Redigerer Marilyn Monroe (avsnitt)

=== Joe DiMaggio ===
I 1951 så den tidligere [[baseball]]spilleren [[Joe DiMaggio]] et bilde av Monroe sammen med noen [[Chicago White Sox]]-spillere, men fikk ikke arrangert et stevnemøte før i 1952. Monroe var opprinnelig skeptisk til å møte ham fordi hun fryktet at han var en stereotypisk brautende idrettsmann.{{Sfn|Morgan|2007|s=118}} De giftet seg [[14. januar]] [[1954]] i [[San Francisco]], med et fåtall av DiMaggios familie og venner til stede. Bryllupsreisen gikk til [[Japan]]. Monroe reiste også innom [[Korea]], der hun underholdt soldatene, en avgjørelse som DiMaggio ikke var fornøyd med. Han ønsket at hun skulle pensjonere seg som skuespillerinne, noe hun ikke var villig til.{{Sfn|Spoto|1993|s=223}} Senere uttalte Monroe: «Jeg har altfor mange fantasier til å være en husmor.»{{Sfn|Spoto|1993|s=280}} 
 
DiMaggios sjalusi skapte problemer i ekteskapet, og den legendariske scenen fra ''[[Gresskar i nød]]'', der kjolen hennes blåser opp, var den siste dråpen. Etter innspillingen av denne scenen hadde de en opprivende krangel der DiMaggio skal ha brukt vold mot henne.{{Sfn|Spoto|1993|s=285}} To uker senere søkte Monroe om skilsmisse, som hun fikk innvilget [[27. oktober]] [[1954]]. De beholdt imidlertid vennskapet, noe som førte til rykter om at de hadde gitt forholdet en ny sjanse, men som Monroe avviste.{{Sfn|Spoto|1993|s=306}}

Etter at Monroe innledet et forhold til [[forfatter]]en og [[dramatiker]]en [[Arthur Miller]] i 1955, ble kontakten mellom dem brutt. Da ekteskapet mellom Monroe og Miller tok slutt i 1960 tok DiMaggio opp kontakten med henne igjen.{{Sfn|Morgan|2007|s=229}} DiMaggio skal ha blitt bekymret for Monroe og sluttet derfor i jobben sin [[1. august]] [[1962]] for å flytte tilbake til [[California]]. Han skal angivelig hatt planer om å fri til henne på nytt.{{Sfn|Morgan|2007|s=285}} Monroe-biografen [[Donald Spoto]] og DiMaggio-biografen [[Richard Ben Cramer]] hevder imidlertid at DiMaggio fridde og fikk ja sommeren 1962, og at vielsen skulle finne sted [[8. august]] [[1962]].{{Sfn|Spoto|1993|s=549}}{{Sfn|Cramer|2000|s=412-413}}
 
Etter at Monroe døde var DiMaggio med på å arrangere begravelsen hennes. I 20 år etter hennes død fikk han ukentlig levert roser på graven hennes.{{Sfn|Spoto|1993|s=596}} I motsetning til Monroes to andre ektemenn giftet DiMaggio seg aldri på nytt, uttalte seg aldri offentlig om henne eller skrev noe om deres forhold.