Redigerer Louvre (avsnitt)

== Samlinger==
[[Fil:The seated scribe.jpg|left|thumb|upright|''Sittende skriver'' fra [[Saqqara]], Egypt, [[kalkstein]] og [[alabast]], ca. 2600 og 2350 f.Kr.<ref name="Pocket">Mignot, s. 92</ref>]]
''Musée du Louvre'' inneholder mer 380 000 objekter og viser fram 35 000 kunstgjensteander i åtte departementer.<ref>[http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/alaune.jsp?bmLocale=en «35,000 works of art»]. ''Musée du Louvre''</ref>

=== Egyptiske oldtidsobjekter ===
Avdelingen som består av over 50 000 gjenstander<ref name="Mignot 74"/> omfatter objekter fra sivilisasjonene ved [[Nilen]] fra 4000 f.Kr. og fram til 300-tallet e.Kr.<ref name="Nave 42"/> Samlingen, som er blant de største i verden, gir et tverrsnitt av livet i Egypt som strekker seg fra [[oldtidens Egypt]], [[Mellomriket i Egypt|Mellomriket]], [[Det nye rike i Egypt|Det nye riket]], [[koptisk kunst]], og [[Aegyptus|romersk]], [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeerske]], og [[Østromerriket|bysantinske]] periodene.<ref name="Nave 42">Nave, ss. 42–43</ref> Den egyptiske avdelingens opprinnelse ligger i den kongelige samlingen, men ble kraftig øket av [[Napoléon Bonaparte]]s ekspedisjon i 1798 sammen med [[Dominique Vivant]], den framtidige direktøren av Louvre.<ref name="Mignot 74">Mignot, s. 76, 77</ref> Etter at [[Jean-François Champollion]] oversatte [[Rosettastenen|Rosettasteinen]], bestemte [[Karl X av Frankrike|Karl X]] at det skulle opprettes en egyptisk avdeling. Champollion rådet oppkjøpene av tre samlinger, Durand-, Salt- og Drovettisamlingene; disse tilleggene la til 7000 verker. Veksten fortsatte med anskaffelser av [[Auguste Mariette]], grunnlegger av [[Det egyptiske museet]] i [[Kairo]]. Etter utgravninger ved [[Memfis (Egypt)|Memfis]] i Egypt sendte Mariette tilbake kasser med arkeologiske funn, inkludert ''Sittende skriver''.<ref name="Mignot 74"/><ref name="Egyptian"> [http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211727&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211727&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181077&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en «Egyptian Antiquities»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211727&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211727&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181077&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20080311063405 }}. ''Musée du Louvre''.</ref>

Voktet av ''den store sfinksen'' (ca. 2000 f.Kr.) er samlingen huset i mer enn tyve rom. Beholdningen består av kunst, skriftruller av [[papyrus]], mumier, redskaper, klær, smykker, spill, musikalske instrumenter, og våpen.<ref name="Mignot 74"/><ref name="Nave 42"/> Gjenstander fra oldtiden omfatter «Gebel el-Arak-kniven» fra 3400 f.Kr., ''Sittende skriver'' og ''Hodet til kong Djedefre''. Kunst fra Mellomriket, «kjent for sine gullarbeider og status», bevegde seg fra realisme til idealisme; er belyst av [[Glimmerskifer|skiferstatuen]] av Amenemhatankh og ''Offerbærer'' gjort i tre. Seksjoner for Det nye kongedømme og koptiske Egypt er dype, men statuen av gudinnen [[Nefthys]] og avbildningen av gudinnen [[Hathor]] i kalkstein demonstrerer stemningene og rikdommen i Det nye kongedømmet.<ref name="Nave 42"/><ref name="Egyptian"/>
[[Fil:Human headed winged bull profile.jpg|thumb|upright|Bevinget okse med menneskehode (''[[shedu]]''), [[Assyria]], kalkstein, 700-tallet f.Kr.]]

=== Midtøsten ===
Antikviteter fra [[Midtøsten]], den nest nyeste avdelingen, daterer seg fra 1881 og presenterer en overblikk av tidlige sivilisasjoner i Midtøsten og «de første bosetninger» før [[islam]] la seg over området. Avdelingen er delt inn i tre geografiske områder: [[Levanten]], [[Mesopotamia]] (Irak), og [[Akamenide-dynastiet|Persia]] ([[Iran]]). Samlingens utviklingen samsvarer med arkeologiske arbeide som [[Paul-Émile Botta]]s ekspedisjon i 1843 til [[Khorsabad]] og oppdagelsen av palasset til [[Sargon II]].<ref name="Nave 42"/><ref name="Mignot 119">Mignot, ss. 119–121</ref>Disse funnene utgjør grunnlaget for Det assyriske museum i Frankrike, forgjengeren i til dagens avdeling for Midtøsten.<ref name="Nave 42"/>

