Redigerer Marcus Aurelius (avsnitt)

==== Lucius ved Antiokia, 162–165 ====
[[Fil:Antioch in Syria engraving by William Miller after H Warren.jpg|thumb|right|Det ble sagt at den utsvevende syriske hæren tilbrakte mer tid i Antiokias kroer enn i sine militære enheter.<ref>''Ad Verum Imperator'' 2.1.19 (= Haines 2.149); Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 129.</ref> <small>(Gravering av William Miller etter en tegning av H. Warren fra en skisse av kaptein Byam Martin, R.N., 1866)</small>]]
I løpet av vinteren 161-162 kom det mere dårlige nyheter — et opprør brøt ut i [[Romerske Syria|Syria]]. Det ble besluttet at Lucius skulle lede krigen mot Partia i egen person. Han var sterkere og friskere enn Marcus, og åpenbart mer egnet for militær aktivitet.<ref>Dio Cassius 71.1.3; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 123.</ref> Lucius' biograf antyder underliggende motiver: å begrense Lucius’ utsvevelser, å gjøre ham sparsommelig, å reformere hans moral ved krigens grusomheter, og få ham til å innse at han var en keiser.<ref>''HA Verus'' 5.8; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 123, 125.</ref><ref>Birley tror at det er noe sannferdig i disse hentydningene. Jf. Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 125.</ref> I uansett tilfelle ga senatet sin tilslutning og sommeren 162 reiste Lucius mens Marcus ble igjen i Roma «som krevde tilstedeværelsen av en keiser».<ref>''HA Marcus'' 8.9, overs. Magie; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 123–26. Om Lucius' sjøreise, se: ''HA Verus'' 6.7–9; ''HA Marcus'' 8.10–11; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 125–26.</ref>

Lucius tilbrakte det meste av krigføringen i [[Antiokia ved Orontes]], skjønt han overvintret i havnebyen [[Latakia|Laodicea]] og sommeren i Daphne, et feriested rett utenfor Antiokia.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 129.</ref> Kritikere fordømte Lucius' luksuriøse livsstil.<ref>''HA Verus'' 4.4; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 129.</ref> Han hadde begynt med gambling og spill, de sa han ville «kaste terninger hele natten igjennom.»<ref>''HA Verus'' 4.6, overs. Magie; jf. 5.7; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 129.</ref> Han likte å være i selskap med skuespillere.<ref>''HA Verus'' 8.7, 8.10–11; Fronto, ''Principae Historia'' 17 (= Haines 2.217); Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 129.</ref><ref>Hele seksjonen av ''vita'' tar for seg Lucius’ utsvevelser, ''HA Verus'' 4.4–6.6, imidlertid er det et innskudd i en fortelling som ellers er overskrevet fra en tidligere kilde. De meste av detaljene er fabrikkert av biografen selv uten annet grunnlag enn hans egen fantasi. Jf. Barnes, 69.</ref>

Midt under krigen, kanskje høsten 163 eller tidlig på året 164, reiste Lucius til den greske byen [[Efesos]] på vestkysten av Anatolia for å gifte seg med Marcus’ datter Lucilla.<ref>''HA Verus'' 7.7; ''Marcus'' 9.4; Barnes, 72; Birley, «Hadrian to the Antonines», 163; jf. også Barnes (1968): «Legislation Against the Christians» i: ''Journal of Roman Studies'' 58:1–2, 39; «Some Persons in the Historia Augusta» i: ''Phoenix'' 26:2 (1972), 142, siterer ''Vita Abercii'' 44ff.</ref> Marcus flyttet opp datoen; kanskje hadde han allerede hørt om Lucius’ elskerinne, Panthea, vakker men fra beskjeden familie.<ref>''HA Verus'' 7.10; Lucian, ''Imagines'' 3; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 131. Jf. Lukian, ''Imagines'', ''Pro Imaginibus'', ''passim''.</ref> Lucilla fylte 13 år i mars 163; uansett dato for hennes ekteskap, var hun ennå ikke femten år.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 131; «Hadrian to the Antonines», 163.</ref> Lucilla ble fulgt av sin mor Faustina og M. Vettulenus Civica Barbarus, halvbroren av Lucius' far.<ref>''HA Verus'' 7.7; ''Marcus'' 9.4; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 131.</ref> Civica ble gjort til ''[[comes]] Augusti'', «ledsager av keisere»; kanskje Marcus ønsket han voktet over Lucius.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 131, siterer ''Anné Épigraphique'' 1958.15.</ref>

Marcus kan ha planlagt å følge dem hele veien til [[Smyrna]] (biografen sier at han fortalte senatet at han ville); det skjedde likevel ikke.<ref>''HA Verus'' 7.7; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 131.</ref> Marcus fulgte reistefølge kun så langt som til [[Brundisium]] hvor de gikk om bord i et skip som seilte østover.<ref>''HA Marcus'' 9.4; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 131.</ref> Marcus vendte tilbake til Roma kort tid etter og sendte ut særlige instruksjoner til sine prokonsuler om ikke å gi reisefølget noen offisiell mottagelse.<ref>''HA Marcus'' 9.5–6; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 131.</ref>