Redigerer Katamaran (avsnitt)

===== Seil =====
[[Fil:Gaebler catamaran.jpg|thumb|Tornado-katamaran seilt av Roland Gäbler i 2009.]]
Etter Centennial-regattaen den 22. juni 1876 da Nathanael Herreshoff vant uovertruffent med sin katamaran «Amaryllis», var seilkatamaranene bannlyst fra de fleste seilregattaer, i New York ble forbudet opprettholdt av New York Yacht Club fram til 1970. Men det hindret ikke selvstendige seilere som prøvde seg i de neste tiårene inn i det tjuende århundret.

Som flerskrogsbåt har seilkatamaranen flere fordeler; man trenger ikke ballast for stabilitet under seiling ettersom det avhengiges av skrogets form. Det gir også lav vannmotstand og lav totalvekt, noe som ble lettere med innføring av moderne materialer som fiberglass for eksempel. Men det betyr ikke at seilkatamaranens stabilitet er uten ulemper; påkjenningen i grov sjø kan være meget sterk for skroget, som for eksempel hvis lo skrog skulle lette eller le skrog presses ned i vannet. Bredden medfører at stabiliteten langskips kan være dårligere enn sideveis, noe som konstruktørene måtte løse med undervannsdesign som kan gi løftekraft. Kullseiling er et stort problem dersom katamaraner ikke har ballast ved stort seilareal. Det er populært å seile med det ene skroget opp i luften, men under stram kontroll.<ref>Den store boken om Fritidsbåter, s. 64</ref> Større og høyere rigg er mulig med flerskrogsbåt enn med andre båttyper, noe som sammen med katamaranskrogets lave vannmotstand produserte de raskeste seilbåter, selv om de er noe treg i bautene.

Brødrene Roland og Francis Prout eksperimenterte med katamaranskrog ved å feste sammen to [[kajakk]]er med bambusstenger, og valgte å omstille sitt båtbyggerselskap for katamaranbygging i 1954. Brødrene introduserte ''Shearwater catamarans'' som de første blant «beachcat», et populært begrep på små og lette seilkatamaraner som dyttes ut i vannet fra sandstrendene for strandseiling. «Shearwater 1» vant alle seilbåtracer i sin tid, blant annet ved å delta med handikap som under den årlige Burnham-on-Crouch regattaen. Den første modellen som ble satt i serieproduksjon var «Shearwater III» som vant Cross-Channel Dinghy Race fra Folkestone til Boulogne i 1956. Over {{nowrap|2 000}} eksemplarer basert på denne seilkatamaranen har blitt bygd.<ref>[https://nmmc.co.uk/object/boats/yellow-bird-shearwater-catamaran/ Shearwater catamaran “Yellow Bird” – BC16]</ref> Ettersom designen åpnet for improvisering og inspirering skulle andre følge etter brødrene.

Hobart «Hobie» Alter som hadde vært kjent for [[bølgesurfing]] i sin tid, eksperimenterte med surfebrett for å finne fram til den rette typen ved å utprøve forskjellige materialer. Det moderne surfebrettet var skapt av Hobie, som siden konsentrerte seg om å lage en lettere variant av seilkatamaranen, og utviklet ''Hobie Cat'' i 1965 ved å bruke materialene fra surfebrettet. Hobie-katamaranene var en stor suksess helt fra begynnelsen, «Hobie 16» i 1969 har en vekt på bare 145&nbsp;kg som firemannsbåt. Hobie 16-båten ble den meste populære seilkatamaranen i verden, over {{nowrap|135 000}} Hobie 16 ble bygd og levert til kunder over hele verden.<ref>[http://www.sailing.org/tools/documents/H162012ClassReport-%5B11980%5D.pdf Hobie 16 2012 class report 2012, International Sailing Foundation]</ref>

Større seilkatamaraner som ikke kunne sjøsettes fra sandstrendene, ofte benyttes for regattaer og andre konkurranser hvor utholdenhet og seilhastighet er viktig, men enkeltskrogbåten ble foretrukket i lang tid. Det var under [[America's Cup]] i 1988 den store seilkatamaranen slo gjennom, da San Diego Yacht Club vant med sine to katamaraner mot utfordreren KZ-1 fra New Zealand. KZ-1 var ansett for å være den raskeste enkeltskrogbåten under seil under den kontroversielle regattaen som endte i en rettsdom. Utover de neste tiårene forseglet katamaranene sin dominans som de raskeste havseilbåter, og dermed var blitt et vanlig syn under seilkonkurranser verden rundt.