Museet inneholder utstillinger fra [[Sumer]] og byen [[Akkad]], med monumenter som prinsen av Lagasjs ''Gribbenes stele'' fra 2450 f.Kr. og [[stele]]n som ble reist av [[Naram-Sin av Akkad|Naram-Sin]], konge av Akkad, for å feire en seier over barbererne fra [[Zagrosfjellene]]. Den 2,25 meter høye ''[[Hammurabis lover]]'', gjenoppdaget i 1901, viser babylonske lover prominent slik at ingen mann skulle hevde sin uvitenheten.

Den persiske andelen av Louvre inneholder verker fra den arkaiske perioden, som ''Gravhode'' og persiske ''Bueskytterne til Darius I''.<ref name="Nave 42"/><ref name="Near East">[http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211730&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211730&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181111&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en «Decorative Arts»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211730&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211730&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181111&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20071020071258 }}. ''Musée du Louvre''.</ref> Denne seksjonen inneholder også sjeldne objekter fra [[Persepolis]] som også ble lånt ut til [[British Museum]] for dennes store utstilling om Oldtidens Persia i 2005.<ref>[http://arthistory.about.com/library/weekly/sp/bl_forgottenempcat_rev.htm «Forgotten Empire: The World of Ancient Persia»] {{Wayback|url=http://arthistory.about.com/library/weekly/sp/bl_forgottenempcat_rev.htm |date=20111109165244 }}. University of California Press. 2006.</ref>
[[Fil:Nike of Samothrake Louvre Ma2369 n2.jpg|thumb|upright|left|''[[Nike fra Samothrake]]'' («bevinget Seier»), marmor (hode er gått tapt), ca. 190 f.Kr.]]

=== Gresk, etruskisk, og romersk ===
Avdelingen for [[Gresk kunst i antikken|gresk]], [[etruskisk kunst|etruskisk]] og [[romersk kunst]] viser objekter fra [[Middelhavet]] som dateres fra [[neolittisk tid]] og fram til [[500-tallet]] e.Kr..<ref name="GreekER"> [http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211729&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211729&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181112&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en «Greek, Etruscan, and Roman Antiquities»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211729&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211729&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181112&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20071104162328 }}. ''Musée du Louvre''</ref> Samlingen strekker seg fra den neolittiske [[kykladisk sivilisasjon]]en i øygruppen i [[Kykladene]] i [[Egeerhavet]] ([[Kykladisk kunst]]) og fram til [[Romerriket]]s nedgang. Denne avdelingen er Louvres eldste og begynte med den kongelige samlingen, hvor en del ble anskaffet under kong [[Frans I av Frankrike|Frans I]].<ref name="Nave 42"/><ref name="Mignot 155">Mignot, ss. 155–158</ref> I begynnelsen fokuserte samlingen hovedsakelig på marmorstatuer, som ''[[Venus fra Milo]]''. Verker som ''[[Apollo Belvedere]]'' kom til under [[Napoleonskrigene]], men disse objektene ble levert tilbake etter [[Napoléon Bonaparte]]s fall i [[1815]]. På 1800-tallet skaffet museet seg verker som vaser fra Durandsamlingen, brosearbeider som ''[[Borghesevasen]]'' fra [[Bibliothèque nationale de France|Bibliothèque nationale]].<ref name="Pocket"/><ref name="GreekER"/>

[[Arkaisk tidsperiode|Arkaisk tid]] er demonstrert i smykker og objekter som ''[[Fruen av Auxerre]]'', en liten statue i kalkstein fra 640 f.Kr.; og den sylindriske ''Hera fra Samos'', ca. 570-560 f.Kr.<ref name="Nave 42"/><ref>Hannan, s. 252</ref> Etter 300-tallet f.Kr. økte fokuset på den menneskelige form i antikkens greske kunst, belyst av blant annet ''[[Borghesegladiatoren]]''. Louvre har mesterverker fra den hellenistiske tiden, blant annet ''[[Nike fra Samothrake]]'', en framstilling av den personifiserte seier i form av en gudinne med vinger, ca. 190 f.Kr., og ''[[Venus fra Milo]]'', fremmet i sin tid som selve essensen av kvinnelighet, formet i marmor.<ref name="Mignot 155"/> Den lange ''Galerie Campana'' viser fram en framstående samling av mer enn et tusen [[greske vaser]]. I galleriene som ligger parallelt med Seinen er det meste av Louvres romerske statuer utstilt.<ref name="GreekER"/> Romerske portretter er representative for sjangeren: det belyses med blant annet portretter av [[Marcus Vipsanius Agrippa]] og [[Marcus Annius Verus|Annius Verus]]; blant bronsene finnes greske ''[[Apollo av Piombino]]''.
[[Fil:Casket ivory Louvre UCAD4417.jpg|thumb|Skrin i elfenbein og sølv, muslimske Spania, 966]]

