.

=== Skriveredskaper ===
Selv om de arkeologiske nedtegnelsene ikke har gitt eksempler, viser mayakunsten at skriving ble gjort med pensler gjort av dyrehår og fjærpenner. Skrift i kodekser ble vanligvis gjort med svart blekk som ble framhevet i rødt, noe som ga opphav til [[Aztekere|aztekiske]] betegnelsen for mayaområdet som «landet i rødt og svart».

=== Skrivere og lesekyndighet ===
Skrivere hadde en framtredende posisjon i mayahoffene. Mayisk kunst avbilder ofte herskere med skrivebord og med skriveredskaper festet i hodekeldningen, noe som indikerer at de var skrivere eller i det minste i stand til å lese. I tillegg er det mange herskere som er avbildet i forbindelse med skriveredskaper, som skjell eller blekkhus. Selv om antallet logogrammer og syllabiske symboler som er nødvendig for å skrive språket ikke var mer enn et par hundre, var skrive- og lesekyndighet ikke nødvendigvis spredt utover de herskende klasser. Graffiti avdekket i ulike sammenhenger, inkludert på brente mursteiner, viser forsøk uten mening å etterligne skrivesystemet.