Redigerer Langrenn (avsnitt)

== Stilarter ==
Det er to hovedstilarter i langrenn, ''klassisk'' og ''fristil'' (alt. friteknikk eller skiskøyting). Utstyr, både ski, bindinger, sko og staver, samt løyper er tilpasset de to stilartene.

=== Klassisk stil ===
Stilarten inneholder tre teknikker, ''diagonalgang'', ''staking (dobbelttak)'' og ''fiskebein''. Ved diagonalgang flytter armer og bein seg på samme måte som når en går (uten ski). En skyver ei ski fremover av gangen etter fraspark med den andre skia. En forlenger skyvet ved å skyve staven bakover, staven som er på samme side som frasparkskien. Stavskyvet avsluttes med et nytt fraspark med skien på motsatt side. Slik fortsetter løperen med vekslende sider. Ved staking skyver en bare fra med stavene og disse skyves samtidig bakover. En kan kombinere staking med fraspark ("dobbeltak med fraspark"). Staking brukes når det er plant eller i slake nedoverbakker. I brattere nedoverbakker brukes vanlig utforteknikk. Denne brukes selvsagt også i fristil. I svært bratte motbakker brukes fiskebein hvor en setter skiene ut i en vinkel. Stavbruken er som i diagonalgang.

Klassisk stil foregår i en preparert løype som har to parallelle spor, ett for hver ski. I brede traséer er det normalt flere løyper ved siden av hverandre slik at det er lettere å passere en annen løper. Det er ikke lov å ta skøytetak i klassisk stil, unntatt ved skifte av løype. Det tillates normalt også å ta skøytetak når løypa gjør en sving.

Klassiske ski blir alltid smurt med festesmurning for å ha et godt fraspark, spesielt i motbakker, hvor staking ikke er mulig. Det hender i sjeldne tilfeller at løpere ikke smører skiene for klassiske sprintkonkurranser der løypa er så plan at staking kan brukes hele strekningen.

=== Fristil ===
[[Fil:Skipcxc.JPG|miniatyr|Skiløper i padling]]
Fristil, også kalt ''friteknikk'', ''(ski-)skøyting'' eller skate, foregår ved at skiene skyves utover (som hos en skøyteløper), normalt i kombinasjon med dobbelt stavskyv bakover. Skiene i denne stilarten er kortere enn for klassisk stil, mens stavene er lengre. Det er fem underteknikker innenfor fristil, som brukes i suksessivt lettere terreng/høyere fart: Glidende fiskebein, padling, [[dobbeldans]], enkeldans, friskøyting.<ref>{{Kilde avis|tittel = Lær deg å skøyte|avis = Nettavisen|url = http://www.nettavisen.no/916121.html|dato = 5. mars 2007|side = }}</ref> 

;Glidende fiskebein: ''Glidende fiskebein'', også kalt enkeltpadling eller diagonalskøyting, utføres som klassisk fiskebein, men der skiene glir framover i hvert tak. Høyre ski og venstre stav føres fram samtidig, og motsatt. Dette er den eneste fristilarten hvor stavene settes ned en for en. Konkurranseløpere bruker glidende fiskebein i liten grad, med unntak for meget lange og bratte motbakker (som sluttbakken i [[Tour de Ski]]).

;Padling: I ''padling'' holder man den ene staven høyere (kalt ''hengarmen'') enn den andre. Man setter stavene i snøen samtidig med at man setter skien i snøen på samme side som hengarmen. Denne teknikken brukes mest i bratte motbakker. Siden teknikken er usymmetrisk, er det viktig å kunne bruke begge armer som hengarm.

;Dobbeldans: I ''dobbeldans'' brukes stavene i skyvet på ''begge skiene'', dvs for alle fraspark. Teknikken brukes på flatene og i lette motbakker. De beste løperne klarer normalt å holde dobbeldans i brattere bakker enn de nest beste, som må gå over til padling.

;Enkeldans: I ''enkeldans'' brukes stavene i skyvet på annethvert fraspark. Denne teknikken brukes på flatene og svakt unna. 