=== Islamsk kunst ===
Samlingen med [[islamsk kunst]], museets nyeste, strekker seg over «tretten århundre og tre kontinenter».<ref name="Islam"> [http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211731&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211731&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181076&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en «Islamic Art»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211731&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211731&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181076&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20071109153118 }}. ''Musée du Louvre''</ref> Samlingen består av [[keramikk]], glass, metallarbeid, trevare, [[elfenbein]], tepper, tekstiler og miniatyrer, inkluderer mer 5000 verker og 1000 potteskår.<ref name="Ahlund">Ahlund, s. 24</ref> Disse var opprinnelig en del av avdelingen for dekorativ kunst, men ble skilt ut i en egen avdeling i 2003. Blant verkene er ''Pyxide d'al-Mughira'', en eske i elfenbein fra 900-tallet fra [[Andalucía]]; ''Dåpsskålen til Saint-Louis'', et gravert fat i messing fra mellom 1200- og 1300-tallet og fra [[Mamelukksultanatet]] i [[Kairo]]; og [[iran]]ske ''Shroud av Josse'' fra 900-tallet.<ref name="Mignot 119" /><ref name="Islam"/> Samlingen inneholder tre sider ''[[Shahname]]'', en episk bok med dikt av [[Firdausi]] på [[persisk]], og et syrisk metallarbeid kalt for ''Barberinivasen''.<ref name="Ahlund"/>
[[Fil:GD-FR-Paris-Louvre-Sculptures034.JPG|thumb|left|Graven til Philippe Pot, guvernør av [[Burgund]] under [[Ludvig XI av Frankrike|Ludvig XI]], av Antoine Le Moiturier]]

=== Skulptur ===
Skulpturavdelingen består av verk som er skapt før 1850 og som ikke tilhører avdelingen for gresk, etruskisk og romersk kunst.<ref name="Sculpture">[http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211734&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211734&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181113&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en «Sculptures»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211734&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211734&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181113&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20071107072625 }}. ''Musée du Louvre''</ref> Louvre har vært et oppbevaringssted for skulpturer siden det var et palass; imidlertid har kun antikk arkitektur vært framvist inntil 1824, unntatt for [[Michelangelo]]s ''[[Dødende slave]]'' og ''Opprørske slave''.<ref name="Mignot 397">Mignot, ss. 397–401</ref> I begynnelsen besto samlingen av kun 100 objekter, resten av den kongelige skulptursamlingen var ved Versailles. Den forble liten fram til [[1847]] da Léon Laborde ble gitt kontroll over avdelingen. Han utviklet middelalderseksjonen og kjøpte først statuer og skulpturer fra denne epoken til samlingen; henholdsvis ''[[Childebert I|Kong Childebert]]'' og ''Stangadøren''.<ref name="Mignot 397"/> Samlingen var en del av avdelingen for antikviteter fram til den ble gitt selvstyre i [[1871]] under [[Louis Courajod]], en direktør som organiserte en bredere representasjon av franske verker.<ref name="Sculpture"/><ref name="Mignot 397"/> I 1986 ble alle verker fra før 1850 relokalisert til det nye [[Musée d'Orsay]]. Grand Louvre-prosjektet førte til at avdelingen ble delt i to utstillingsområder; den franske samlingen som er vist i Richelieufløyen og de øvrige, utlandske verkene i Denonfløyen.<ref name="Sculpture"/>

Samlingens representasjon av franske skulpturer består av [[Romansk kunst|romanske verker]] som ''Daniel i løvenes hule'' fra 1000-tallet og ''Jomfruen fra Auvergne'' fra 1100-tallet. På 1500-tallet førte innflytelsen fra [[italiensk renessanse]] til at fransk skulptur ble mer behersket, som eksempelvis i [[Jean Goujon]]s basrelieffer og [[Germain Pilon]]s ''Nedstigningen fra korset'' og ''Kristus' gjenoppstandelse''. 1600- og 1700-tallene er representert med [[Étienne Maurice Falconet]]s ''Badende kvinne'' og ''Amour menaçant'' og [[François Anguier]]s [[obelisk]]er. [[Nyklassisismen|Nyklassisistiske]] verker omfatter [[Antonio Canova]]s ''Psyche vekket til live av Cupids kyss'' (1787).<ref name="Mignot 397"/>
[[Fil:Saint Blaise Louvre OAR504.jpg|thumb|left|Fransk [[glassmaleri]] fra 1200-tallet som avbilder sankt [[Blasius|Blaise]]]]

