Redigerer Lofotfiskets historie (avsnitt)

=== Nordlandsgjelden === 
Handelen i Bergen skjedde ved at hver enkelt fiskebonde var tilknyttet sin spesielle handelsmann. I tillegg til matvarer, korn og tøystoffer fikk allmuen også utredning for neste sesong. Et spesielt forhold var at fiskerne kom i stadig større gjeld til kjøpmennene, den såkalte ''nordlandsgjelden''.<ref name=Chr11/> Nordlandsgjelden eller bergenskreditten oppstod trolig fra slutten av 1300-tallet.<ref name=Nie326>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 326.]]</ref>

I sammenheng med handel var det allerede i middelalderen vanlig å gi kreditt, spesielt i sammenheng med varehandel med stor omsetning. De tyske kjøpmennene ga fiskerne nordfra varer eller penger av større verdi enn de varene kjøpmennene kjøpte. Dette var en nyttig og nødvendig ordning, og kunne hjelpe fiskerne gjennom for eksempel uår. Slik fikk fiskerne en viss trygghet. Men kjøpmennene drev ingen veldedighet, de var alltid den overlegne og profesjonelle parten i transaksjonene. De kunne utnytte kredittsystemet til sin fordel, noe de også gjorde. En tilbyder som var kommet i avhengighet til en kjøpmanns kreditt måtte betale mer for varer enn en som ikke var det. En annen ting var at prisen fiskerne ble betalt for tørrfisken var lavere enn i markedet ellers.<ref name=Hol388>[[#Hol|Holberg og Røskaft: ''Håløygriket'' side 388.]]</ref>

Et spesielt forhold med denne kreditten var at en klient ikke kunne gå over til en annen kjøpmann, om gjelden ikke var gjort opp med den gamle. På sikt utviklet dette seg til en «evige gjeld» til kjøpmennene.<ref name=Hut419/> På den annen side måtte kjøpmennene også balansere presset de la på fiskerne som stod i avhengighetsforhold til dem. Ble presset for hardt kunne de miste klienten. Det viktige for kjøpmennene var faste sikre leveranser og god avsetning på varene de solgte tilbake til nordlandsfiskerne. En har beretninger om bergenske kjøpmennene som ga hjelp til sine debitorer.<ref name=Hol388/>

Når kjøpmennene i Bergen handlet tørrfisk med kirken eller kronen skjedde betalingen i sølv eller penger. Dette var maktinstitusjoner som stod langt sterkere enn fiskerne, spesielt fordi disse kontrollerte jektefarten, stod ansvarlig for å gi privilegier og utarbeidet tollbestemmelser.<ref>[[#Hol|Holberg og Røskaft: ''Håløygriket'' side 403.]]</ref>