Redigerer Manhattanprosjektet (avsnitt)

=== Canadiske anlegg ===
[[Cominco]] hadde fremstilt hydrogen elektrolytisk i [[Trail (Britisk Columbia)|Trail]] siden 1930. Urey foreslo i 1941 at de også kunne fremstille [[tungtvann]]. Utover det eksisterende anlegget til 10&nbsp;millioner dollar som bestod av {{formatnum:3215}}&nbsp;celler som brukte 75&nbsp;MW elektrisitet, ble det tilføyd sekundære elektrolytiske celler som økte konsentrasjonen av [[deuterium]] i vannet fra 2,3 % til 99,8 %. Til bruk i denne prosessen utviklet Hugh Taylor fra Princeton en platina på kullkatalysator til de tre første trinnene, mens Urey uviklet en nikkel-krom-katalysator til det fjerde. Endelig pris for dette ble 2,8&nbsp;millioner dollar. Den canadiske regjeringen fikk offisielt ikke vite noe om prosjektet før i august 1942. Tungtvannsproduksjonen i Train ble påbegynt i januar 1944, og opprettholdt frem til 1956. Tungtvannet fra Train ble brukt i reaktoren i Argonne, som var den første reaktoren som brukte tungtvann og naturlig forekommende uran. Den ble satt i gang 15. mai 1944.{{Sfn|Waltham|2002|s=8–9}}

Anlegget ved Chalk River i Ontario ble bygget for å kunne flytte aktivitetene på [[Montreal Laboratory]] ved [[McGill University]] vekk fra byområdet. Et nytt anlegg ble bygget ved [[Deep River (Ontario)|Deep River]] sammen med boliger og fasiliteter for gruppens medlemmer. Stedet ble valgt ut fra nærheten til de industrielle omorådene i [[Ontario]] og [[Québec]], og fordi det lå i nærheten av en jernbanestasjon ved den store militærbasen [[Camp Petawawa]]. Plasseringen ved Ottawa River betød at de fikk tilgang til rikelig med vann. Den første direktøren for det nye laboratoriet var [[John Cockroft]], som senere ble etterfulgt av [[Bennet Lewis]]. En forsøksreaktor med betegnelsen [[ZEEP]] (‘’zero-energy experimental pile’’) ble den første canadiske atomreaktoren, og den ble også den første som ble tatt i bruk utenfor USA da den ble satt i gang i september 1945. En større reaktor på 10&nbsp;MW, [[NRX]], ble tegnet under krigen og ferdiggjort og satt i gang i juli 1947.{{Sfn|Waltham|2002|s=8–9}}