=== Dekorativ kunst ===
Samlingen for ''Objets d'art'' eller dekorativ kunst strekker seg fra middelalderen og fram til midten av 1800-tallet. Avdelingen begynte som en underdel av avdelingen for skulptur, basert på kongelig eiendom og overføringen av verker fra [[klosterkirken Saint-Denis]], gravstedet for de franske monarker og som oppbevarte kroningsverdet til kongene av Frankrike.<ref name="Nave 130"/><ref name="Mignot 451">Mignot, ss. 451–54</ref> Blant den spirende samlingens mest verdsatte verker var [[pietre dure]]-vaser og bronsearbeid. Overtagelsen av Durandsamlingen i [[1825]] skaffet «keramikk, emaljer og glassmalerier», og 800 verker ble gitt av Pierre Révoil. Ved begynnelsen av [[romantikken]] kom det en fornyet interesse i renessansen og middelalderens kunst. Sauvageotdonasjonen utvidet avdelingen med 1500 verker fra middelalderen og keramikk av typen [[fajanse]]. I [[1862]] førte overtagelsen av Campanasamlingen til at gullsmykker og [[majolica]]er (tinnglasert keramikk), hovedsakelig fra 1400- og 1500-tallet.<ref name="Mignot 451"/><ref>[http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211732&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211732&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181114&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en "Decorative Arts"]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211732&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211732&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181114&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20071203074306 }}. ''Musée du Louvre''</ref>

Verkene er stilt ut i Richelieufløyens første etasje og i Apollogalleriet, som fikk navn av maleren Charles Le Brun som fikk i oppdrag av solkongen [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] å dekorere området i et soltema. Middelaldersamlingen inneholder også kroningskronen til kong Ludvig XIV, [[Karl V av Frankrike|Karl V]]s septer, og en vase fra 1100-tallet gjort i [[porfyr]].<ref>Lasko, s. 242</ref> Beholdningen av renessansekunst består av blant annet [[Giambologna]]s ''Nessus og Deianira'' i bronse og veggteppet ''Maximillians jakt''.<ref name="Nave 130">Nave, s. 130</ref> Fra senere perioder, høydepunkter er blant annet [[Madame de Pompadour]]s Sèvres-vasesamling og [[Napoleon III av Frankrikee|Napoleon III]]s leiligheter.<ref name="Nave 130"/>
[[Fil:Mona Lisa, by Leonardo da Vinci, from C2RMF retouched.jpg|right|thumb|''Mona Lisa'' av [[Leonardo da Vinci]], olje på panel, 1503–1519, antagelig fullført da kunstneren var ved hoffet til [[Frans I av Frankrike|Frans I]].]]

=== Maleri ===
Malerisamlingen på Louvre har mer enn 6000 verker fra [[1200-tallet]] og fram til [[1848]]. Bortimot totredjedeler er av franske kunstnere, og mer enn 1200 er nordeuropeiske kunstnere. Italienske malerier utgjør hovedsakelig arven fra samlingene til Frans I og Ludvig XIV. Annet er ikke returnerte kunstverk fra Napoléons tid, og del er også anskaffet senere.<ref>Hannan, s. 262</ref><ref name="Mignot 199">Mignot, ss. 199–201, 272–273, 333–335</ref>

Samlingen begynte med Frans I som skaffet seg verker fra italienske mester som [[Rafael]] og [[Michelangelo]],<ref>I henhold til [[Giorgio Vasari]] ble Michelangelos ''Leda og svanen'' (i dag tapt) anskaffet av Frans I.</ref> og fikk Leonardo da Vinci til sitt hoff.<ref name="Mona"/><ref name="Paintings"> [http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211733&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211733&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181115&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en "Paintings"]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211733&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211733&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181115&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20080323072005 }}. ''Musée du Louvre''.</ref> Etter den franske revolusjonen utgjorde den kongelige samlingen kjernen i Louvre. Da jernbanestasjonen ''d'Orsay'' ble omgjort til [[Musée d'Orsay]] i [[1986]], ble samlingen delt, og verker fullført etter 1848 ble flyttet over til det nye museum. Franske og nordeuropeiske verker er i Richelieufløyen og ''Cour Carrée''; spanske og italienske malerier er i første etasje i Denonfløyen.<ref name="Mignot 199"/>