;Friskøyting: ''Friskøyting'' brukes i moderate unnabakker. Her er beinteknikken som i dobbeldans/enkeldans mens armene holdes inntil kroppen omtrent som i utforstilling eller eventuelt ut til sidene for å holde balansen. 

Traseene må være brede for at det skal være praktisk å bruke denne stilarten. Opprinnelig var det bare en løype i langrenn, og en løper som ville forbi måtte rope nettopp ''løype!'' for å komme forbi. Da måtte den andre ut i løssnøen for å slippe konkurrenten frem. Etter hvert ble det laget bredere traseer med flere parallelle løyper for å gi bedre konkurranseforhold. Dette gjorde det mulig å bruke skøyteteknikk med stor effekt. Stilarten tvang seg frem som egen konkurranse-variant etter at det ble klart at den var klart mer effektiv enn den klassiske. Det var [[Bill Koch]], [[USA]] som brukte teknikken først med stor suksess i internasjonale konkurranser. Den norske langrennsløperen Bjarne Nilssen deltok i et tysk mesterskap i [[Feldberg]] (i [[Schwarzwald]]) 2. februar 1900 og brukte da til manges overraskelse skøyteteknikk i den 23 kilometer lange løypa. Dette kan ha vært den første gangen skøyting ble brukt i konkurranseløp.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/var-bjarne-den-aller-forste-til-a-skoyte_-1.14903636|tittel=Var Bjarne den aller første til å skøyte?|besøksdato=2020-02-27|forfattere=|dato=2020-02-26|fornavn=Håvard|etternavn=Bergheim|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Datoen er 2. februar. Det aller første tyske mesterskapet på ski ble arrangert denne dagen ved Feldberg i Schwarzwald, Tyskland. … «Jeg husker ennå levende vår forbauselse da vi ventet på langrennsløperen, og fikk se en mann med noen underlige bevegelser komme ned fra Seeback. Nilssen økte farten ved å ta «skjøitetak», en teknikk som vi den gang aldri hadde sett».}}</ref>

;Terminologi for skøyteteknikker
{| class="wikitable"
! Gir
! Norsk navn<ref>Rolf Bryhn and Knut Are Tvedt (1990). Kunnskapsforlagets idrettsleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257304085.</ref>
! Kanadisk navn<ref>Rees, Dave (2007). "Cross-Country Skiing—A Sport For Life" (PDF). Cross Ski Country Canada. Retrieved 2014-11-09.</ref>
! Amerikansk<ref>Cross Country Competencies Task Force (2002). "[http://nordic.usskiteam.com/sites/default/files/documents/athletics/nordic/2011-12/documents/XC%20Athlete%20Competencies.pdf Cross Country Athlete Competencies] {{Wayback|url=http://nordic.usskiteam.com/sites/default/files/documents/athletics/nordic/2011-12/documents/XC%20Athlete%20Competencies.pdf |date=20140206145930 }}" (PDF). Development resources. United States Ski and Snowboard Association. Retrieved 2014-11-05.</ref> navn
! Svensk beskrivelse<ref>{{Kilde www|url=https://www.langdskidor.se/skidteknik/|tittel=Teknik Längdskidor – Klassisk och Fristil {{!}} Langdskidor.se|besøksdato=2021-02-03}}</ref>
|-
| 1
| Glidende fiskebein
| Diagonal skate
| Diagonal V
| Ett stavtag på varje ben
|-
| 2
| Padling
| Offset skate 
| V1
| Dubbla stavtag snett mot ett benskär, samtidigt
|-
| 3
| Dobbeldans
| 1-skate
| V2
| Dubbla stavtag växelvis mot varje benskär
|-
| 4
| Enkeldans
| 2-skate
| V2 alternate (open field skate)
| Dubbla stavtag mot vartannat benskär
|-
| 5
| Friskøyting
| Free-skate
| V skating
| Skating bara med benen (fartställning)
|}