Den første flerskrogsbåten som ble godkjent som olympisk klasse innenfor kappseiling i 1976, var Tornado-katamaranen utviklet av engelskmannen Rodney March i 1967, som kunne nå over 30 knop under seiling. Ved dette tidspunktet hadde såkalte ''entypekatamaraner'' oppstått for organisert båtracing, delt inn i fire klasser; ''A'' for enmannsbåter, ''B'' og ''C'' for tomannsbåter, ''D'' for tremannsbåter. De som ikke falt innenfor de tre klassene måtte delta i egne klasser, som ''Thai IV'', ''YW'' og ''Shearwater''. De fleste seilkatamaranene ved året 1980 var av B-klassen som ''Quick Cat'' konstruert av Charles og Lindsay Cunningham i Australia og den meget kjente Hobie Cat-katamaranen. Klassereglene regulerte produksjonen og anskaffelsene av seilkatamaranene ettersom bare produsentene hadde enerett på deler til båter som må utføres etter godkjente tegninger. Dette skyldes den høyere stykkprisen for en katamaran i forholdet til enkeltskrogsbåten, man ville holde nede utgiftene for båtbrukerne.<ref>Den store boken om Fritidsbåter, s. 33</ref>

Siden årtusenskiftet har seilkatamaranbrukerne valgt å fortsette med seilegenskaper først og fremst ment for å oppnå størst mulig fart under forholdene, og dette ledet til de såkalte ''hydrofoil catamarans'' ved å videreutvikle senterbordene/finnene i skrogene som motarbeide sidemotstanden. AC50-klassen som oppsto i dette århundret, var en av flere nye klasser hvor man fordelte katamaraner med det unike ''vingeseilet'', seilrigging inspirert av flyvingeprinsippet. AC50 i likhet med AC72 bruker L-formede senterbord og T-formede ror for å løfte seg over vannoverflaten og oppnå opptil 47,2 knop (87,4&nbsp;km/t). Med denne kombinasjonen av vingeseil og hydrofoil blir det mulig å seile raskere enn vindhastigheten som sett da seilteamet ''Emirates Team New Zealand'' i 18. juli 2013 med en AC72-katamaran nådde 44,15 knop (81&nbsp;km/t) i 15,8 knop vind - 2,79 ganger mer.<ref>[https://www.nbcbayarea.com/news/local/Kiwis-Reach-Record-Speed-in-AC-72-Foot-Catamaran-216090101.html Kiwis Reach Record Speed in AC 72-Foot Catamaran]</ref>

Katamaranene og trimaranene kappet om å være raskest under seiling, men så langt er katamaranbåten ''Vestas Sailrocket 2'' fra Danmark den raskeste med to hastighetsrekorder, 65,45 knop (121,1&nbsp;km/t) på 500 meter den 24. november 2012<ref>{{Kilde www |url=http://www.sailrocket.com/node/672 |tittel=Blown Away... The 65 knot+ run (With video) |besøksdato=2018-12-26 |arkiv-dato=2016-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304182506/http://sailrocket.com/node/672 |url-status=død }}</ref> og 55,32 knop (102,45&nbsp;km/t) den 18. november 2012<ref>{{Kilde www |url=http://sailrocket.com/node/640 |tittel=New PB... and nautical mile record smashed! |besøksdato=2018-12-26 |arkiv-dato=2016-03-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160303225249/http://sailrocket.com/node/640 |url-status=død }}</ref> på en nautisk mil i Walvis Bay, Namibia.
<gallery mode="packed" heights="150px">
File:AC72 New Zealand Aotearoa San Francisco 01.jpg |Emirates Team New Zealand's AC72 ''Aotearoa'' i San Francisco Bukt
File:Catamaranedan.jpg |Enmannsbåt på det ene skroget under seil
File:Hobie Cat 16.jpg |Hobie Cat 16 katamaran 
File:F18 Worlds 2015 - 14-07-2015 (Kiel - Germany)-0187.jpg |Startlinjen i Kielbukten under F18-konkurransen i 2015
</gallery>