Eksempler på den franske skole er ''[[Pietà of Villeneuve-lès-Avignon|Avignon Pietà]]'' av [[Enguerrand Quarton]]; anonymt maleri av ''Kong Jean le Bon'' (ca. 1360), muligens det eldste uavhengige portrett i vestlige maleri som har blitt bevart fra den postklassiske tiden;<ref>Mignot, s. 201</ref> [[Hyacinthe Rigaud]]s ''Luvig XIV''; [[Jacques-Louis David]]s ''[[Keiserkroningen]]''; og [[Eugène Delacroix]]' ikoniske ''[[La Liberté guidant le peuple]]'' «Friheten fører folket». Nordeuropeiske verker omfatter [[Johannes Vermeer]]s ''Kniplersken'' og ''Astronomen''; [[Caspar David Friedrich]]s ''Treet med kråker''; [[Rembrandt]]s ''Nattmat hos Emmaus'', ''Batseba i badet'', og ''Den slaktede okse''.

Italienske bilder er bemerkelsesverdige, særlig renessansesamlingen. Verkene omfatter [[Andrea Mantegna]] og [[Giovanni Bellini]]s ''Golgata'', som reflekterer realisme og detaljer «ment for å avbilde betydningsfulle hendelser av en dypere åndelig verden».<ref>Hannan, s. 267</ref> Samlingen av verker fra [[høyrenessansen]] omfatter [[Leonardo da Vinci]]s ''[[Mona Lisa]]'', ''Jomfruen og barnet med sankt Anne'', ''Sankt Johannes døperen'', og ''[[Madonna i grotten]]''. [[Caravaggio]] er representert av ''Spåmannen'' og ''Jomfruens død''. Fra 1500-tallets [[Venezia]] vises [[Tiziano Vecellio]]s ''Le Concert Champetre'', ''Gravleggingen'' og ''Tornekroningen''.<ref>Mignot, s. 378</ref><ref>Hannan, ss. 270–278</ref>
[[Fil:Trois têtes d'hommes en relation avec le lion.jpg|thumb|left|Tre løvelignende hoder, [[Charles le Brun]], Frankrike, tusjtegning, 1671]]

La Caze-samlingen, testamenterisk gave til Louvre i [[1869]] av [[Louis La Caze]] var den største bidraget fra en enkeltperson i Louvres historie. Gaven består av [[Antoine Watteau]]s ''Gilles'', stående portrett av en skuespiller av ''[[commedia dell'arte]]''. I 2007 ble denne gaven emnet for utstillingen ''1869: Watteau, Chardin... entrent au Louvre. La collection La Caze''.<ref>[http://www.louvre.fr/llv/exposition/detail_exposition.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673469921&CURRENT_LLV_EXPO%3C%3Ecnt_id=10134198673469921&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500927&bmLocale=en www.louvre.fr]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/exposition/detail_exposition.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673469921&CURRENT_LLV_EXPO%3C%3Ecnt_id=10134198673469921&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500927&bmLocale=en |date=20110917085817 }} – Musée du Louvre – Exhibitions – Past Exhibitions – The La Caze Collection.</ref> [http://merovingio.c2rmf.cnrs.fr/technologies/?q=fr/showcase En del av de best kjente maleriene på museet]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} har blitt digitalisert av Det franske senteret for forskning og restaurering for museene i Frankrike.

=== Trykk og tegninger ===
Avdelingen for trykk og tegninger består av kunst på papir.<ref name="Mignot 495">Mignot, s. 496</ref> Bakgrunnen for samlingen var 8600 verker i den kongelige samlingen (''Cabinet du Roi''), som ble økt av statlige bevilgninger, kjøp som 1200 verker fra [[Fillipo Baldinucci]]s samling i [[1806]], og donasjoner.<ref name="Pocket"/><ref name="Drawing"> [http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211728&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211728&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181116&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en "Prints and Drawings"]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211728&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211728&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181116&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20081220114305 }}. ''Musée du Louvre''.</ref>

Avdelingen ble åpnet den 5. august [[1797]] med 415 bilder som ble vist fram i ''Galerie d'Apollon''. Samlingen er organisert i tre seksjoner: kjernen ''Cabinet du Roi'', 14 000 kobbertrykkplater, og donasjoner fra [[Edmond James de Rothschild|Edmond de Rothschild]], som består av 40 000 trykk, 3000 tegninger, og 5000 illustrerte bøker. Beholdningen er stilt i Pavillon de Flore; grunnet [[papir]]mediets skjørhet er det kun en del som blir vist fram om gangen.<ref name="Mignot 495"/>
{{-}} <!---Dette bruddet bedrer visningen på brede skjermer. Vennligst ikke slett den.--->