Redigerer Lerchendal gård (avsnitt)

== Omgivelsene ==
Lystgårdene som ble anlagt på 1700-tallet lå gjerne fritt til, med hovedbygningen på en høyde i landskapet, alleer som ledet opp dit og den barokke hagen som et viktig element i anlegget. Utenfor hage, våningshus og driftsbygninger var det jordbruksareal. Gårdene ble ofte brukt som avlsgårder i tillegg til å være anlegg for representasjon og rekreasjon.<ref>Kavli, Guthorm (1996) ''Trondheim bygger gjennom 1000 år'', s. 72–73. Oslo, Schibsted. ISBN 82-516-1630-1</ref>

I 1866 hadde Lerchendal ca. 200 [[Dekar|daa]] dyrket mark.<ref name="Bratberg" /> Etterhvert som byen vokste, ble deler av eiendommen fradelt til veier, jernbane, boligområder, stadion og utvidelse av NTNU i flere omganger.

I 2013 var eiendommen, inklusive hageanlegget, redusert til ca. fem daa.<ref>{{Kilde www |url=http://trondheim.kommune.no/karttildeg |tittel=Trondheim kommunes eiendomskart |besøksdato=2013-09-24 |arkiv-dato=2013-09-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130922232746/http://www.trondheim.kommune.no/karttildeg/ |url-status=yes }}</ref> Anlegget ligger ikke lenger fritt til. Det landskapet bygningene i sin tid inngikk i, er borte.<ref>[http://www.skogoglandskap.no/filearchive/freda_bygninger_kulturarven_2012_26-27.pdf ''Kulturarven'' juni 2011] {{Wayback|url=http://www.skogoglandskap.no/filearchive/freda_bygninger_kulturarven_2012_26-27.pdf |date=20130514041023 }}. [[Skog og landskap]] om betydningen av landskapet rundt fredete bygninger, for bedre å forstå deres opprinnelig funksjon</ref>

<gallery mode="packed">
File:Lerchendal view to the north II.jpg|Fra tunet – mot nord
File:Lerchendal and train.jpg|Toget passerer rett nord for bygningene
File:Lerchendal view to the east.jpg|Fra tunet – mot øst
Fil:Lerchendal and Lerkendal II.jpg|Et 21 etasjer høyt hotell i nærheten

</gallery>