Redigerer Mao Zedong (avsnitt)

=== «La hundre blomster blomstre» ===
{{utdypende|Hundre blomster-kampanjen}}

I 1956 initierte Mao sammen med Zhou [[Hundre blomster-kampanjen]] ''(«La de hundre blomster blomstre»)'': Han uttrykte at partiet var villig til å vurdere andres forslag om hvordan Kina burde regjeres. Kampanjen ble startet i oktober 1956, men det var sterke oppfordringer fra Maos side fra februar som fikk fart på den. Han kritiserte da de intellektuelle som ikke benyttet denne anledningen til å fremføre ''sunn kritikk'', og bedyret dens verdi og nødvendighet for å kunne bygge et bedre Kina. Gitt denne ytringsfrihet og dette pålegg begynte mange liberale og intellektuelle også å stille kritiske spørsmål ved selve kommunistpartiet og dets lederrolle. Dette ble både tolerert og oppmuntret til å begynne med. Men etter et halvt år, i juli 1957, reverserte Maos regjering sin politikk og arresterte dem som hadde fremsatt slik kritikk (eller som det ble hevdet hadde gjort det). Dette tiltaket ble kalt [[Anti-høyre-bevegelsen]].

Forfatterinnen [[Jung Chang]] anfører uttalelser fra Mao fra den tiden som gjør det nærliggende å konkludere at Hundre blomster-kampanjen fra begynnelsen av var et knep for å røke ut «farlige» tenkere.

I en tale til partiledere sa Mao i 1958: ''«Hva er så uvanlig ved keiser [[Qin Shihuangdi|Shi Huangdi]] fra [[Qin-dynastiet]]? Han lot bare 460 lærde begrave levende, mens vi derimot har begravd 46&nbsp;000 lærde levende. Vi er hundre ganger foran keiseren … hva gjelder undertrykkelsen av kontrarevolusjonære intellektuelle.»''<ref>Rudolph Joseph Rummel: ''Demozid – der befohlene Tod'', LIT Verlag, Münster Hamburg London 2003, s. 84</ref> (Dette er en andre- eller tredjehånds kilde)

Innstramningen etter Hundre blomster-kampanjen skulle prege meget av Maos tenkning i årene som fulgte, og særlig under [[kulturrevolusjonen]] som ble lansert ca. ti år senere.